JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vi har løsningen

Alle de nordiske landene leter intenst etter tiltak som kan få flere ut i arbeid. Noen er sikre på at de har funnet metoden som virker, og denne uken var de samlet i Oslo.



22.01.2010
10:23
16.12.2013 12:25

– Vi har løsningen, men politikerne har ikke oppdaget den ennå! Slik lyder budskapet fra et titall jobbtilretteleggere som torsdag var samlet på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i Oslo. Alle bruker en metode kalt Supported Employment – i Norge «arbeid med bistand» for å få personer tilbake i arbeidslivet, mange av dem med redusert arbeidsevne.

Den går ut på at jobbsøkeren blir utplassert i en ordinær bedrift samtidig som både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av jobbtilretteleggeren. Målet er at arbeidssøkeren på sikt skal få varig arbeid i tråd med egen arbeidsevne, eventuelt kombinert med uføretrygd og offentlig tilskudd til arbeidsgiver.

– Det er mange der ute som ikke er varig uføre, men som har et problem som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Hvorfor ikke bare spørre dem om de vil jobbe og om de trenger hjelp til å få det til? sier Pauliina Lampinen fra Finland.

Feil ende

I likhet med sine norske, svenske, danske og islandske kolleger synes hun myndighetene begynner i feil ende når de bruker masse ressurser på å kartlegge og systematisere trygdede for å sikre at de havner i «riktig» bås og får passende tiltak. I et slikt system tar det lang tid før brukeren får konkret hjelp. Og ofte blir folk satt på kurs og skjermet opplæring i stedet for utplassering på en ordinær arbeidsplass.

– Folk blir sendt på kurs etter kurs, men undersøkelser viser at dette kan føre til at terskelen til arbeidslivet blir enda større, sier forsker Øystein Spjelkavik ved AFI. Han leder et felles nordisk prosjekt om Supported Employment, og det er i den forbindelse at praktikere og forskere fra de nordiske landene har vært samlet til møter i Oslo denne uken.

Gale gulrøtter

Spjelkavik mener det er et paradoks at attføringsbedrifter tjener langt mer penger på å ha skjermede kurs og arbeidsplasser enn på å tilrettelegge for jobber i ordinære bedrifter.

De økonomiske incentivene gjør at det iverksettes dyre tiltak som verken fører til et inkluderende arbeidsliv, flere hender eller mindre trygdeutbetalinger, slik målet til myndighetene er.

Spjelkavik mener at tett individuell oppfølging ute på arbeidsplass bør brukes i langt større grad. Og metoden fungerer for de fleste grupper som har problemer med å finne en plass i arbeidslivet: ungdom med psykiske problemer, innvandrere med språkproblemer, funksjonshemmede, utviklingshemmede og ikke minst eldre arbeidstakere som har mistet jobben på grunn av omstillinger og høyere kompetansekrav.

LES OGSÅ:Ingen er best på alt

Fleksibilitet

Samtidig krever tiltaket en viss fleksibilitet fra arbeidsgivere. I dag er det ifølge de nordiske praktikerne små og mellomstore bedrifter i privat sektor som er desidert best på å ta imot arbeidstakere som ikke kan yte 100 prosent.

– Der ser sjefen på sine ansatte som individer. Det er ikke så mange systemer, og de behøver ikke ta hensyn til stillingshjemler slik som i det offentlige, sier svenske Gun-Britt Nyholm.

I det offentlige er det langt vanskeligere, der er de allerede så presset på økonomi og effektivitet at de ikke tør å ta inn noen de er redd kan bli en belastning, mener danske Johanne Bengtsson.

Ingen av jobbtilretteleggerne har opplevd å bli motarbeidet av fagforeningene. De ser det som positivt at det kommer inn flere folk, såfremt de ikke fungerer som billig arbeidskraft og fortrenger vanlig ansatte.

– Hva med de normerte sykemeldingene som er innført i Sverige, påvirker det inkluderingsarbeidet?

– Etter at ordningen ble innført ved årsskiftet, har det kommet 12 000 nye i køen av arbeidsløse, mennesker som har vært langtidssykemeldte og som nå skal ut i arbeidslivet igjen. Man har måttet leie inn private selskaper for å hjelpe dem, men ofte er det ikke snakk om mer enn å skrive en CV og få råd bak et skrivebord. Og det er ikke hva vi kaller oppfølging, sier Gun-Britt Nyholm.

Å få personer med redusert arbeidsevne i jobb er ett av tre mål i IA-avtalen, som i disse dager reforhandles av regjeringen og partene i arbeidslivet.

Til nå har diskusjonen stort sett handlet om delmål 1: å få ned sykefraværet.

Flere forskere mener målene om lavere sykefravær og flere med redusert arbeidsevne i jobb er på kollisjonskurs: Når flere med redusert arbeidsevne inkluderes, vil sykefraværet uunngåelig gå opp.

Andre mener at det er mulig å få til begge deler på en gang. Samtidig kan det ligge store samfunnsøkonomiske gevinster i at flere mennesker får en tilknyting til arbeidslivet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.01.2010
10:23
16.12.2013 12:25



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

Øystein får ikke erstatning etter å ha blitt kvestet på jobb: – Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar


Flere saker