Det anbefaler utrederne som i fjor sommer fikk i oppdrag å vurdere ulike alternativer for det bomberammede regjeringskvartalet.

Arkitektfirmaene Metier AS, OPAK AS og LPO har vurdert 40 alternativer. 29 av dem er sortert ut, og torsdag overleverte selskapene sin utredning til fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap).

Av de elleve alternativene som er med i utredningen, er fem gjenstand for en fullstendig analyse, og utrederne kommer altså med én konkret anbefaling.

– Les også: Dyrt å sikre mot terror

I tillegg til alle de praktiske funksjonene som skal rommes i et regjeringskvartal, har det vært stilt absolutte krav til sikkerheten: Det skal være minst 20-40 meter til veier med allmenn trafikk, og det skal ikke være fysisk kontakt mellom noen av regjeringsbygningene og andre bygninger.

Nettopp disse kravene setter John Hestnes pris på. Han elder støttegruppen for dem som ble rammet av bomben i regjeringskvartalet.

– Akersgata og Møllergata blir åpnet, men likevel er det ingen bygninger som ligger inntil vei på gateplan. Da er det ingen som kan kjøre inntil, som det var før i tida. Det var det jeg likte best med dette spennende forslaget, sier Hestnes til NRK.

– Les også: Bom-stengt!

Den anbefalte løsningen skisserer et stort og sammenhengende parkområde fra Høyesterett og nordover. Den såkalte G-blokka, regjeringsparken og Lindealleen foreslås bevart, mens Høyblokka, Y-blokka, R4 og S-blokka skal rives hvis dette forslaget velges.

Utrederne anslår at det ville koste 400 millioner kroner mer å bevare Høyblokka og ytterligere 250 millioner å beholde Y-blokka. Da er det også tatt hensyn til at det er billigere å drifte nye og energieffektive bygg.

Det samlede investeringsanslaget for utbyggingen er på 6 milliarder kroner fram til 2034.

Bevare og utvide

Lederen for utredningen, Svein Olaussen, legger til at det er mulig å bevare Høyblokka innenfor anbefalingen som er gitt. Det nye forslaget gjør det også mulig å ivareta kunst og bygningselementer med stor bevaringsverdi, ifølge arkitektene.

En eventuell bevaring av de to mest kjente byggene vil gjøre parkområdet mindre sammenhengende og vil gjøre Deichmanske bibliotek mindre synlig.

Det ble torsdag ikke gitt noe konkret svar på hvor høyt det skal bygges i det nye regjeringskvartalet.

De fleste byråkratene skal heretter jobbe i åpent landskap, og den anbefalte løsningen gjør det også mulig å bygge ut ved fremtidig behov. Det nye regjeringskvartalet skal nemlig huse regjeringen og sentraladministrasjonen i 100 år etter at første byggetrinn er ferdig.

Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) ga torsdag ingen signaler om hvorvidt hun og regjeringen vil velge utredernes anbefalte alternativ. Neste steg i prosessen er kvalitetssikring, og Aasrud understreker at grundige prosedyrer vil bli fulgt i den videre prosessen.

Hun har tidligere antydet at en endelig avgjørelse kan tas rundt jul, men sier heisekranene neppe vil være klare til å sette i gang med å bygge før om fem til sju år. Selv om eventuelle rivningsarbeider muligens kan starte før, synes byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo at ventetiden virker lang.

– Les også: Håper på fortgang

– Det er viktig både for byen og folket at regjeringen lander på et alternativ så snart som mulig. Gjør de det, er det grunnlag for å stille spørsmål om tidsrammen for byggestarten burde kortes ned, sier Røsland (H).

Regjeringen vil bruke statlig reguleringskontroll i prosessen, men forsikrer at samarbeidet med Oslo kommune vil bli nært. (ANB-NTB)

Fakta om regjeringskvartalet:

– Regjeringskvartalet, som strekker seg over flere gater og ti ulike adresser i Oslo, har vært i statens eie i mer enn 200 år.

– Den eldste bygningen i kvartalet er Møllergata 19 fra 1866.

– Departementsbygningene ble vernevurdert i 2010 og behandlet som en del av landevernprosessen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets eiendommer.

– Terrorangrepet 22. juli 2011 førte til betydelige skader på flere av bygningene. Kontorene til omtrent 1.800 ansatte ble ubrukelige, og Statsministerens kontor, seks departementer og deler av Departementets servicesenter måtte få nye midlertidige lokaler.

– Konseptvalgsutvalget (KVU) ble utnevnt i juli i fjor og fikk i oppdrag å se på ulike alternativer for gjenreisning av regjeringskvartalet. Utrederne har vurdert reparasjon, riving, bygging av nytt og om det skal inkorporeres andre eksisterende bygg i området.

– Regjeringen har besluttet at departementene skal ligge samlet og i tilknytning til dagens regjeringskvartal for å øke sikkerheten og gi færre stengte gater i byen.

– Konseptvalgsutredningen skal kvalitetssikres (KS1) i et samarbeid mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Finansdepartementet.

– Den politiske beslutningen om valg av konsept for nytt regjeringskvartal tas når KS1 er klar.

– Deretter skal blant annet kostnadsoverslag og detaljer på plass i et forprosjekt. Forprosjektet skal kvalitetssikres (KS2) før saken legges fram for Stortinget, som gjør et vedtak om budsjettmidler.

(Kilde: regjeringen.no) (ANB-NTB)