Skolevalget vil vise vei
Nærmere 200.000 elever i den videregående skolen her i landet, får mulighet til å delta i årets skolevalg.
Mye tyder på at elevene har beveget seg fra fløypartiene og mot de to store partiene de siste årene.
– Skolevalget er en god pekepinn på hvordan det kommer til å gå i selve valget. De siste årene har det vist seg at skolevalget har vist hvilken vei vinden blåser. Derfor sitter både politikere og mediene og venter i spenning på resultatene av skolevalget, sier Julie Ane Ødegaard, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på valg og stemmegivning, spesielt blant unge.
– Ikke bestemt deg for hva du skal stemme? Ta vår velgerhjelp her!
Skolevalget holdes ved 423 videregående skoler rundt om i landet i dagene 2. - 3. september. Noen skoler kan holdet valget en uke tidligere dersom det passer bedre med andre oppgaver. Resultatet legges ut av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste klokken 20 tirsdag 3. september.
Det er holdt skolevalg gjennom mange tiår her i landet, men fra 1989 kom det inn i fastere former og fikk større oppmerksomhet som et varsel om hvordan stortings- og kommunevalgene ville gå.
Tradisjonelt har fløypartiene på begge sider - særlig SV og Frp - gjort det best i skolevalg. Men det kan tyde på at også ungdommen nå slutter mer opp om de store partiene - Høyre og Arbeiderpartiet. Den tendensen gjorde seg gjeldende ved valget i 2011.
– Les også: Størst – igjen!
– De unge har gjerne stemt mer på fløypartier og småpartier enn det som blir resultatet ved valgene. Denne gang er vi særlig spente på hvordan Miljøpartiet De Grønne kommer til å gjøre det. Gjør de det godt i skolevalget, kan det være en indikasjon på at de også gjør det godt i stortingsvalget. Men det er ikke nødvendigvis slik at et mindre parti som slår seg opp i skolevalget, vil gjøre det like godt i valget, sier Ødegaard.
At småpartiene har større gjennomslag i skolevalg, kan blant annet henge sammen med organiseringen på skolene. Der det arrangeres skoledebatter får alle partiene like mye taletid, i motsetning til den plassen de får i valgkampen.
– I 2011 var det ikke skoledebatter, og da mente de små partiene at de ikke fikk like gode muligheter til å profilere seg overfor de unge, sier hun.
– Les også: Beskylder Jens for folkemord
Friske debatter har tradisjonelt vært en del av skolevalg. For to år siden ble debattene droppet etter terroren 22. juli. I stedet ble det holdt valgtorg på skolene. Der kunne partiene møte opp og snakke med elevene og svare på spørsmål. Valgtorgene kunne også være bemannet med elever som selv gikk på skolen og hadde valgt seg sitt parti.
Også i år har svært mange skoler valgt å organisere opptakten til skolevalget med valgtorg. I enkelte fylker, som Hedmark og Telemark, har de aller fleste skolene valgt denne formen. Dette har ført til protester fra en del ungdomspolitikere, mens andre foretrekker denne formen.
– Valgtorgene har fungert godt. De ga ungdommen mulighet til å stille spørsmål og snakke med politikerne. De har gjort politikken mer relevant for ungdommen, sier Ødegaard.
– Les også: Ikke mer enige på Stortinget
Skolevalget skal vekke interessen og engasjementet for politikk blant ungdommen, lære dem om den demokratiske prosessen og få dem til å stemme. Tallene for valgoppslutningen viser likevel at andelen unge som stemmer har gått ned i forhold til i 1989. Skolene kan gjøre mer for å engasjere elevene, mener Ødegaard.
– Skolevalget er en del av en pakke der også undervisningen inngår. Forskningen viser at lærerne underviser på samme måte enten det er valg eller ikke. Det går an å gjøre mer både fra skolen og politikernes side. De må svare på spørsmål om hvorfor de unge skal ta seg bryet med å stemme, slik at skolevalget ikke bare begrenser seg til å legge en lapp i en boks, sier hun. (ANB-NTB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer