Sosial dumping – virker tiltakene?
Raden av tiltak i de to første handlingsplanene mot sosial dumping virker best i bransjer der tariffavtalen er allmenngjort.
For få uker siden lanserte regjeringen sin tredje handlingsplan mot sosial dumping, noe som ble møtt med umiddelbar skepsis fra arbeidsgiversiden; «Nok en gang varsles det nye reguleringer og inngrep uten at effekten av de forrige er evaluert og vurdert», uttalte Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO (ANB-NTB 7.5.13). På dette punktet tar han faktisk feil - handlingsplan 1 og 2 er evaluert. Evalueringen foregikk i 2010-11 og ble gjennomført av Fafo på oppdrag av Arbeidsdepartementet. I forbindelse med lanseringen av den nye tiltakspakken kan det derfor være nyttig med en kort oppsummering av noen av konklusjonene fra den forrige evalueringen. Regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping i 2006 og 2008 inneholdt til sam-men 19 punkter. Fafos evaluering omfattet de mest sentrale tiltakene, blant annet Arbeidstilsynets myndighetsinnsats og reaksjonsbruk, etableringen av servicesentre for utenlandske arbeidstakere, ordningen med id-kort i bygge- og anleggsnæringen og gjennomførte endringer i allmenngjøringsordningen.
Arbeidstilsynet har fått tilført betydelige nye ressurser og virkemidler i kjølvannet av handlingsplanene mot sosial dumping. Antallet tilsyn på sosial dumping har blitt trappet kraftig opp, og i evalueringen konkluderes det med at satsingen har blitt gjennomført med betydelig entusiasme. Selv om dette nybrottsarbeidet har gitt resultater og skapt stor oppmerksomhet, avdekket undersøkelsen også en viss frustrasjon blant tilsynsinspektørene. Målsettingene når det gjaldt antall tilsyn, var overoppfylt, men i noen tilfeller gikk kvantitet på bekostning av kvalitet – og da særlig med hensyn til oppfølging av kompliserte saker.
Id-kort i bygge- og anleggsnæringen hadde på evalueringstidspunktet fått stor utbredelse. Nesten en fjerdedel av id-kortene var utstedt til utenlandske statsborgere. Ordningen fikk definitivt ’stå-karakter’ av både bedriftsledere, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet selv. Kravet om id-kort gir et effektivt verktøy for å føre tilsyn på bygge- og anleggsplasser og har dermed en indirekte positiv effekt på HMS-forholdene i bransjen. Etter vår vurdering er det liten tvil om at ordningen har bidratt positivt til arbeidet mot sosial dumping i bygge- og anleggsnæringen.
Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere ble i evalueringen betegnet som en ubetinget suksess. Sentrene var svært godt besøkt, og et stort flertall i målgruppa kjente til tilbudet. Det så også ut til å være et velfungerende samarbeid mellom etatene som er involvert på sentrene (Skatteetaten, Arbeidstilsynet, UDI og politiet). NAV er ikke med på samarbeidet, og etter vår vurdering taler mye for at det ville være hensiktsmessig både for brukerne og sentrene at NAV var representert.
Allmenngjøring av tariffavtaler har blitt et svært sentralt virkemiddel mot sosial dumping, og flere av tiltakene i handlingsplanene har vært knyttet til å forbedre og forsterke allmenngjøringsordningen. Våre undersøkelser viste at de berørte bedriftene er gjennomgående positive til allmenngjøring, og at de i økende grad mente at myndighetene håndhevet forskriftene. Innføringen av informasjons- og påseplikt for bestillere/hovedleverandører fant vi at hadde hatt en forholdsvis liten, men dog positiv virkning. Når det gjaldt tillitsvalgtes innsynsrett var hovedinntrykket at innsynsretten blir brukt i situasjoner hvor tillitsvalgte har behov for det – men at det ligger et ubrukt potensial for tillitsvalgte her. Solidaransvar hadde hatt kort virketid på evalueringstidspunktet, men var godt kjent både blant tillitsvalgte og bedriftsledere. Det ble særlig framhevet at solidaransvar har en type preventiv effekt ved at det gir et incentiv til å holde orden i egne rekker og å sikre forholdene nedover i kontraktskjedene. Et sentralt – men komplisert – spørsmål er om allmenngjø-ringsforskriftene påvirker lønnsforholdene i målgruppene. Selv om det ble avdekket at en viss andel av de østeuropeiske arbeiderne fortsatt ikke fikk lønn i tråd med gjeldende regler, konkluderte vi med at situasjonen etter alt å dømme ville vært verre uten all-menngjorte tariffavtaler.
Evalueringens overordnede konklusjon var at tiltakene i de to første handlingsplanene har hatt en positiv virkning. Med grunnlag i et bredt knippe datakilder og undersøkelser slo vi fast at det er overveiende sannsynlig at problemene med sosial dumping i Norge ville vært større uten de iverksatte tiltakene. Men, et viktig forbehold var at dette gjaldt primært innen de allmenngjorte områdene – hvor både reguleringer og kontrolltiltak er kraftig skjerpet – og i langt mindre grad i bransjer som også har betydelig arbeidsinnvandring og tjenestemobilitet, men som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter. Selv om det i dag er allmenngjorte tariffavtaler i fire av bransjene som har rekruttert mye utenlandsk og østeuropeisk arbeidskraft, kan det innvendes at de eksisterende tiltakene mot sosial dumping så langt har hatt et begrenset nedslagsfelt når det gjelder lønnsdumping og lavlønnskonkurranse – på tross av at dette er kjerneelementer i fenomenet «sosial dumping». Spissformulert har vi per i dag to hovedformer for lønnsdumping i Norge: den som er ulovlig – og den som er lovlig. Ett sentralt punkt i handlingsplan 3 er «en mer velfungerende allmenngjøringsordning», blant annet når det gjelder dokumenta-sjonskravet, Tariffnemndas saksbehandling og vedtakenes gyldighetstid. Den stadige tilstrømmingen av arbeidskraft til Norge tyder på at det også i framtida vil være behov for dette virkemiddelet. Forutsetningen for at ordningen brukes vil imidlertid fortsatt avhenge av at det faktisk fremsettes krav om allmenngjøring – noe kun Fel-lesforbundet, EL & IT Forbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har gjort så langt.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad