JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Minstelønna for høy

Minstelønna til de utenlandske arbeiderne er for høy, og tariffavtalens tillegg skulle aldri vært vedtatt, mener de ni verftene som har gått til sak mot Tariffnemnda og vedtaket om allmenngjøring. I dag startet rettssaken i Oslo tingrett.



07.12.2009
20:44
16.12.2013 12:05

Saken dreier seg i korthet om følgende: ni verft påstår at Tariffnemndas vedtak om å allmenngjøre en rekke bestemmelser i Verkstedoverenskomsten er ugyldig.

Saksøkernes argumenter var ikke nye, men denne gang ble de kledd i finjuss, med fersk EØS-rett og direktiver som bakteppe. Litt overraskende var det imidlertid at saksøkerne glatt vekk innrømmet at de faktisk har betalt de utenlandske arbeidstakerne lavere lønn enn minstelønna som ble vedtatt av Tariffnemnda 6. oktober i fjor. Uten at de er villige til å kalle det sosial dumping.

– Verst med alle de tilleggene!

– Minstelønna er ikke det økonomisk viktigste for verftene. Forskjellen mellom det de faktisk betalte og de vedtatte minstelønnssatsene er ikke så ille. Men det verste er alle de tilleggene, sa NHOs prosessfullmektige Kurt Weltzien under saksøkernes innledningsforedrag i dag.

Han siktet til lønnstillegg for overtid, skift, utgifter til reise, kost, losji og arbeidstøy som er regulert gjennom allmenngjøringsforskriften for utenlandske arbeidere ved verftene. Også Verkstedoverenskomstens bestemmelse for arbeidstid (37,5 timer) hadde verftseierne, NHO og Norsk Industri ikke sans for. De mente at det hadde holdt med Arbeidsmiljølovens bestemmelser, både for ukentlig arbeidstid og gjennomsnittlig beregning av den.

Weltziens utsagn om at "forskjellen ikke er så ille" ble litt vanskelig å forstå ettersom han bare noen minutter senere understreket at "selv mindre lønnsforskjeller kan gi store utslag for verftene med tanke på kontrakter i en hard internasjonal konkurranse".

– Tariffnemnda gikk for langt

Saksøkernes hovedargumenter lød slik:

– Tariffnemnda har gått altfor langt i hvilke vilkår den lovfestet for arbeiderne.

– Minstelønnsnivået er for høyt.

– Verkstedoverenskomstens tillegg skulle ikke blitt vedtatt. De er ikke dekket av EU-direktivet. Eventuelle tillegg skulle i så fall begrenset seg til norsk arbeidsmiljølov, ikke tariffbestemmelser.

– Allmenngjøringslovens dokumentasjonskrav som viser at det faktisk foregår sosial dumping ved verftene, ble ikke oppfylt.

– Tilsier de faktiske forhold ved verftene en allmenngjøring av norske lønns- og arbeidsvilkår (snakk om forholdsmessighet)?

– Fellesforbundets og LOs framlagte dokumentasjon var for gammel.

– Nemnda begikk saksbehandlingsfeil da den ikke ga verftene mulighet til å undersøke påstanden om at underleverandørene betalte sine arbeidere for dårlig.

– Den norske allmenngjøringsloven bygger dels på et hensyn som strider mot EØS-avtalen, dels på et lovlig ett.

– Tariffnemnda, og dermed den norske staten, har bevisbyrden. Den må påvise at allmenngjøringsvedtaket faktisk forfølger et lovlig hensyn (sosial beskyttelse av utsendte, utenlandske arbeidere) og ikke et skjult forsøk på å forfølge et ulovlig hensyn (konkurransevridning som er forbudt etter EØS-avtalens fire friheter).

– Tariffnemnda burde gjort en kvalitativ vurdering om ikke det hadde vært nok med lavere lønnssatser, og om det ikke hadde holdt med å følge norsk arbeidsmiljølov, sa Weltziens advokatkollega Nils-Ola Widme.

Historisk "reise"

Rettssaken startet som en "vandring" tilbake i historien, med Brundtland III-regjeringens definisjon av "begrepet sosial dumping" i 1991/92. Den fortsatte med vedtak av den norske allmenngjøringsloven i 1993 og gjennomgang av den, EU-utvidelsen østover fra 1. mai 2004, det første allmenngjøringsvedtaket for sju petroleumsanlegg i oktober samme året, og endte med tolkning av EØS-avtalen, EUs utstasjoneringsdirektiv og forholdsvis ferske EØS-domsavsigelser.

Hva er sosial dumping?

Weltziens retoriske utgangsspørsmål: hva er sosial dumping - og hva kan defineres som lønn?

– Sosial dumping høres ikke hyggelig ut. Alle er imot det, men ingen kan definere det. Sosial dumping er et politisk begrep, ikke et juridisk begrep, slo han fast.

Uakseptabelt lave - men hva er det?

