Store barrierer for sosialhjelpsmottakere
Elendig livskvalitet hos langtidsmottakere av sosialhjelp stiller større krav til samarbeid mellom Nav og helsevesenet.
Skal man redusere fattigdom i Norge må man finne løsninger for den situasjonen mange langtidsmottakere av sosialhjelp opplever. Sammensatte problemer krever koordinerte og flerfaglige løsninger, derfor kan et samarbeid på tvers av helsetjenester og NAV være hensiktsmessig og nødvendig. Dette er en av konklusjonene jeg har kommet til i et nytt doktorgradsarbeid om langtidsmottakere av sosialhjelp i Norge.
Når 44 prosent har kroniske smerter, 57 prosent har psykiske plager og livskvaliteten deres er betydelig lavere enn i den totale norske befolkningen, er det nødvendig at ulike profesjoner i offentlige tjenester samarbeider tett for å finne løsninger for denne gruppen.
Sosialhjelpsmottakerne har betydelig lavere livskvalitet enn pasienter med leddgikt og kreft. Ja, sosialhjelpsmottakerne som har psykiske plager, har lavere livskvalitet enn de fra den totale befolkningen med psykiske plager. Kroniske smerter, ensomhet og rusbruk er av betydning for den lave livskvaliteten. Mange langtidsmottakere av sosialhjelp har en følelse av håpløshet med tanke på framtiden.
Dette er funn som er gjort blant langtidsmottakere i 14 kommuner i Norge. Antakelig er andelen som opplever helseplager betydelig høyere fordi 225 langtidsmottakere ifølge sosialarbeiderne ikke kunne være med i studien på grunn av for omfattende rusproblematikk, at de var innlagt i psykiatriske institusjoner eller liknende.
24. april henviste NRK Dagsrevyen til en kronikk av Heidi Follett, vinneren av NRK ytrings kronikk-konkurranse. Hun innledet kronikken med å hevde at «som representant for NAV-systemet plukker jeg livet ditt fra hverandre, til jeg finner en måte å trykke deg igjennom kverna på».
Juryen sier i sin begrunnelse at «kronikken hennes er et oppgjør med hele den styringsideologien som ligger til grunn for måltallregimet i offentlig og halvoffentlig sektor», og hevder at Follett viser at denne filosofien har fått alvorlige konsekvenser. «Den ødelegger menneskene som jobber i systemet og bryter ned deres engasjement, ambisjoner og ønske om å gjøre noe godt i verden. Derfor kan de ikke lenger møte brukerne som mennesker. Det har blitt hverdagslig å grave i folks intimsfære, slurve med personvernet og behandle folk som nummer på en liste.» Follett, som er ansatt i en tiltaksbedrift, hevder at sosialhjelpsmottakerens valg latterliggjøres, og at de ansatte hevder at livsstilen deres er parodisk.
Når doktorgradsstudien min viser at nesten halvparten av langtidsmottakere har kroniske smerter og nærmere 60 prosent har psykiske plager, er det i beste fall mangel på kunnskap som ligger bak slike holdninger.
Ulykker og sykdom er oftere årsak til kroniske smerter hos sosialhjelpsmottakerne enn i befolkningen for øvrig. Sosialhjelpsmottakerne mottar sjeldnere fysioterapi som behandling for smertene enn totalbefolkningen. Sosialhjelpsmottakerne med kroniske smerter er eldre, er mer ensomme og flere har problemer med alkohol sammenlignet med de uten kroniske smerter.
Siw B. Nicolaisen reagerte i Dagbladet 25. mars 2013 på at «den gamle problemstillingen sykdom eller latskap fremdeles er et sårbart tema» når man diskuterer sosialhjelpsmottakere. Hun har vært ansatt i NAV-systemet og hevdet i sin kronikk at «psykiske problemer som angst og depresjoner» har blitt et stadig hyppigere problem de NAV-ansatte møter hos brukerne. Hun skrev om «Kjell, en stor og sterk mann med mange arbeidsår bak seg, som ikke var av typen som satt og tørket tårer under Tore på sporet». Han brast i gråt da han skulle beskrive sin situasjon hos NAV, og var tydelig preget av at det å måtte ta imot sosialhjelp var et personlig nederlag. Kjell beskrev en hverdag preget av unnvikelser, angst og depresjoner. På riktig dårlige dager orket han knapt å gå til postkassa, åpne brev eller ta telefonen.
Forskning bekrefter at NAV-ansatte møter mange som Kjell. Mens manglende sysselsetting og vanskelige sosiale forhold er store bekymringer for langtidsmottakerne, kan ubehandlede medisinske problemer, som kroniske smerter og psykiske plager bidra til deres manglende evne til å arbeide, deres grad av uførhet, samt deres behov for sosialhjelp.
Disse to kronikkene, skrevet av personer med kjennskap til NAV-systemet gjennom eget arbeid, underbygger etter min oppfatning konklusjonen i doktorgradsarbeidet om at det kanskje er på tide med mer samarbeid mellom NAV og helsevesenet. Her må «kloke hoder» jobbe sammen med langtidsmottakerne.
Doktorgradsarbeidet viste at en av tre sosialhjelpsmottakere har rusproblemer og at en tredjedel ikke har vært i arbeid i mer enn seks måneder. Allerede i 2005 rapporterte Helsetilsynet at mange rusmiddelmisbrukere ikke får de tjenestene de trenger, både med hensyn på fysisk og mental sykdom. De avdekket både dårlige holdninger og mangel på kunnskap. En studie blant helsepersonell om kunnskap og holdninger til opiat-avhengige pasienter med smerter, kunne tyde på at helsepersonell til en viss grad synes å tvile på pasientens troverdighet.
Bakgrunnen for NAV-reformen var å få flere i arbeid og færre på trygd. Antallet langtidsmottakere er redusert noe de siste årene på grunn av kvalifiseringsprogrammet, men det finnes fortsatt store utfordringer.
Langtidsmottakerne opplever en opphopning av fysiske, psykiske og sosiale helserelaterte problemer, og det kan være en utfordring for de offentlige tjenestene. Helsetjenesten er spesialisert til å håndtere fysiske og psykiske helseproblemer, mens NAV blant annet skal identifisere brukernes problemer knyttet til sosiale forhold og/eller arbeidsmarkedstiltak utfordringer. Hvis helsevesenet og NAV jobber sammen om denne oppgaven vil jeg tro at det blir lettere for alle tre parter.
Det er etablert noen spennende samarbeidsprosjekter mellom helsevesenet og NAV. «JobbResept», et samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus og NAV, er et prosjekt innenfor arbeid og psykisk helse der hovedmålet er å hjelpe unge voksne til reell arbeidstrening i ordinære bedrifter, parallelt med behandling. «Jobbmestrende oppfølging – Oslomodellen», er at annet prosjekt der personer med psykoselidelser kan få arbeidstrening og tett, individuell oppfølging. Det blir viktig å følge med på evalueringen av disse prosjektene.
I materielt rike samfunn bør oppmerksomheten i økende grad rettes mot en persons subjektive velvære, og samfunnet og politikken bør i større grad bli vurdert og «dømt» ut fra nivået av livskvalitet hos vanskeligstilte grupper som for eksempel langtidsmottakere av sosialhjelp. Dette kan være spesielt viktig i Norge hvor velferdsmodellen er basert på prinsippene om sosiale rettigheter, sosial solidaritet og sikkerhet for alle.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 10/2013)
Mest lest
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.
Privat
Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør
Bjørn Inge Bergestuen/Frp
Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Tormod Ytrehus