JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tyske tegn i tiden

Tilstanden i arbeidslivet er et resultat av styrkeforholdet mellom partene. I Europas viktigste økonomi er forholdet sterkt forrykket.



12.08.2013
12:28
16.12.2013 23:27

eline.lonna@lomedia.no

Det etablerte systemet med jevnlige tarifforhandlinger for hele bransjer er viktig for arbeidslivet i store deler av Europa. Nå viser arbeidsgiverne i Europas politiske og økonomiske stormakt, Tyskland, klare tegn til at de er kommet i en styrkeposisjon der de kan si farvel til konsensusen – og heller bare kjøre på. Flere store arbeidsgivere har den siste tiden gitt klar beskjed om at det ikke lenger blir noen kollektive forhandlinger. Målet om lavere lønninger og mer fleksibilitet kan lettere oppnås på andre måter, og om nødvendig er arbeidsgiverne forberedt på konflikt. Tyske Amazon og varehusgiganten Karstadt er eksempler på aktiv fagforeningsknusing og varsler om lønnsdiktat. For arbeiderne i for eksempel Karstadt er arbeidsgivernes nye kurs et svik. Under tidligere omstruktureringer sa ansatte fra seg både ferie og innarbeidede bonuser. Nå kommer takken for samarbeidet: ingen kollektive forhandlinger. Hvorfor gjør arbeidsgiverne dette? Svaret er enkelt: fordi de kan.

Utviklingen av det tyske arbeidsmarkedet er ingen liten sak, det gjelder veldig mange arbeidstakere og gir ringvirkninger over hele Europa. To uker etter at stortingsvalget er unnagjort i Norge, skal også tyskerne gå til urnene. Alt peker mot at den sittende konservative regjeringen til Angela Merkel får tillit, og at dagens kurs opprettholdes.

Erosjonen av det organiserte arbeidsmarkedet har pågått over lang tid i Tyskland, og skjøt fart etter innføringen av en rekke omfattende reformer for et drøyt tiår siden. De såkalte Hartz IV-lovene har sørget for at det finnes en hærskare av underbetalte, midlertidig ansatte tilgjengelig for arbeidsgiverne. Disse er stort sett ikke organisert, ei heller dekket av kollektive tariffavtaler. De tradisjonelt godt organiserte bransjene er under press, både utflagging, arbeidsinnvandring og liberalisering har ført til at de er på retur sammenliknet med vekstbransjer som er tarifftomme rom. Kravet fra fagforeningene om en statlig vedtatt (knapt levelig) minstelønn er ikke et krav formulert ut fra en offensiv, sterk posisjon – tvert om.

For det tyske samfunnet er resultatet av det nye arbeidslivet at kløften mellom fattige og rike blir videre i stor fart, og at klassebakgrunn er mer bestemmende for ens framtidige jobb- og utdanningsmuligheter enn i noe annet europeisk land av en viss størrelse.

For oss som snart skal velge kurs for arbeidslivspolitikken her hjemme de neste fire åra, er det nyttig å studere utviklingen i Tyskland. De klare tegnene på at det klassiske trepartssamarbeidet brekkes opp når styrkeforholdet er tilstrekkelig forrykket, er verdt å merke seg – selv om Norge har en lang vei å gå før vi nærmer oss tyske forhold. Løsarbeidersamfunnets logiske konsekvens er at arbeidere underbyr hverandre, drevet av frykt for å bli utkonkurrert. Kall det gjerne skremselspropaganda – men den tyske erfaringen med et arbeidsliv i oppløsning, der makten er forskjøvet ensidig i arbeidsgivers favør, bør ikke forbigås i stillhet. Vern om dagens arbeidsmiljølov, med fast arbeid og stillingsvern som regelen, kan synes som en liten og ganske kjedelig sak. Men følgene av at arbeidsmiljøloven gnages opp med trinnvise liberaliseringer er store, og fører oss i retning et samfunn med større forskjeller og mindre solidaritet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.08.2013
12:28
16.12.2013 23:27



Mest lest

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten