JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lær av Finlands heltidskultur

I norsk eldreomsorg jobber 70 prosent av de ansatte deltid. I Finland utgjør de deltidsansatte 10 prosent. Hva kan vi lære av finnene?



16.08.2013
13:58
16.12.2013 23:30

Jeg har forsket på deltid, uønsket deltid og heltid i ti år. Det første prosjektet ble utlyst av tariffpartene i kommunal sektor i 2003. Prosjektet gjorde noen viktige erfaringer. Først og fremst at virkemidler finnes, men det krever mot å ta dem i bruk. Dernest at uønsket deltid er en konsekvens av dårlig organisert arbeid, mye takket være en arbeidstidsforkortelse i 1987. Reduksjonen på 2,5 timer per uke ble tatt ut som en ekstra fri helg. Fra å arbeide tre av seks helger gikk en over til å arbeide to av seks. Det betød at hver turnus trengte en ny person for å «gå opp». Grovt sett kan vi si at antallet sysselsatte doblet seg over natten. Den tredje erfaringen var at uønsket deltid ikke er noe enkelt definert fenomen. Ofte er arbeidsmengde som ønsket, men det er den avtalefestede arbeidstiden som er for lav: Det gir utrygghet med hensyn til inntekt og mulighet til eksempelvis å få lån. Etter hvert har det også demret hvordan det brukes forskjellige definisjoner, samtidig som både arbeidsgiver og de undersysselsatte selv stiller forskjellige betingelser til hvordan og når det skal arbeides mer.

I løpet av disse årene, har uønsket deltid beveget seg til toppen av den politiske agendaen. Mye er gjort og prøvd, likevel har ikke antallet beveget seg i riktig retning. I «Perspektivmeldingen 2013» beregner Statistisk sentralbyrå omfanget til 121 000.

Men nå loves modigere tiltak: I Stortingsproposisjon nr. 87 endres Arbeidsmiljøloven. En ansatt skal kunne kreve sin faktiske arbeidsmengde de siste tolv måneder som avtalefestet. På den måten vil en stor usikkerhet løftes fra den enkeltes skuldre. Likevel trenger vi en mer helhetlig organisering. Et nytt begrep er på vei til overflaten, nemlig heltidskultur.

Hva er så heltidskultur? Mia Vabø (forsker ved NOVA) m. fl. gjennomførte i 2006 en undersøkelse blant 5000 fagorganiserte pleie- og omsorgsarbeidere i de fem nordiske landene. I denne studien, som het Nordcare, så hun ikke bare at Norge utmerket seg med å ha flere små stillinger enn de andre nordiske landene, men også at «misnøyen i arbeidet» fulgte de små stillingene. Situasjonen var motsatt i Finland, der 90 prosent jobbet heltid. I NOU 2012: 15 Politikk for likestilling ser vi at 70 prosent av de ansatte i den norske eldreomsorgen arbeider deltid.

Til tross for at eldreomsorgen i begge land er kvinnedominert arbeid, så har Finland etablert en heltidskultur. I Norge har vi en deltidskultur, og det begrunnes som nødvendig fordi deltid ivaretar hensynet til å få barn og ha familie. Likevel blir finske kvinner like gamle og får like mange barn som de norske.

I finske studier fremheves det at de har en arbeidskultur, hvor kvinner og menn er likestilte. Faktisk har de litt flere kvinner enn menn i arbeidsstyrken. I 93 prosent av samlevende par jobber begge heltid. Både kvinner og menn har lavt sykefravær, under 5 prosent. I Norge derimot har kvinner et fravær som siden 70-tallet har eskalert til 70 prosent høyere enn menns. Det som gjør Finland ekstra interessant, er kombinasjonen av kvinners høye yrkesdeltakelse, lave fravær og de finske barnas gode skoleresultater, hvor de finske elvene scorer i en «klasse for seg» (Pisa 2009). Vi vet også at alle finske barn får et varmt, gratis skolemåltid hver dag, slik har det vært siden 1948. I dette jubileumsåret for norske kvinners stemmerett kan vi merke oss at finske kvinner som de første i Norden fikk stemmerett i 1906. Er det noe å lære av Finland, for et land som er vant til å se på seg selv som et av de beste på kvinner og arbeid?