I denne sammenheng trakk han fram Brundtland III-regjeringens definisjon fra 1991/92, nemlig "vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår" og Stoltenberg II-regjeringens definisjon fra 2005/06 i revidert nasjonalbudsjett "uakseptabelt lave lønns- og arbeidsvilkår".

Han tolket utsagnene dithen at "Staten aksepterer faktisk lønns- og arbeidsvilkår som er lavere enn tarifflønn så lenge de ikke er uakseptabelt lave". Poenget hans var å vise at grensen til sosial dumping ikke går ved Verkstedoverenskomstens minstelønnssatser. Tariffnemnda og staten kunne lagt seg på lavere satser - uten at dette vil kunne kalles sosial dumping, mente advokaten.

– Trenger ikke likeverdige vilkår

Weltzien dro så fram allmenngjøringsforskriftens formulering om at "utenlandske arbeidere skal ha likeverdige vilkår med norske arbeidere".

– De bor, lever og skatter i sine hjemland. De har ikke behov for likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i forhold til de norske. Det er viktig å holde sosial dumping og likeverdige vilkår fra hverandre, sa NHO-advokaten.

– Utgjør de andre tarifftilleggene ekstra lønn for arbeidsinnvandrerne? Her er det viktig å se på lønnsnivået i hjemlandet, mente Kurt Weltzien og viste til Eurostats lønnstall for Bulgaria - som et eksempel: 112 euro i måneden, rundt 1.000 kroner, i midten av 2008.

Bransjevise forskjeller

Verftenes prosessfullmektige hadde laget en oversikt over Tariffnemndas ulike vedtak og viste til forskjellene i innholdet. Mens allmenngjøringsforskriften for verftene tar med minstelønna på 126 kroner timen, de fleste tarifftilleggene samt den tariffbaserte arbeidstiden på 37,5 timer i uken, har forskriften for byggfagene ikke med tariffens regulering for arbeidstid (følger arbeidsmiljlølovens 40 timer), for skiftarbeid og overnattingstillegg.

Også det ferske allmenngjøringsvedtaket for grønn sektor (gjelder fra årsskiftet) ble brukt i advokatens argumentasjon. 96 kroner timen for 18-åringer som jobber i tre måneder som innhøstingshjelp. Vedtaket har ikke andre reguleringer enn tariffavtalens minstelønnssatser samt tillegg for helge- og helligdagsarbeid og turnustillegget for røktere og avløsere.

Helt i orden med 96 kroner?

– Her er det helt i orden at arbeidsinnvandrere tjener 96 kroner i timen, uten tillegg, mens det skal være noe helt annet i en annen bransje (verftsbransjen), poengterte han.

Kurt Weltzien "glemte" imidlertid å nevne at Tariffnemnda vedtok at laveste timelønn for fagutdannede arbeidere i grønn sektor skal være drøye 123 kroner, tre kroner mindre enn den for verftsarbeiderne...

Hva er lønn - og hva er ikke det?

Weltziens advokatkollega Nils-Ola Widme tok seg av EU-regelverk og domsavsigelser, og definisjonen av hva som må forstås som lønn - etter verftenes, Norsk Industris og NHO oppfatning.

– EØS-reglene om fri flyt av tjeneste sier ikke noe om nivået på beskyttelsen av utsendte arbeidstakere. Selve vedtaket om allmenngjøring er i tråd med EU-regelverket. Det er ikke der problemet ligger. Men det er altså nivået, understreket han.

Ikke beskyttelse mot konkurranse

– Alt som er vedtatt i allmenngjøringsforskriften må ses på som restriksjoner på EØS-avtalen. Spørsmålet er hva som er legitimt, og hva som ikke er det, sa Widme.

Sosial beskyttelse er det, mente han, men ikke beskyttelse mot konkurranse:

– Beskyttelse mot konkurranse kan ikke være det førende hensynet for da ville det vært i strid med EØS-lovgivning, slo Widme fast og gikk så inn på EUs utsendingsdirektiv og dets "harde kjerne" for minstevilkår som må være sikret for utsendte arbeidere.

– Ingen rettspraksis om lønnsbunn

– EU sier ingenting om innholdet i disse rettighetene. Fastsettelsen av nivået på minstelønn er ikke avklart i foreliggende rettspraksis, sa NHO-advokaten.

– En regulering av lønn kan ikke blindt overlates til partene i arbeidslivet, mente Widme før han gikk inn på hva som, etter saksøkernes oppfatning, måtte oppfattes som lønn. Til det brukte han nettopp partenes tariffavtale - Verkstedoverenskomsten.

– Vi må finne svaret i VO. Er lønn timelønna, eller inkludert alle tillegg som for overtid, reise, kost og losji, spurte han.

– Overenskomsten skiller klart mellom timelønn og tilleggene. Tilleggene ligger utenfor EU-direktivets harde kjerne for minstevilkår, påsto Nils-Ola Widme.

