JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lær av Finlands heltidskultur

I norsk eldreomsorg jobber 70 prosent av de ansatte deltid. I Finland utgjør de deltidsansatte 10 prosent. Hva kan vi lære av finnene?



16.08.2013
13:58
16.12.2013 23:30

Jeg har forsket på deltid, uønsket deltid og heltid i ti år. Det første prosjektet ble utlyst av tariffpartene i kommunal sektor i 2003. Prosjektet gjorde noen viktige erfaringer. Først og fremst at virkemidler finnes, men det krever mot å ta dem i bruk. Dernest at uønsket deltid er en konsekvens av dårlig organisert arbeid, mye takket være en arbeidstidsforkortelse i 1987. Reduksjonen på 2,5 timer per uke ble tatt ut som en ekstra fri helg. Fra å arbeide tre av seks helger gikk en over til å arbeide to av seks. Det betød at hver turnus trengte en ny person for å «gå opp». Grovt sett kan vi si at antallet sysselsatte doblet seg over natten. Den tredje erfaringen var at uønsket deltid ikke er noe enkelt definert fenomen. Ofte er arbeidsmengde som ønsket, men det er den avtalefestede arbeidstiden som er for lav: Det gir utrygghet med hensyn til inntekt og mulighet til eksempelvis å få lån. Etter hvert har det også demret hvordan det brukes forskjellige definisjoner, samtidig som både arbeidsgiver og de undersysselsatte selv stiller forskjellige betingelser til hvordan og når det skal arbeides mer.

I løpet av disse årene, har uønsket deltid beveget seg til toppen av den politiske agendaen. Mye er gjort og prøvd, likevel har ikke antallet beveget seg i riktig retning. I «Perspektivmeldingen 2013» beregner Statistisk sentralbyrå omfanget til 121 000.

Men nå loves modigere tiltak: I Stortingsproposisjon nr. 87 endres Arbeidsmiljøloven. En ansatt skal kunne kreve sin faktiske arbeidsmengde de siste tolv måneder som avtalefestet. På den måten vil en stor usikkerhet løftes fra den enkeltes skuldre. Likevel trenger vi en mer helhetlig organisering. Et nytt begrep er på vei til overflaten, nemlig heltidskultur.

Hva er så heltidskultur? Mia Vabø (forsker ved NOVA) m. fl. gjennomførte i 2006 en undersøkelse blant 5000 fagorganiserte pleie- og omsorgsarbeidere i de fem nordiske landene. I denne studien, som het Nordcare, så hun ikke bare at Norge utmerket seg med å ha flere små stillinger enn de andre nordiske landene, men også at «misnøyen i arbeidet» fulgte de små stillingene. Situasjonen var motsatt i Finland, der 90 prosent jobbet heltid. I NOU 2012: 15 Politikk for likestilling ser vi at 70 prosent av de ansatte i den norske eldreomsorgen arbeider deltid.

Til tross for at eldreomsorgen i begge land er kvinnedominert arbeid, så har Finland etablert en heltidskultur. I Norge har vi en deltidskultur, og det begrunnes som nødvendig fordi deltid ivaretar hensynet til å få barn og ha familie. Likevel blir finske kvinner like gamle og får like mange barn som de norske.

I finske studier fremheves det at de har en arbeidskultur, hvor kvinner og menn er likestilte. Faktisk har de litt flere kvinner enn menn i arbeidsstyrken. I 93 prosent av samlevende par jobber begge heltid. Både kvinner og menn har lavt sykefravær, under 5 prosent. I Norge derimot har kvinner et fravær som siden 70-tallet har eskalert til 70 prosent høyere enn menns. Det som gjør Finland ekstra interessant, er kombinasjonen av kvinners høye yrkesdeltakelse, lave fravær og de finske barnas gode skoleresultater, hvor de finske elvene scorer i en «klasse for seg» (Pisa 2009). Vi vet også at alle finske barn får et varmt, gratis skolemåltid hver dag, slik har det vært siden 1948. I dette jubileumsåret for norske kvinners stemmerett kan vi merke oss at finske kvinner som de første i Norden fikk stemmerett i 1906. Er det noe å lære av Finland, for et land som er vant til å se på seg selv som et av de beste på kvinner og arbeid?

Denne våren har jeg vært på Erasmus-utveksling til Finland, diskutert med forskere som kjenner finsk arbeidsliv og lest forskning publisert på engelsk. Historisk sett startet begge – Finland og Norge – som fattige land etter annen verdenskrig. I Finland satset man på arbeid og utdanning. Selv fremhever de at det verken historisk, kulturelt eller sosialt var mulig å tenke seg annet enn at kvinnene måtte delta på linje med mennene. I dag sees dette blant annet i en arbeidslovgivning som er preget av en annen ånd enn den norske.

I Finland har alle som arbeider i helsesektoren minst 3,5 års fagutdanning. I Norge utføres en tredjedel av årsverkene i eldreomsorgen av ufaglærte. I Finland arbeides det tredelt skift, det vil si natt, kveld og dag i samme turnus. I Norge er det mer vanlig å ha todelt, særlig i eldreomsorgen, med egne nattevakter og pleiere som bare jobber dag og kveld. Arbeidsuken i Finland er 37 t/u for alle. I Norge er den 35,5 t/u med noe reduksjon for de som også jobber natt. I begge land er grunnturnusen basert på arbeid hver tredje helg. I Finland skal hver syvende dag være en fridag, i Norge skal søndag etter en arbeidssøndag være fri. I praksis imidlertid jobbes det i Finland oftere helg: 1:2 og 2:3. Dette er mulig og lovlig innenfor gjeldende lovverk. Norske sykepleiere har avtalefestet at kun 1:3 skal være en arbeidshelg. I praksis er en helg lørdag og søndag, selv om loven strengt tatt bare regulerer søndagsarbeidet. Mens faglærte og ufaglærte i virkeligheten jobber oftere, kanskje 1:2 helger.

I Finland er det langt bedre betaling for ubekvemt arbeid enn i Norge. Kveldsvakt har 15 prosent tillegg, normal lørdag 20 prosent til kl. 18.00, etter det 100 prosent. Nattskiftet gir 30 prosent, og søndag og «Bank Holidays» gir 100 prosent. Akkurat når det gjelder tillegg er det altså store forskjeller, hvor søndag i Norge bare har 20 prosent tillegg.

I Finland vil ekstra arbeid i uken gi ekstra fri, mens ekstra søndagsarbeid gir ekstra betaling. Det betyr at en ekstra søndagsvakt kan gi full betaling og en fridag i uken, eller dobbelt betaling. I Norge er det en erfaring at noen av Bank Holidays, de såkalte «røde» dagene som 1. mai, første juledag og første påskedag, er dager som blir tatt først fordi de har 133 prosent tillegg. Når betalingen er god nok, klarer familiene å tilpasse seg arbeid på disse dagene. I Finland brukes dette prinsippet i større grad, og det kan sies at i heltidskulturen i Finland, så har det ubekvemme arbeidet en annen og høyere status. Arbeidslivsforskning på området viser at de ansatte er fornøyd med sin arbeidstid og mengde, men at det er intensiteten i arbeidet som vekker bekymring.

Heltidskulturen kombinerer derfor faglært og forutsigbart arbeid, en god og kvalitetsmessig trygg skole, varmt skolemåltid, en tradisjon hvor alle kvinner jobber, også i de øvre lag av samfunnet, en infrastruktur hvor eksempelvis døgnåpne-ukeåpne barnehager er tilgjengelig. Samtidig er det fremdeles en uformell kultur for å hjelpe til med barna i skiftgående familier. Fulltidsarbeidet har status. I Finland heter det ikke «Folkets hus», men «Arbeiderens hus». Det er tankevekkende.

Hva kan vi lære? Heltidskultur bygger på et knippe av mekanismer hvor antakelig kompleksiteten og evnen til å holde fast ved noen grunnverdier, arbeid og utdanning, er nøkkelen. Samtidig er det viktig å notere seg at deltid nødvendigvis ikke fremmer fertilitet, sannsynligvis er det motsatt: At fast, godt organisert heltidsarbeid både er helse- og fruktbarhetsfremmende.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 12/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.08.2013
13:58
16.12.2013 23:30



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa om å være fattig i Norge: – Vi må se på lønningene til folk

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Først to år etter, er yrkesskaden til Yngve godkjent av Nav

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør ble bøtelagt for mobilbruk, men nektet å betale. Nå har han vunnet i retten

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Leif Martin Kirknes

LOs tre mektigste krever at Støre endrer loven

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

Kommentar

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Erna vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering»

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

Anders Hauge-Eltvik

Kulturstreiken for rettferdig pensjon trappes opp. Se oversikten her


Flere saker