Denne våren har jeg vært på Erasmus-utveksling til Finland, diskutert med forskere som kjenner finsk arbeidsliv og lest forskning publisert på engelsk. Historisk sett startet begge – Finland og Norge – som fattige land etter annen verdenskrig. I Finland satset man på arbeid og utdanning. Selv fremhever de at det verken historisk, kulturelt eller sosialt var mulig å tenke seg annet enn at kvinnene måtte delta på linje med mennene. I dag sees dette blant annet i en arbeidslovgivning som er preget av en annen ånd enn den norske.

I Finland har alle som arbeider i helsesektoren minst 3,5 års fagutdanning. I Norge utføres en tredjedel av årsverkene i eldreomsorgen av ufaglærte. I Finland arbeides det tredelt skift, det vil si natt, kveld og dag i samme turnus. I Norge er det mer vanlig å ha todelt, særlig i eldreomsorgen, med egne nattevakter og pleiere som bare jobber dag og kveld. Arbeidsuken i Finland er 37 t/u for alle. I Norge er den 35,5 t/u med noe reduksjon for de som også jobber natt. I begge land er grunnturnusen basert på arbeid hver tredje helg. I Finland skal hver syvende dag være en fridag, i Norge skal søndag etter en arbeidssøndag være fri. I praksis imidlertid jobbes det i Finland oftere helg: 1:2 og 2:3. Dette er mulig og lovlig innenfor gjeldende lovverk. Norske sykepleiere har avtalefestet at kun 1:3 skal være en arbeidshelg. I praksis er en helg lørdag og søndag, selv om loven strengt tatt bare regulerer søndagsarbeidet. Mens faglærte og ufaglærte i virkeligheten jobber oftere, kanskje 1:2 helger.

I Finland er det langt bedre betaling for ubekvemt arbeid enn i Norge. Kveldsvakt har 15 prosent tillegg, normal lørdag 20 prosent til kl. 18.00, etter det 100 prosent. Nattskiftet gir 30 prosent, og søndag og «Bank Holidays» gir 100 prosent. Akkurat når det gjelder tillegg er det altså store forskjeller, hvor søndag i Norge bare har 20 prosent tillegg.

I Finland vil ekstra arbeid i uken gi ekstra fri, mens ekstra søndagsarbeid gir ekstra betaling. Det betyr at en ekstra søndagsvakt kan gi full betaling og en fridag i uken, eller dobbelt betaling. I Norge er det en erfaring at noen av Bank Holidays, de såkalte «røde» dagene som 1. mai, første juledag og første påskedag, er dager som blir tatt først fordi de har 133 prosent tillegg. Når betalingen er god nok, klarer familiene å tilpasse seg arbeid på disse dagene. I Finland brukes dette prinsippet i større grad, og det kan sies at i heltidskulturen i Finland, så har det ubekvemme arbeidet en annen og høyere status. Arbeidslivsforskning på området viser at de ansatte er fornøyd med sin arbeidstid og mengde, men at det er intensiteten i arbeidet som vekker bekymring.

Heltidskulturen kombinerer derfor faglært og forutsigbart arbeid, en god og kvalitetsmessig trygg skole, varmt skolemåltid, en tradisjon hvor alle kvinner jobber, også i de øvre lag av samfunnet, en infrastruktur hvor eksempelvis døgnåpne-ukeåpne barnehager er tilgjengelig. Samtidig er det fremdeles en uformell kultur for å hjelpe til med barna i skiftgående familier. Fulltidsarbeidet har status. I Finland heter det ikke «Folkets hus», men «Arbeiderens hus». Det er tankevekkende.

Hva kan vi lære? Heltidskultur bygger på et knippe av mekanismer hvor antakelig kompleksiteten og evnen til å holde fast ved noen grunnverdier, arbeid og utdanning, er nøkkelen. Samtidig er det viktig å notere seg at deltid nødvendigvis ikke fremmer fertilitet, sannsynligvis er det motsatt: At fast, godt organisert heltidsarbeid både er helse- og fruktbarhetsfremmende.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 12/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.08.2013
13:58
16.12.2013 23:30



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Håvard Sæbø

Her trappes vekterstreiken opp


Flere saker