Tyske tegn i tiden
Tilstanden i arbeidslivet er et resultat av styrkeforholdet mellom partene. I Europas viktigste økonomi er forholdet sterkt forrykket.
eline.lonna@lomedia.no
Det etablerte systemet med jevnlige tarifforhandlinger for hele bransjer er viktig for arbeidslivet i store deler av Europa. Nå viser arbeidsgiverne i Europas politiske og økonomiske stormakt, Tyskland, klare tegn til at de er kommet i en styrkeposisjon der de kan si farvel til konsensusen – og heller bare kjøre på. Flere store arbeidsgivere har den siste tiden gitt klar beskjed om at det ikke lenger blir noen kollektive forhandlinger. Målet om lavere lønninger og mer fleksibilitet kan lettere oppnås på andre måter, og om nødvendig er arbeidsgiverne forberedt på konflikt. Tyske Amazon og varehusgiganten Karstadt er eksempler på aktiv fagforeningsknusing og varsler om lønnsdiktat. For arbeiderne i for eksempel Karstadt er arbeidsgivernes nye kurs et svik. Under tidligere omstruktureringer sa ansatte fra seg både ferie og innarbeidede bonuser. Nå kommer takken for samarbeidet: ingen kollektive forhandlinger. Hvorfor gjør arbeidsgiverne dette? Svaret er enkelt: fordi de kan.
Utviklingen av det tyske arbeidsmarkedet er ingen liten sak, det gjelder veldig mange arbeidstakere og gir ringvirkninger over hele Europa. To uker etter at stortingsvalget er unnagjort i Norge, skal også tyskerne gå til urnene. Alt peker mot at den sittende konservative regjeringen til Angela Merkel får tillit, og at dagens kurs opprettholdes.
Erosjonen av det organiserte arbeidsmarkedet har pågått over lang tid i Tyskland, og skjøt fart etter innføringen av en rekke omfattende reformer for et drøyt tiår siden. De såkalte Hartz IV-lovene har sørget for at det finnes en hærskare av underbetalte, midlertidig ansatte tilgjengelig for arbeidsgiverne. Disse er stort sett ikke organisert, ei heller dekket av kollektive tariffavtaler. De tradisjonelt godt organiserte bransjene er under press, både utflagging, arbeidsinnvandring og liberalisering har ført til at de er på retur sammenliknet med vekstbransjer som er tarifftomme rom. Kravet fra fagforeningene om en statlig vedtatt (knapt levelig) minstelønn er ikke et krav formulert ut fra en offensiv, sterk posisjon – tvert om.
For det tyske samfunnet er resultatet av det nye arbeidslivet at kløften mellom fattige og rike blir videre i stor fart, og at klassebakgrunn er mer bestemmende for ens framtidige jobb- og utdanningsmuligheter enn i noe annet europeisk land av en viss størrelse.
For oss som snart skal velge kurs for arbeidslivspolitikken her hjemme de neste fire åra, er det nyttig å studere utviklingen i Tyskland. De klare tegnene på at det klassiske trepartssamarbeidet brekkes opp når styrkeforholdet er tilstrekkelig forrykket, er verdt å merke seg – selv om Norge har en lang vei å gå før vi nærmer oss tyske forhold. Løsarbeidersamfunnets logiske konsekvens er at arbeidere underbyr hverandre, drevet av frykt for å bli utkonkurrert. Kall det gjerne skremselspropaganda – men den tyske erfaringen med et arbeidsliv i oppløsning, der makten er forskjøvet ensidig i arbeidsgivers favør, bør ikke forbigås i stillhet. Vern om dagens arbeidsmiljølov, med fast arbeid og stillingsvern som regelen, kan synes som en liten og ganske kjedelig sak. Men følgene av at arbeidsmiljøloven gnages opp med trinnvise liberaliseringer er store, og fører oss i retning et samfunn med større forskjeller og mindre solidaritet.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen