Hedres den som hedres bør
LO-kongressen ble avsluttet rett før frigjøringsdagen 8. mai. Noe av det siste den gjorde var å bevilge en halv million kroner til minnesmerke over den anti-fascistiske Osvald-gruppa.
stig.christensen@lomedia.no
Det var forbundsleder Hans Felix som begrunnet bevilgningene til et minnesmerke over sabotasjegruppa som sto i fremste rekke under krigen. Rett etterpå gikk Fagforbundets leder Jan Davidsen på talerstolen og klasket ytterligere en halv million i bordet.
Felix la ingenting imellom. Han fremhevet gruppas viktige innsats under krigen. Jan Davidsen sa ikke så mye, men en halv million kroner forteller sitt. Hva var det med disse Osvald-sabotørene som de fleste av oss har hørt svært lite om?
Osvald-gruppa var nesten alene om å utføre sabotasjeaksjoner de første tre krigsårene, ifølge Brennpunkt på NRK 23/3-2010. Gruppa sto for over 100 sabotasjeaksjoner, og ble den motstandsgruppa tyskerne jaktet mest på. Det var da heller ingen som mistet en større andel av sine medlemmer under krigen enn nettopp denne gruppa.
Flere av aksjonene førte høyst sannsynlig til at mange nordmenn ble spart for lidelser og overgrep. Et eksempel er sprengningen av Arbeidskontorets arkiver i Oslo, som gjorde det umulig å skrive ut et stort antall mennesker til tvangsarbeid for tyskerne. Sprengningen av Statspolitiets hovedkontor og det krigsviktige Per Kure-anlegget i Oslo er andre eksempler.
Østbanen og Vestbanen ble sprengt den 2. februar 1942, og Osvald-gruppa, som ble ledet av den tidligere frivillige til den spanske borgerkrigen, Asbjørn Sunde, hadde mange jernbanefolk på laget. Da Hans O. Felix la fram sin begrunnelse for å bevilge en halv million til et monument for Osvald-sabotørene og de falne fra NSB, anbefalte han sterkt en pamflett om Osvald-gruppa, som ble lagt ut på LO-kongressen. Den er skrevet av historikeren Lars Borgersrud som har brukt mange år på å få fram gruppas sentrale motstandsarbeid fra krigens dager.
Borgersrud skriver at det etter 22. juli 2011 er mer aktuelt enn noensinne å hedre de som gikk i spissen for å reise den aktive kampen mot rasismen og nazismen i 1940 – 45. Det var mange arbeidsfolk med i Osvaldgruppa. De fleste var ungdommer uten partipolitisk bakgrunn, men mange kom også fra ungkommunistene og AUF. Flere av lederne var kommunister og kom i et kontroversielt lys under den kalde krigen. Dermed har deres innsats konsekvent blitt nedvurdert, men nå er det altså mange som mener at deres aktive motstandslinje bør fram i lyset.
Komiteen for Det antifascistiske monumentet for Osvald-sabotørene og de falne fra NSB består av Hans Felix, leder EL og IT Forbundet, Rolf Jørgensen, leder Norsk Lokomotivmannsforbund, Mette Nord, nestleder Fagforbundet (nå statssekretær ved statsministerens kontor), Anders Skattkjær, nestleder Fellesforbundet, Espen Løken, administrasjonssjef i forbundet Industri Energi, Lars Johnsen, nestleder Norsk Transportarbeiderforbund, Jane Sethre, nestleder Norsk Jernbaneforbund, Øystein Aslaksen, tidligere leder Norsk Lokomotivmannsforbund, Terje Fjellum, leder avd. 850 Oslo Grafiske Forening, Roy Pedersen, leder LO i Oslo og Lars Borgersrud.
Komiteen mener at Osvaldgruppa bør hedres med et minnesmerke foran den bygningen på Jernbanetorvet i Oslo som ble sprengt av Osvald-gruppa som en protest mot tyskernes innsetting av Quisling som «ministerpresident» 1. februar 1942.
LO-kongressen bevilget 500 000 kroner, det samme gjorde Fagforbundet. Det trengs visstnok over to millioner for å få realisert prosjektet, så her er det ingen grunn til å nøle. Hermed er oppfordringen sendt videre til foreninger og forbund.