– Vi har løsningen
Alle de nordiske landene leter intenst etter tiltak som kan få flere ut i arbeid. Noen er sikre på at de har funnet metoden som virker, og denne uken var de samlet i Oslo.
– Vi har løsningen, men politikerne har ikke oppdaget den ennå! Slik lyder budskapet fra et titall jobbtilretteleggere som torsdag var samlet på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i Oslo. Alle bruker en metode kalt Supported Employment – i Norge «arbeid med bistand» for å få personer tilbake i arbeidslivet, mange av dem med redusert arbeidsevne.
Den går ut på at jobbsøkeren blir utplassert i en ordinær bedrift samtidig som både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av jobbtilretteleggeren. Målet er at arbeidssøkeren på sikt skal få varig arbeid i tråd med egen arbeidsevne, eventuelt kombinert med uføretrygd og offentlig tilskudd til arbeidsgiver.
– Det er mange der ute som ikke er varig uføre, men som har et problem som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Hvorfor ikke bare spørre dem om de vil jobbe og om de trenger hjelp til å få det til? sier Pauliina Lampinen fra Finland.
Feil ende
I likhet med sine norske, svenske, danske og islandske kolleger synes hun myndighetene begynner i feil ende når de bruker masse ressurser på å kartlegge og systematisere trygdede for å sikre at de havner i «riktig» bås og får passende tiltak. I et slikt system tar det lang tid før brukeren får konkret hjelp. Og ofte blir folk satt på kurs og skjermet opplæring i stedet for utplassering på en ordinær arbeidsplass.
– Folk blir sendt på kurs etter kurs, men undersøkelser viser at dette kan føre til at terskelen til arbeidslivet blir enda større, sier forsker Øystein Spjelkavik ved AFI. Han leder et felles nordisk prosjekt om Supported Employment, og det er i den forbindelse at praktikere og forskere fra de nordiske landene har vært samlet til møter i Oslo denne uken.
Gale gulrøtter
Spjelkavik mener det er et paradoks at attføringsbedrifter tjener langt mer penger på å ha skjermede kurs og arbeidsplasser enn på å tilrettelegge for jobber i ordinære bedrifter.
De økonomiske incentivene gjør at det iverksettes dyre tiltak som verken fører til et inkluderende arbeidsliv, flere hender eller mindre trygdeutbetalinger, slik målet til myndighetene er.
Spjelkavik mener at tett individuell oppfølging ute på arbeidsplass bør brukes i langt større grad. Og metoden fungerer for de fleste grupper som har problemer med å finne en plass i arbeidslivet: ungdom med psykiske problemer, innvandrere med språkproblemer, funksjonshemmede, utviklingshemmede og ikke minst eldre arbeidstakere som har mistet jobben på grunn av omstillinger og høyere kompetansekrav.
LES OGSÅ:Ingen er best på alt
Fleksibilitet
Samtidig krever tiltaket en viss fleksibilitet fra arbeidsgivere. I dag er det ifølge de nordiske praktikerne små og mellomstore bedrifter i privat sektor som er desidert best på å ta imot arbeidstakere som ikke kan yte 100 prosent.
– Der ser sjefen på sine ansatte som individer. Det er ikke så mange systemer, og de behøver ikke ta hensyn til stillingshjemler slik som i det offentlige, sier svenske Gun-Britt Nyholm.
I det offentlige er det langt vanskeligere, der er de allerede så presset på økonomi og effektivitet at de ikke tør å ta inn noen de er redd kan bli en belastning, mener danske Johanne Bengtsson.
Ingen av jobbtilretteleggerne har opplevd å bli motarbeidet av fagforeningene. De ser det som positivt at det kommer inn flere folk, såfremt de ikke fungerer som billig arbeidskraft og fortrenger vanlig ansatte.
– Hva med de normerte sykemeldingene som er innført i Sverige, påvirker det inkluderingsarbeidet?
– Etter at ordningen ble innført ved årsskiftet, har det kommet 12 000 nye i køen av arbeidsløse, mennesker som har vært langtidssykemeldte og som nå skal ut i arbeidslivet igjen. Man har måttet leie inn private selskaper for å hjelpe dem, men ofte er det ikke snakk om mer enn å skrive en CV og få råd bak et skrivebord. Og det er ikke hva vi kaller oppfølging, sier Gun-Britt Nyholm.
Å få personer med redusert arbeidsevne i jobb er ett av tre mål i IA-avtalen, som i disse dager reforhandles av regjeringen og partene i arbeidslivet.
Til nå har diskusjonen stort sett handlet om delmål 1: å få ned sykefraværet.
Flere forskere mener målene om lavere sykefravær og flere med redusert arbeidsevne i jobb er på kollisjonskurs: Når flere med redusert arbeidsevne inkluderes, vil sykefraværet uunngåelig gå opp.
Andre mener at det er mulig å få til begge deler på en gang. Samtidig kan det ligge store samfunnsøkonomiske gevinster i at flere mennesker får en tilknyting til arbeidslivet.
Mest lest
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.
Privat
Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør
Bjørn Inge Bergestuen/Frp
Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Tormod Ytrehus