JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Milliarder til sikkerhet etter Åsta-ulykken

I januar er det 10 år siden Åsta-ulykken, der 19 personer omkom. Etter togulykken ved Åsta på Rørosbanen er det jobbet kontinuerlig med ny teknologi og opplæring av ansatte. Jernbaneverkets mål er å unngå dødsulykker.



18.12.2009
12:13
16.12.2013 12:13

oystein@lomedia.no

Tirsdag 4. januar 2000 kolliderte to dieseltog ved Åsta sør for Rena i Østerdalen. 19 personer, 13 kvinner og 6 menn, mistet livet, mens 67 kom fra ulykken med livet i behold. I de ti årene som er gått har Jernbaneverket investert flere milliarder kroner i sikkerhetstiltak.

Nå mener sikkerhetsdirektør Monika Løland Eknes det er mulig å oppnå visjonen om null drepte. Årsmeldingen for 2008 forteller at utviklingen går i riktig retning. Ingen reisende har omkommet siden 2003. Etter 2005 har ingen ansatte blitt drept. Det har heller ikke skjedd fatale ulykker på noen av de cirka 3 700 planovergangene disse årene.

Tragedien.

– Alle jernbanefolks mareritt skjedde denne dagen, skrev Ove Dalsheim, daværende forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, i en kommentar.

Blant de omkomne var tre ansatte.

– Forbundet vil sette inn alle ressurser for å få klarlagt årsakene. Det må ikke bli sittende igjen det inntrykk at det er farlig å kjøre tog. Her ligger utfordringen i tida som kommer, skrev Ove Dalsheim, og spurte om oppsplittingen og bedriftsøkonomisk tenkning fører til at sikkerheten i hele transportsektoren kommer i annen rekke.

Ansatte på Rørosbanen uttrykte bekymring over knappe bevilgninger til NJFs eget blad ”Jernbanemanden”.

– De ansvarlige myndighetene har en helt uakseptabel holdning. På strekningen er mye mellom 30 og 35 år gammelt, sa en av dem som hver dag måtte prioritere hva som skulle gjøres, og hvor mye som måtte utsettes.

Tidlig ute.

I 2007 var GSM-R tatt i bruk på alle strekninger, og Norge var første land i Europa med full utbygging av systemet. GSM-R er et lukket mobilnett utviklet spesielt for jernbanen, og gjør kommunikasjonen mellom togleder og lokomotivfører enklere. I en nødsituasjon kan alle tog i et område varsles samtidig. Togledersentralene er utstyrt med alarmer som varsler dersom noen kjører på rødt lys.

I 2000 ble det benyttet vanlig mobiltelefon, og uklarhet om numrene til lokomotivførerne gjorde at de ikke ble varslet i tide.

Stans.

Hvis det kjøres mot rødt lys, settes nødbremsen på. ATC, automatic train control, er en barriere som settes i verk dersom et tog ikke følger normal nedbremsing inn mot et signal som viser stopp.

Noen tog har så lang bremselengde at de ikke klarer å stanse i tide. Dette jobbes det systematisk for å hindre. Tiltak er innført på 20 stasjoner og er planlagt ytterligere 6 steder. Arbeidet med å bygge slike barrierer fortsetter.

I januar 2000 var Rørosbanen den eneste i landet der signaler og stasjoner var fjernstyrt, uten at ATC var installert. Der kom systemet i 2004.

Nytt uhell.

Likevel skjedde det et uhell ved Koppang stasjon en uke før jul. Et godstog og et passasjertog, begge på vei nordover, kjørte ut av stasjonen samtidig og traff hverandre i det to spor går over i ett. Farten var lav, alle om bord tok hendelsen med fatning og de materielle skadene var små.

– Om godstoget hadde kjørt litt fortere ville det blitt stoppet av det automatiske systemet, sier Arvid Bårdstu i Jernbaneverket, men legger til:

– Det er klart det gikk en støkk i oss når vi fikk melding om kollisjonen.

Systematisk arbeid.

Ved inngangen til 2010 er det planovergangene, ulovlig ferdsel i jernbanesporet og faren for ras og utglidninger ved ekstremvær som er Jernbaneverkets største utfordringer.

– Mange av våre banestrekninger ligger i vanskelig terreng, og vi har mye vær her i landet, sier Monika Løland Eknes.

Selv om det er liten sannsynlighet for sammenstøt mellom tog, representerer dette likevel en risiko for store ulykker. Derfor er også dette et prioritert område for sikkerhetstiltak.

Hendelser skal rapporteres inn og følges opp. I 2009 håndterte systemet nærmere 9 000 innmeldte saker.

1 100 færre overganger.

Langs jernbanenettet er det nå cirka 3 700 registrerte planoverganger, 1 100 færre enn for 10 år siden. I alt er 3 360 av overgangene private. Svært mange av disse er ikke i bruk, men kun registrert som en gammel rettighet knyttet til eiendommer langs sporet. Det reelle tallet på planoverganger som benyttes er om lag 2 000.

Kartlegging.

Jernbaneverket driver systematisk kartlegging av alle strekninger med tanke på rasfare. Sentralt er også samarbeidet med Meteorologisk institutt om værvarsling og utbygging av værstasjoner langs jernbanenettet.

I 2009 er 18 stasjoner utbedret slik at plattformene ikke lenger er for korte i forhold til lengden på togene. Dette arbeidet fortsetter.

I de ti årene som er gått siden ulykken på Åsta er det også blitt lagt stor vekt på opplæring, systematisk sikkerhetsarbeid og kulturbygging både i Jernbaneverket og hos togselskapene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.12.2009
12:13
16.12.2013 12:13



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen


Flere saker