JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lær av Finlands heltidskultur

I norsk eldreomsorg jobber 70 prosent av de ansatte deltid. I Finland utgjør de deltidsansatte 10 prosent. Hva kan vi lære av finnene?



16.08.2013
13:58
16.12.2013 23:30

Jeg har forsket på deltid, uønsket deltid og heltid i ti år. Det første prosjektet ble utlyst av tariffpartene i kommunal sektor i 2003. Prosjektet gjorde noen viktige erfaringer. Først og fremst at virkemidler finnes, men det krever mot å ta dem i bruk. Dernest at uønsket deltid er en konsekvens av dårlig organisert arbeid, mye takket være en arbeidstidsforkortelse i 1987. Reduksjonen på 2,5 timer per uke ble tatt ut som en ekstra fri helg. Fra å arbeide tre av seks helger gikk en over til å arbeide to av seks. Det betød at hver turnus trengte en ny person for å «gå opp». Grovt sett kan vi si at antallet sysselsatte doblet seg over natten. Den tredje erfaringen var at uønsket deltid ikke er noe enkelt definert fenomen. Ofte er arbeidsmengde som ønsket, men det er den avtalefestede arbeidstiden som er for lav: Det gir utrygghet med hensyn til inntekt og mulighet til eksempelvis å få lån. Etter hvert har det også demret hvordan det brukes forskjellige definisjoner, samtidig som både arbeidsgiver og de undersysselsatte selv stiller forskjellige betingelser til hvordan og når det skal arbeides mer.

I løpet av disse årene, har uønsket deltid beveget seg til toppen av den politiske agendaen. Mye er gjort og prøvd, likevel har ikke antallet beveget seg i riktig retning. I «Perspektivmeldingen 2013» beregner Statistisk sentralbyrå omfanget til 121 000.

Men nå loves modigere tiltak: I Stortingsproposisjon nr. 87 endres Arbeidsmiljøloven. En ansatt skal kunne kreve sin faktiske arbeidsmengde de siste tolv måneder som avtalefestet. På den måten vil en stor usikkerhet løftes fra den enkeltes skuldre. Likevel trenger vi en mer helhetlig organisering. Et nytt begrep er på vei til overflaten, nemlig heltidskultur.

Hva er så heltidskultur? Mia Vabø (forsker ved NOVA) m. fl. gjennomførte i 2006 en undersøkelse blant 5000 fagorganiserte pleie- og omsorgsarbeidere i de fem nordiske landene. I denne studien, som het Nordcare, så hun ikke bare at Norge utmerket seg med å ha flere små stillinger enn de andre nordiske landene, men også at «misnøyen i arbeidet» fulgte de små stillingene. Situasjonen var motsatt i Finland, der 90 prosent jobbet heltid. I NOU 2012: 15 Politikk for likestilling ser vi at 70 prosent av de ansatte i den norske eldreomsorgen arbeider deltid.

Til tross for at eldreomsorgen i begge land er kvinnedominert arbeid, så har Finland etablert en heltidskultur. I Norge har vi en deltidskultur, og det begrunnes som nødvendig fordi deltid ivaretar hensynet til å få barn og ha familie. Likevel blir finske kvinner like gamle og får like mange barn som de norske.

I finske studier fremheves det at de har en arbeidskultur, hvor kvinner og menn er likestilte. Faktisk har de litt flere kvinner enn menn i arbeidsstyrken. I 93 prosent av samlevende par jobber begge heltid. Både kvinner og menn har lavt sykefravær, under 5 prosent. I Norge derimot har kvinner et fravær som siden 70-tallet har eskalert til 70 prosent høyere enn menns. Det som gjør Finland ekstra interessant, er kombinasjonen av kvinners høye yrkesdeltakelse, lave fravær og de finske barnas gode skoleresultater, hvor de finske elvene scorer i en «klasse for seg» (Pisa 2009). Vi vet også at alle finske barn får et varmt, gratis skolemåltid hver dag, slik har det vært siden 1948. I dette jubileumsåret for norske kvinners stemmerett kan vi merke oss at finske kvinner som de første i Norden fikk stemmerett i 1906. Er det noe å lære av Finland, for et land som er vant til å se på seg selv som et av de beste på kvinner og arbeid?

