JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tøffe tak for Obama på hjemmebane

Statsminister Jens Stoltenberg og partene i norsk arbeidsliv har nok å stri med om dagen. Det har sannelig Barack Obama, presidenten i USA, også.

nina.hanssen@lomedia.no

Obama har en visjon om en verden uten atomvåpen, men har fortsatt tropper i Irak og Afghanistan. Snart kommer han til Norge for å ta imot årets Nobel fredspris.

Samtidig gjør 30.000 nye amerikanske soldater seg reiseklare for en ny arbeidsøkt i Afghanistan.

Det er en politiker med gode intensjoner som har overtatt makten i USA. Men etter å ha tilbrakt to uker i Obamas Amerika, et land med over 300 millioner innbyggere, og sett på nært hold hva presidenten har av utfordringer på hjemmebane, er jeg glad for at jeg ikke er president i USA. Eller kona hans for den saks skyld.

11.9 billioner i gjeld

USAs statsgjeld er nå på svimlende 11,9 billioner amerikanske dollar. Mye av gjelda har han arvet fra sin forgjenger George W. Bush, men Obama-administrasjonen har også brukt penger i massive stimuleringsprogrammer for å redde økonomien fra kollaps.

Men er dette nok for å få fart på økonomien?

Dette opptar mange amerikanske velgerne nå. De er mest spente på om Obama klarer å rette opp den skakk-kjørte økonomien.

Det haster nå å få orden på økonomien og skape arbeidsplasser, før en hel generasjon ungdommer blir dratt ned i dragsuget etter finanskrisen.

Siden starten av lavkonjunkturperioden i desember 2007, har antall arbeidsledige økt med 8,2 millioner. Krisen i arbeidsmarkedet er enorm.

10.2 prosent arbeidsledige

Ifølge Bureau of Labor Statistics (BLS) steg ledigheten i oktober fra 9,8 prosent til 10,2 prosent. Det er høyeste ledighet siden 1983. Flere er også blitt hjemløse.

Den offisielle arbeidsledigheten er nå før jul på 26 millioner arbeidsledige. Men ledighetstallene er trolig dobbelt så høye som de offisielle. Dette bekymrer amerikansk fagbevegelse. Den begynner nå å bli utålmodig.

Den amerikanske arbeiderbevegelsen jobbet veldig hardt for å få Obama valgt i fjor. Nå er det snart gått ett år siden valgseieren, men fortsatt er bare 12,4 prosent av amerikanske arbeidstakere fagorganiserte.

Enkelte arbeidsgivere, som Wal-Mart, bruker masse penger for å slåss mot at arbeiderne organiserer seg.

Fagbevegelsen presser nå Obama for at han skal få på plass Employee Free Choice Act - som vil bety at folk kan organisere seg på sin arbeidsplass uten arbeidsgivers innblanding. Det vil også bety at ansatte har rett til en skikkelig arbeidskontrakt.

I dag er det arbeidsgiver som bestemmer tidspunktet for etablering av fagforening. Samtidig bruker de tiden fram til etablering til å leie inn eksterne konsulenter som skal motarbeide fagforeningsetableringen.

Utålmodig fagbevegelse

Den største av dem, The American Federation of Labor and Congress of Industrial Organizations (AFL-CIO) har nylig gått i bresjen sammen med flere partnere for å få president Obama til å skape arbeidsplasser som støtter familier og lokalsamfunn.

AFL-CIOs president Richard Trumka var denne uka på besøk i Det Hvite Hus (3.desember) for å presentere AFL-CIOs fempunkts plan for å fart på sysselsettingen.

Trumka mener det ikke bare er et økonomisk spørsmål, men også et moralsk ansvar og forventer at Obama-administrasjonen lytter til arbeidstakerorganisasjonene fremfor å komme med flere redningspakker til de på Wall Street.

Sosial dumping

Mange gir opp å melde seg som arbeidssøkere og tar heller svarte oppdrag eller tar en deltidsjobb.

Minstelønnen i USA er i dag 7,25 dollar per time, så en ufaglært person med deltidsjobb har problemer med å klare seg. Da kan du i alle fall glemme å sende dine barn på de beste skolene der prisene er skyhøye.

En annen utfordring på det amerikanske arbeidsmarkedet nå er at mange innvandrere opplever sosial dumping med lave lønninger og dårlige arbeidsvilkår.

Blant annet er det mange som ikke får betalt overtid eller andre grunnleggende rettigheter som helsetjeneste.

Dette er også med å undergrave hele arbeidsstokken, mener fagbevegelsen. De har forventninger om at noe skjer også på disse områdene.

Ingen svangerskapspermisjon og sykelønn

I tillegg har AFL-CIO jobbet mye for å få lovfestede rettigheter ved sykdom.

USA er det eneste industrialiserte land i verden som ikke har lovfestet rett til betalt fødselspermisjon. Nå som kvinnene utgjør over halvparten av arbeidsstokken, vil det komme et sterkere krav om dette. De har heller ingen nasjonal sykelønnsordning.

Blir du eller noen i familien syk og må holde deg hjemme, trekkes du i lønn. Det er opp til hver enkelt arbeidsgiver å tilby en sykelønnsordning. Slik er det også med betalt svangerskapspermisjon.

Noen store selskap som Google velger å gi sine ansatte dette, men blant de små bedriftene er det få som punger ut for sykdom eller svangerskapspermisjon.

Spesielt har dette vært et problem for mange arbeidstakere nå mens svineinfluensaen(H1N1) har herjet. Mange mennesker føler seg tvunget til å gå på jobb, og har smittet både kolleger og gjester.

En av de som Obama ofte søker råd hos er John Podesta i Center for American Progress. Da jeg møtte ham, hadde han tro på at Obama ville ta tak i utfordringene i arbeidslivet. Og at han kanskje ville hente inspirasjon fra den nordiske velferdsmodellen.

Gode krefter

En av dem som jobber med å få satt dette på den politiske dagsorden i Washington er Racha Choudhry. Den tidligere likestillingsansvarlige i AFL-CIO er i dag lobbyist og driver kampanjen www.paidsickdays.org

Da jeg møtte henne, hadde hun klart å få 115 av de 435 representantene i Representantenes hus til å underskrive at de vil behandle et lovforslag om sykelønn, men hun sa at hun trenger minst 150 for at dette skal tas opp til avstemning.

Foreløpig har ingen republikanere vært positive.

Obamas visjon om å forene amerikanerne og bedre samarbeidet mellom demokrater og republikanere, har ennå ikke blitt en realitet. I behandlingen av den mye omtalte helsereformen har det vært harde fronter mellom demokratene og republikanerne. Men det er alltids håp, for å bruke Obamas eget slagord.

Kongressen har allerede gitt sin støtte til forslaget om å lage en egen offentlig helseforsikringsordning og som vil påby alle store firmaer å gi helseforsikring til sine ansatte. Nylig stemte også Senatet med 60 mot 39 stemmer for å åpne for full debatt om helsereformforslaget.

Nyttårstalen

Forhåpentligvis kan Barack Obama i sin nyttårstale i tillegg til å fortelle om Irak og Afghanistan, fredsprisen fra Oslo og klimatoppmøte i København, også slå fast at helsereformen er vedtatt og at nå blir det full fokus på å skape gode trygge arbeidsplasser som gjelder.

Annonse
Annonse