Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Noe av det mest overraskende er hvor lite oppsiktsvekkende forklaringene er. Finnene har holdt fast ved åpenbare selvfølgeligheter som at desto tidligere barn med spesielle utfordringer får hjelp, desto enklere er det å gi dem et godt tilbud. Derfor blir barn med lese- og skrivevansker fanget opp av kompetente førskolelærere allerede i barnehagen. Bruk av spesialundervisning sikrer at de svakeste elevene oppnår gode resultater. Og varm skolemat har vært en selvfølge siden 1948.

Et annet hovedpoeng er at finnene holder fast ved den kommunale enhetsskolen. Lærerplanen er lik over hele landet, men med lokale tilpasninger. Og det er læreren som styrer med stor grad av frihet. En femårig utdanning sikrer høy kompetanse og status. Samtidig bistår andre faggrupper læreren. Det er også verdt å merke seg at den finske skolen har modernisert seg med små skritt og holdt fast ved det som fungerer bra. «Mitt råd er å satse på skolereformer som vokser innenfra», sier rektor Fredrik Sundel. Nasjonale prøver eksisterer ikke, og betydningen av de internasjonale testene som finnene scorer så bra på, tas med stor grad av nøkternhet.

I Sverige har man på mange områder valgt en helt annen kurs. Et privatisert skolemarked som tillater utbytte, gir økt segregering og dårligere skoleresultat, mener professorer ved det Kungliga Vetenskapsakademien som har forsket på den svenske skolen. I den grad internasjonale tester har noen verdi, så er Sveriges resultater lite oppmuntrende og synkende. Det er også urovekkende at foreldrenes utdanningsnivå har større betydning for elevenes skoleresultat enn før.

Skole er et viktig tema i den pågående valgkampen. Det ser ut til å være bred enighet om å satse mer på skolen. Det åpenbare politiske skillet går her som på mange andre områder, mellom private eller offentlige løsninger. Vi ser også at i Høyre-styrte Oslo har man en blind tro på sentrale prøver, sentral målstyring og konkurranse mellom rektorene. Kan vi lære noe av våre naboland, så er det at høyresiden her har feil svar. Skal vi nærme oss den finske modellen trenger vi en fortsatt offentlig fellesskole hvor det er kompetente lærere som har frihet til bestemme og tilpasse undervisningen. Men vi må også ha barnehager med ressurser og plikt til å fange opp dem som trenger hjelp, slik at skolen står klar med tilbud fra første skoledag. Det vil være en god start for både den enkelte og samfunnet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2013)