Denne våren har jeg vært på Erasmus-utveksling til Finland, diskutert med forskere som kjenner finsk arbeidsliv og lest forskning publisert på engelsk. Historisk sett startet begge – Finland og Norge – som fattige land etter annen verdenskrig. I Finland satset man på arbeid og utdanning. Selv fremhever de at det verken historisk, kulturelt eller sosialt var mulig å tenke seg annet enn at kvinnene måtte delta på linje med mennene. I dag sees dette blant annet i en arbeidslovgivning som er preget av en annen ånd enn den norske.

I Finland har alle som arbeider i helsesektoren minst 3,5 års fagutdanning. I Norge utføres en tredjedel av årsverkene i eldreomsorgen av ufaglærte. I Finland arbeides det tredelt skift, det vil si natt, kveld og dag i samme turnus. I Norge er det mer vanlig å ha todelt, særlig i eldreomsorgen, med egne nattevakter og pleiere som bare jobber dag og kveld. Arbeidsuken i Finland er 37 t/u for alle. I Norge er den 35,5 t/u med noe reduksjon for de som også jobber natt. I begge land er grunnturnusen basert på arbeid hver tredje helg. I Finland skal hver syvende dag være en fridag, i Norge skal søndag etter en arbeidssøndag være fri. I praksis imidlertid jobbes det i Finland oftere helg: 1:2 og 2:3. Dette er mulig og lovlig innenfor gjeldende lovverk. Norske sykepleiere har avtalefestet at kun 1:3 skal være en arbeidshelg. I praksis er en helg lørdag og søndag, selv om loven strengt tatt bare regulerer søndagsarbeidet. Mens faglærte og ufaglærte i virkeligheten jobber oftere, kanskje 1:2 helger.

I Finland er det langt bedre betaling for ubekvemt arbeid enn i Norge. Kveldsvakt har 15 prosent tillegg, normal lørdag 20 prosent til kl. 18.00, etter det 100 prosent. Nattskiftet gir 30 prosent, og søndag og «Bank Holidays» gir 100 prosent. Akkurat når det gjelder tillegg er det altså store forskjeller, hvor søndag i Norge bare har 20 prosent tillegg.

I Finland vil ekstra arbeid i uken gi ekstra fri, mens ekstra søndagsarbeid gir ekstra betaling. Det betyr at en ekstra søndagsvakt kan gi full betaling og en fridag i uken, eller dobbelt betaling. I Norge er det en erfaring at noen av Bank Holidays, de såkalte «røde» dagene som 1. mai, første juledag og første påskedag, er dager som blir tatt først fordi de har 133 prosent tillegg. Når betalingen er god nok, klarer familiene å tilpasse seg arbeid på disse dagene. I Finland brukes dette prinsippet i større grad, og det kan sies at i heltidskulturen i Finland, så har det ubekvemme arbeidet en annen og høyere status. Arbeidslivsforskning på området viser at de ansatte er fornøyd med sin arbeidstid og mengde, men at det er intensiteten i arbeidet som vekker bekymring.

Heltidskulturen kombinerer derfor faglært og forutsigbart arbeid, en god og kvalitetsmessig trygg skole, varmt skolemåltid, en tradisjon hvor alle kvinner jobber, også i de øvre lag av samfunnet, en infrastruktur hvor eksempelvis døgnåpne-ukeåpne barnehager er tilgjengelig. Samtidig er det fremdeles en uformell kultur for å hjelpe til med barna i skiftgående familier. Fulltidsarbeidet har status. I Finland heter det ikke «Folkets hus», men «Arbeiderens hus». Det er tankevekkende.

Hva kan vi lære? Heltidskultur bygger på et knippe av mekanismer hvor antakelig kompleksiteten og evnen til å holde fast ved noen grunnverdier, arbeid og utdanning, er nøkkelen. Samtidig er det viktig å notere seg at deltid nødvendigvis ikke fremmer fertilitet, sannsynligvis er det motsatt: At fast, godt organisert heltidsarbeid både er helse- og fruktbarhetsfremmende.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 12/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.08.2013
13:58
16.12.2013 23:30



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser


Flere saker