Oppgjørene de siste årene har bare gitt minimale framskritt.

Partene i arbeidslivet har tatt grep de siste årene for bidra til at kvinnene skal ta igjen mennenes forsprang på lønnsstatistikken. Så også i år. I de fleste store forhandlingsområdene er det kvinner og lavtlønte, ofte to sider av samme sak, som kommer best ut.

Før årets oppgjør hadde kvinnelige arbeidstakere likevel i gjennomsnitt bare 86,5 prosent - opp fra 85,3 fra 2011 - av det deres mannlige motparter hadde i lønn. Det viser den siste rapporten Teknisk beregningsutvalg publiserte mandag. Ifølge bakgrunnstallene er etterslepet enda større for de med høy utdanning.

– Kvinner er i flertall på høyere utdanning. Vi kan ikke fortsette med å premiere de lavt, og samtidig klage over rekrutteringsmangelen i velferdsyrkene, sier leder Anders Folkestad i Unio til NTB.

– Les også: Saksøker staten

For de med utdanning på høyskole- og universitetsnivå til og med fire år, fikk kvinner i fjor en andel på 80,6 prosent av mennenes gjennomsnittslønn. Blant de med enda lengre utdannelse var kvinnenes gjennomsnittslønn 81,1 prosent av mennenes.

I løpet av de ti siste årene har det bare vært minimal bevegelse - henholdsvis opp 0,4 og ned 1,2 prosentpoeng - i dette forholdet.

Folkestad påpeker at kvinner har høy deltakelse i nettopp de høyest utdannede arbeidstakergruppene. Han mener fordelingen i framtidige oppgjør må vris i retning kvinnedominerte yrker og grupper med høy utdanning.

– Når det er 75 prosent kvinner i for eksempel helse- eller kommunesektoren, hjelper det ikke og omfordele pengene mellom kvinner og menn, lønnen vil bli like lav. Det må friske penger til, sier Folkestad.

– Les også: Kan sette ned renta

Mens lønnsveksten i fjor var på 4 prosent for arbeidslivet som helhet, kommer den etter alle solemerker til å ligge et godt stykke ned på 3-tallet i år. Det er klart etter at de store forhandlingsområdene har rapportert inn sine tall.

– Det er ganske vanlig at mellomoppgjørene gir mindre av seg enn hovedoppgjørene, sier utvalgets leder Ådne Cappelen til NTB.

Tallene som er rapportert inn så langt, er lønnsveksten gitt i de sentrale forhandlingene. Derfor knytter det seg stor usikkerhet til hvor mye som blir gitt lokalt i virksomhetene og dermed hvor stor den endelige lønnsveksten blir.

Likevel synes tendensene å stemme godt overens med prognosene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett. De peker alle på at lønnsveksten kommer til å ligge mellom 3,5 og 3,8 prosent etter at sentralbanken nedjusterte sin prognose fra 4 til 3,5 prosent under det siste rentemøtet. (ANB-NTB)