JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sosial dumping – virker tiltakene?

Raden av tiltak i de to første handlingsplanene mot sosial dumping virker best i bransjer der tariffavtalen er allmenngjort.



31.05.2013
12:15
16.12.2013 22:58

For få uker siden lanserte regjeringen sin tredje handlingsplan mot sosial dumping, noe som ble møtt med umiddelbar skepsis fra arbeidsgiversiden; «Nok en gang varsles det nye reguleringer og inngrep uten at effekten av de forrige er evaluert og vurdert», uttalte Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO (ANB-NTB 7.5.13). På dette punktet tar han faktisk feil - handlingsplan 1 og 2 er evaluert. Evalueringen foregikk i 2010-11 og ble gjennomført av Fafo på oppdrag av Arbeidsdepartementet. I forbindelse med lanseringen av den nye tiltakspakken kan det derfor være nyttig med en kort oppsummering av noen av konklusjonene fra den forrige evalueringen. Regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping i 2006 og 2008 inneholdt til sam-men 19 punkter. Fafos evaluering omfattet de mest sentrale tiltakene, blant annet Arbeidstilsynets myndighetsinnsats og reaksjonsbruk, etableringen av servicesentre for utenlandske arbeidstakere, ordningen med id-kort i bygge- og anleggsnæringen og gjennomførte endringer i allmenngjøringsordningen.

Arbeidstilsynet har fått tilført betydelige nye ressurser og virkemidler i kjølvannet av handlingsplanene mot sosial dumping. Antallet tilsyn på sosial dumping har blitt trappet kraftig opp, og i evalueringen konkluderes det med at satsingen har blitt gjennomført med betydelig entusiasme. Selv om dette nybrottsarbeidet har gitt resultater og skapt stor oppmerksomhet, avdekket undersøkelsen også en viss frustrasjon blant tilsynsinspektørene. Målsettingene når det gjaldt antall tilsyn, var overoppfylt, men i noen tilfeller gikk kvantitet på bekostning av kvalitet – og da særlig med hensyn til oppfølging av kompliserte saker.

Id-kort i bygge- og anleggsnæringen hadde på evalueringstidspunktet fått stor utbredelse. Nesten en fjerdedel av id-kortene var utstedt til utenlandske statsborgere. Ordningen fikk definitivt ’stå-karakter’ av både bedriftsledere, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet selv. Kravet om id-kort gir et effektivt verktøy for å føre tilsyn på bygge- og anleggsplasser og har dermed en indirekte positiv effekt på HMS-forholdene i bransjen. Etter vår vurdering er det liten tvil om at ordningen har bidratt positivt til arbeidet mot sosial dumping i bygge- og anleggsnæringen.

Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere ble i evalueringen betegnet som en ubetinget suksess. Sentrene var svært godt besøkt, og et stort flertall i målgruppa kjente til tilbudet. Det så også ut til å være et velfungerende samarbeid mellom etatene som er involvert på sentrene (Skatteetaten, Arbeidstilsynet, UDI og politiet). NAV er ikke med på samarbeidet, og etter vår vurdering taler mye for at det ville være hensiktsmessig både for brukerne og sentrene at NAV var representert.

Allmenngjøring av tariffavtaler har blitt et svært sentralt virkemiddel mot sosial dumping, og flere av tiltakene i handlingsplanene har vært knyttet til å forbedre og forsterke allmenngjøringsordningen. Våre undersøkelser viste at de berørte bedriftene er gjennomgående positive til allmenngjøring, og at de i økende grad mente at myndighetene håndhevet forskriftene. Innføringen av informasjons- og påseplikt for bestillere/hovedleverandører fant vi at hadde hatt en forholdsvis liten, men dog positiv virkning. Når det gjaldt tillitsvalgtes innsynsrett var hovedinntrykket at innsynsretten blir brukt i situasjoner hvor tillitsvalgte har behov for det – men at det ligger et ubrukt potensial for tillitsvalgte her. Solidaransvar hadde hatt kort virketid på evalueringstidspunktet, men var godt kjent både blant tillitsvalgte og bedriftsledere. Det ble særlig framhevet at solidaransvar har en type preventiv effekt ved at det gir et incentiv til å holde orden i egne rekker og å sikre forholdene nedover i kontraktskjedene. Et sentralt – men komplisert – spørsmål er om allmenngjø-ringsforskriftene påvirker lønnsforholdene i målgruppene. Selv om det ble avdekket at en viss andel av de østeuropeiske arbeiderne fortsatt ikke fikk lønn i tråd med gjeldende regler, konkluderte vi med at situasjonen etter alt å dømme ville vært verre uten all-menngjorte tariffavtaler.

Evalueringens overordnede konklusjon var at tiltakene i de to første handlingsplanene har hatt en positiv virkning. Med grunnlag i et bredt knippe datakilder og undersøkelser slo vi fast at det er overveiende sannsynlig at problemene med sosial dumping i Norge ville vært større uten de iverksatte tiltakene. Men, et viktig forbehold var at dette gjaldt primært innen de allmenngjorte områdene – hvor både reguleringer og kontrolltiltak er kraftig skjerpet – og i langt mindre grad i bransjer som også har betydelig arbeidsinnvandring og tjenestemobilitet, men som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter. Selv om det i dag er allmenngjorte tariffavtaler i fire av bransjene som har rekruttert mye utenlandsk og østeuropeisk arbeidskraft, kan det innvendes at de eksisterende tiltakene mot sosial dumping så langt har hatt et begrenset nedslagsfelt når det gjelder lønnsdumping og lavlønnskonkurranse – på tross av at dette er kjerneelementer i fenomenet «sosial dumping». Spissformulert har vi per i dag to hovedformer for lønnsdumping i Norge: den som er ulovlig – og den som er lovlig. Ett sentralt punkt i handlingsplan 3 er «en mer velfungerende allmenngjøringsordning», blant annet når det gjelder dokumenta-sjonskravet, Tariffnemndas saksbehandling og vedtakenes gyldighetstid. Den stadige tilstrømmingen av arbeidskraft til Norge tyder på at det også i framtida vil være behov for dette virkemiddelet. Forutsetningen for at ordningen brukes vil imidlertid fortsatt avhenge av at det faktisk fremsettes krav om allmenngjøring – noe kun Fel-lesforbundet, EL & IT Forbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har gjort så langt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.05.2013
12:15
16.12.2013 22:58



Mest lest

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger


Flere saker