– De tilleggene som gis utover arbeidsmiljølovens bestemmelser kan ikke påberopes i en allmenngjøring, konkluderte NHO-advokaten.

– Det er satt av ni rettsdager til saken, med fredag 18. desember som mulig reservedag. I morgen fortsetter saksøkernes innledningsforedrag før de saksøkte slipper til onsdag og torsdag. Fredag 11. desember begynner etter tidsplanen vitneforklaringene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.12.2009
20:44
16.12.2013 12:05



Mest lest

Ida Bing

Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Jordbærbonde fikk 250.000 kroner i gebyr. Nå legger han ned produksjonen

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

Yngvil Mortensen

Alenemamma Linn (32) føler Nav ikke tror henne: – Jeg har aldri følt meg dårligere

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

Nina Hanssen

Som fengselsleder kjempet Knut Bjarkeid for de aller sykeste innsatte. Her gir han politikere et siste spark

Colourbox

Hotell-tilsette gjekk på tips-tap: Arbeidsgivarar kan ta delar av pengane, slår tingretten fast

Norsk Sykepleierforbund mener at koronasituasjonen gir en ekstra grunn for å gi sykepleierne et lønnsløft.

Norsk Sykepleierforbund mener at koronasituasjonen gir en ekstra grunn for å gi sykepleierne et lønnsløft.

Ole Martin Wold

Mekler nå: Overhengende fare for enda en sykepleierstreik

Leder i Unio Stat, Guro Lind, (foran) vurderer å avslutte samarbeidet med LO og YS i statsoppgjøret. Leder i LO Stat, Egil André Aas (i bakgrunnen) mener det har vært et godt samarbeid mellom de tre hovedorganisasjonene i statssektoren.

Leder i Unio Stat, Guro Lind, (foran) vurderer å avslutte samarbeidet med LO og YS i statsoppgjøret. Leder i LO Stat, Egil André Aas (i bakgrunnen) mener det har vært et godt samarbeid mellom de tre hovedorganisasjonene i statssektoren.

Ole Palmstrøm

Unio vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS i staten

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

Ole Palmstrøm

Ansatte har tapt mange tusen på at arbeidsgiver permitterte dem på kort varsel. Nå er reglene presisert

Senterpartiet holder sitt landsmøte denne helgen, her ved partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Senterpartiet holder sitt landsmøte denne helgen, her ved partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Jan-Erik Østlie

Sju saker kan splitte Sp-landsmøtet i helga. Her er lista

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Mimsy Møller

Fagforening mener ansatte på Oslos sykehjem utsettes for forfølgelse: – Blir ikke trodd på at du er syk

Kommentar:

Håvard Sæbø

«120.000 yrkesaktive medlemmer vil bli påvirket av en slik endring», skriver Jørn Eggum

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Uføretrygdede kan ha fått flere tusen kroner for lite fra Nav

– Hvis KS gir mer til Unio enn til de andre, må hele lønnsoppgjøret i kommunesektoren tas på nytt. Derfor tror jeg det er veldig lite sannsynlig at Unio får mer, sier Steinar Holden.

– Hvis KS gir mer til Unio enn til de andre, må hele lønnsoppgjøret i kommunesektoren tas på nytt. Derfor tror jeg det er veldig lite sannsynlig at Unio får mer, sier Steinar Holden.

Martin Guttormsen Slørdal

Eksperter tror ikke Unio får mer, for da må hele oppgjøret starte på nytt

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Nanna Aanes Wolden

Regjeringen stopper streiken i Oslo kommune

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

Kathrine Geard

Petter kjører buss på heltid, uten fast arbeidstid eller rute: – Det eneste jeg vet er at jeg har fri lørdag og søndag

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Eivind Olai Kristiansen

De rødgrønne vil la Vy kjøre tog i Oslo-området

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

Ylva Seiff Berge

Slik har Jan Bøhler påvirket Senterpartiet etter overgangen fra Ap

Jan-Erik Østlie

Fellesforbundets leder ut mot Sp-vedtak: – Gjør valgkampen vanskelig, sier Eggum

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

Svein Tofteng

Rekordhøy støtte til EØS-avtalen, viser ny måling

DELT: Soverom, hjemmekontor og gamingstasjon. Petter Dreiers skrivebord rommer ikke bare arbeids-PCen, men også hans private Playstation. Det at skillet mellom arbeid og fritid viskes ut er egentlig det største problemet med hjemmekontor, sier LO-medarbeideren.

DELT: Soverom, hjemmekontor og gamingstasjon. Petter Dreiers skrivebord rommer ikke bare arbeids-PCen, men også hans private Playstation. Det at skillet mellom arbeid og fritid viskes ut er egentlig det største problemet med hjemmekontor, sier LO-medarbeideren.

Brian Cliff Olguin

Petter synes det er vanskelig å la jobben ligge når han bor på kontoret


Flere saker