JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vedtak i tråd med EU-rett

Tariffnemndas leder Ellen Mo er ikke i tvil. – Vedtaket vi traff er i tråd med fersk EU-rett, sa hun i dag under rettssaken mot allmenngjøring ved verftene.



14.12.2009
22:53
16.12.2013 12:10

Hun fortalte i sin vitneforklaring i Oslo tingrett at nemndas medlemmer "aldri før har vært så i tvil som ved denne begjæringen - særlig på grunn av fersk EU-rett", sa hun og viste til de siste avsigelsene til EF-domstolen. Mo har ledet Tariffnemnda helt siden den ble opprettet, og fikk den første begjæringen på bordet i 2003.

Det var derfor Tariffnemnda ba Justisdepartementets lovavdeling om sin vurdering, sa Mo.

– Innenfor EØS-rettslige regler

– Og hvordan oppfattet du svaret, spurte saksøkernes partshjelper Tarjei Torkildsen fra advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen.

– Det kom vel ikke så forferdelig mye ut av det. Jeg oppfattet lovavdelingens svar som en liten korreksjon som vi rettet oss etter: gjør som dere vil, men gjør det innenfor EØS-rettslige regler, svarte Mo.

– Vi har vurdert alle relevante spørsmål som skal vurderes for å kunne treffe et vedtak, slo hun fast.

Ikke særlig samarbeidsvillige

Under lagdommerens vitneforklaring kom det tydelig fram at de involverte selskapene ikke var særlig samarbeidsvillige for å gi den statlige Tariffnemnda de opplysningene den etterlyste.

– Det er riktig at vi har et selvstendig ansvar for å fremskaffe overordnede bevis. De som tilskrives av oss, er forpliktet til å svare, under "trussel" av straffesanksjoner som bøter, påpekte Ellen Mo.

– Men vi ble vel ikke akkurat bortskjemt med å få svar, sa hun tørt og virket ikke akkurat overrasket.

– Underbetaling ikke bestridt

Mo henviste til innleiebedrifter "hvor seriøsiteten kan variere en del".

– Allmenngjøringsvedtaket var jo rettet mot dem, presiserte hun.

Nemdlederen fortalte også hva verftene bidro med.

– De kom med opplysninger om hva de betalte sine underleverandører, mens vi ville vite hva deres underleverandører betalte sine arbeidere. Vi har jo dette underlige dyret som heter påse-plikt, påpekte Tariffnemndas tidligere leder.

– Det var altså ikke direkte relevant, det verftene kom med, men forsåvidt viktig for å kunne se hvilke samfunnsmessige virkninger det hadde, sa Ellen Mo.

– Til slutt satt vi igjen med inntrykk av at det faktisk ikke ble bestridt at de utenlandske arbeiderne fikk betraktelig mindre i lønn. Det ble nemlig hele tiden sagt at andre goder kompenserte for lavere lønn, såkalte "compensation packets", påpekte hun.

Dokumentasjon - og rask behandling

Lagdommeren avviste påstanden om at hun gikk for fort fram under behandlingen av Fellesforbundets og LOs begjæring om allmenngjøring ved verftene.

– Da allmenngjøringsloven ble til i 1993 understreket Stortinget at saksbehandlingen skulle skje raskt. På et tidspunkt diskuterte vi alt, og da mener jeg alt, sa hun.

– Vi lever i virkelighetens verden. Folk underbetales, Fellesforbundet undersøker, og så går alarmen ut. Det er jo nettopp derfor behandlingen i Tariffnemnda skal skje fort - at dokumentasjonen ikke foreldes, forklarte Ellen Mo.

Rask behandling påkrevd

– Vi kunne ikke komme i den situasjon at vi måtte be Fellesforbundet fremskaffe ny dokumentasjon bare fordi behandlingen av begjæringen trakk ut i tid, minnet lagdommeren om.

Tariffnemndas leder fortalte at hun underveis ble bekymret for fremdriften, også fordi det ble vanskelig å få berammet møter.

– Jeg ville ha et vedtak, enten for eller imot allmenngjøring, slo hun fast.

– Grepet ut av luften!

Akkurat som Tore Lindholt og Anne Austbø avviste Ellen Mo påstanden til NHOs Nina Melsom om at medlemmene i Tariffnemnda skal ha vært forutinntatt under behandling av verfts-allmenngjøringen.

– Forutinntatt? Det er en anførsel som er fullstendig grepet ut av luften, svarte hun bestemt.

Hun avviste også at hun skal ha gitt ulik informasjon til nemndmedlemmene.

– Jeg har ikke hatt særmøter.

Aldri forstått Norsk Industris krav

Tariffnemndas leder kom også inn på Norsk Industris begjæring om innsyn i Fellesforbundets underliggende dokumentasjon og hvorfor hun nektet delvis innsyn.

– Jeg har aldri forstått Norsk Industris begjæring om videre innsyn. De hadde jo fått Fellesforbundets liste over underleverandørene som ble mistenkt for å drive med sosial dumping og hadde dermed anledning til å undersøke påstandene, understreket hun.

– Innsyn problematisk - for arbeiderne

– Innsynet var problematisk, for det var all verdens grunn til å beskytte de utenlandske arbeiderne. I dokumentasjonen lå det ganske mange personopplysninger og opplysninger av konkurransemessig betydning. Og dokumentasjonen hadde jo blitt gitt under løfte om anonymitet, minnet Ellen Mo om.

– Dessuten forsinket Norsk Industris begjæring hele prosessen.

Diskusjon om arbeidstid

Akkurat som de andre nemndsmedlemmene fortalte Ellen Mo at fastsettelse av arbeidstiden sørget for diskusjoner, særlig fordi Tariffnemnda i et tidligere vedtak for byggebransjen hadde satt den til arbeidsmiljølovens 40 timer i uken.

– Vi var klar over at det kunne få samfunnsmessige konsekvenser. I byggfagene er det forholdsvis lav tariffavtaledekning, mens det var en helt annen situasjon på verftene. Der er det over 90 prosent avtaledekning. Verkstedoverenskomsten brukes altså av nesten hele bransjen. Derfor valgte vi å allmenngjøre den tariffestede arbeidsuka - 37,5 timer.

– Vi var også klar over at lønn og arbeidstid henger nøye sammen. Det er jo ikke det samme om du betaler 25 kroner for 25 kilo poteter eller for 50, påpekte hun til muntre smil fra rettssalen.

Aldri lavere enn minstelønn

– Vurderte Tariffnemnda å sette minstelønna lavere enn Verkstedoverenskomstens minstesats, ville NHO-advokat Nils-Ola Widme vite.

– Nei, det gjorde vi aldri. Lovens utgangspunkt er at utenlandske arbeidere skal ha likeverdige vilkår med de norske.

– Så Tariffnemnda vurderte aldri et sosialt beskyttelsesnivå for de utenlandske arbeiderne? – Tariffnemnda, i hvert fall flertallet, har hele tiden forholdt seg til minstesatsene i Verkstedoverenskomsten. EFTAs overvåkingsorgan ESA har vært av den samme oppfatning, svarte Mo.

Gjentakende spørsmål

– Jeg foreslår at du ser inn i allmenngjøringsvedtaket. Disse spørsmålene har jeg svart på flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg gir ingen tilleggsforklaring, svarte Mo, synlig irritert over de gjentakende spørsmål fra saksøkernes side som igjen og igjen dreide seg om hvorfor Norsk Industri ikke fikk fullt innsyn i underliggende dokumentasjon, hvorfor det ikke ble ført protokoller fra hvert enkelt nemndsmøte og hvorfor nemnda ikke hadde vurdert et annet minstenivå enn tariffavtalens minstelønn.

Også tingrettsdommer Hugo Abelseth syntes underveis at det ble vel mye reprise av spørsmålene og oppfordret saksøkernes advokater til å holde seg til tidsplanen som partene hadde blitt enige om.

Torkildsens teori

Og da saksøkernes Tarjei Torkildsen prøvde å skape inntrykk av at allmenngjøringsvedtaket ble fattet på bakgrunn av partitilhørighet og fordi Stoltenberg-regjeringen ville det slik, begynte det hele å bli i overkant underholdende.

– Hvilket parti tilhører du, spurte Torkildsen.

– Det samme partiet som min daværende statssekretærkollega, Stein Lier-Hansen, nåværende administrerende direktør i Norsk Industri. Arbeiderpartiet, parerte Ellen Mo.

Torkildsen hadde åpenbart glemt at samme tariffnemnd avslo EL&IT Forbundets begjæring om allmenngjøring 19. desember i fjor - med de samme medlemmene som gikk inn for allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten ved verftene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.12.2009
22:53
16.12.2013 12:10



Mest lest

Ida Bing

Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Jordbærbonde fikk 250.000 kroner i gebyr. Nå legger han ned produksjonen

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

Yngvil Mortensen

Alenemamma Linn (32) føler Nav ikke tror henne: – Jeg har aldri følt meg dårligere

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

Nina Hanssen

Som fengselsleder kjempet Knut Bjarkeid for de aller sykeste innsatte. Her gir han politikere et siste spark

Colourbox

Hotell-tilsette gjekk på tips-tap: Arbeidsgivarar kan ta delar av pengane, slår tingretten fast

Norsk Sykepleierforbund mener at koronasituasjonen gir en ekstra grunn for å gi sykepleierne et lønnsløft.

Norsk Sykepleierforbund mener at koronasituasjonen gir en ekstra grunn for å gi sykepleierne et lønnsløft.

Ole Martin Wold

Mekler nå: Overhengende fare for enda en sykepleierstreik

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

Ole Palmstrøm

Ansatte har tapt mange tusen på at arbeidsgiver permitterte dem på kort varsel. Nå er reglene presisert

Leder i Unio Stat, Guro Lind, (foran) vurderer å avslutte samarbeidet med LO og YS i statsoppgjøret. Leder i LO Stat, Egil André Aas (i bakgrunnen) mener det har vært et godt samarbeid mellom de tre hovedorganisasjonene i statssektoren.

Leder i Unio Stat, Guro Lind, (foran) vurderer å avslutte samarbeidet med LO og YS i statsoppgjøret. Leder i LO Stat, Egil André Aas (i bakgrunnen) mener det har vært et godt samarbeid mellom de tre hovedorganisasjonene i statssektoren.

Ole Palmstrøm

Unio vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS i staten

Senterpartiet holder sitt landsmøte denne helgen, her ved partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Senterpartiet holder sitt landsmøte denne helgen, her ved partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Jan-Erik Østlie

Sju saker kan splitte Sp-landsmøtet i helga. Her er lista

Kommentar:

Håvard Sæbø

«120.000 yrkesaktive medlemmer vil bli påvirket av en slik endring», skriver Jørn Eggum

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Mimsy Møller

Fagforening mener ansatte på Oslos sykehjem utsettes for forfølgelse: – Blir ikke trodd på at du er syk

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Uføretrygdede kan ha fått flere tusen kroner for lite fra Nav

– Hvis KS gir mer til Unio enn til de andre, må hele lønnsoppgjøret i kommunesektoren tas på nytt. Derfor tror jeg det er veldig lite sannsynlig at Unio får mer, sier Steinar Holden.

– Hvis KS gir mer til Unio enn til de andre, må hele lønnsoppgjøret i kommunesektoren tas på nytt. Derfor tror jeg det er veldig lite sannsynlig at Unio får mer, sier Steinar Holden.

Martin Guttormsen Slørdal

Eksperter tror ikke Unio får mer, for da må hele oppgjøret starte på nytt

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Nanna Aanes Wolden

Regjeringen stopper streiken i Oslo kommune

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

Kathrine Geard

Petter kjører buss på heltid, uten fast arbeidstid eller rute: – Det eneste jeg vet er at jeg har fri lørdag og søndag

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Eivind Olai Kristiansen

De rødgrønne vil la Vy kjøre tog i Oslo-området

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

Ylva Seiff Berge

Slik har Jan Bøhler påvirket Senterpartiet etter overgangen fra Ap

Jan-Erik Østlie

Fellesforbundets leder ut mot Sp-vedtak: – Gjør valgkampen vanskelig, sier Eggum

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

Svein Tofteng

Rekordhøy støtte til EØS-avtalen, viser ny måling

PROTEST: Jørn Davidsen og Glenn Lauvik (t.h.) reiste fra Bergen til dagens markering foran Stortinget. De kaller gavepakken fra regjeringen for glanspapir uten innhold.

PROTEST: Jørn Davidsen og Glenn Lauvik (t.h.) reiste fra Bergen til dagens markering foran Stortinget. De kaller gavepakken fra regjeringen for glanspapir uten innhold.

Fagforbundet

Snart kan røykdykkere jobbe til de er 70, etter at krav om tidligpensjon fjernes


Flere saker