JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norge gir stafettpinnen til Israel

Torsdag 4.mars overlater Norge formannskapet i Holocaust Task Force (ITF) til Israel. Men hva har egentlig Norge oppnådd dette året?



03.03.2010
17:53
16.12.2013 12:45

nina.hanssen@lomedia.no

Formålet med ITF er å motvirke rasisme og intoleranse.

Hele 27 land er med i nettverket som består av myndighetsrepresentanter, akademiske fagfolk og representanter fra NGOs.

ITF-formann, ambassadør Tom Vraalsen (tidligere SP- statsråd), hadde på Norges vegne, store ambisjoner da han i fjor vår overtok formannskapet.

Han ønsket at ITF skulle få langt mer innflytelse i den globale kampen mot Holocaust-fornektelse og anti-semittisme.

Men hva har skjedd i løpet av dette året?

Tung start

Norges overtakelse av formannskapet i ITF fikk en tung start i forholdet til Israel på grunn av krigen i Gaza, og den israelske oppfatning av holdningene i norsk opinion.

På israelsk side har de over lengre tid søkt å tegne et bilde av Norge som et land med sterke antisemitiske krefter i fremmarsj.

- I ITF, hvor mange toneangivende israelske og jødiske lobbyorganisasjoner er representert, har imidlertid disse beskyldningene stilnet, forteller Vraalsen da vi møter han på hans kontor i utenriksdepartementet.

I morgen skal han reise til Berlin for å overlevere ITF-stafettpinnen til tidligere president i Knesset, Dan Tichon, fra Israel.

Vraalsen har tillit til at Israel vil forvalte dette formannskapet på en fornuftig måte og at de at de vil gå videre med reformprosessen som Norge har satt i gang.

Overmodent

– Da Norge overtok ledelsen i mars 2009, var ITF nemlig overmodent for reform. Norge ønsket at ITF skulle bli en aktør med en større politisk innflytelse i virkeliggjøringen av Stockholmserklæringen. Hvorvidt ITF vil settes i stand til å fylle denne funksjon vil i stor grad avhenge av hvordan Israel vil utøve sitt formannskap i det kommende år, sier han.

Vraalsen har tillit til sine Israelske kolleger som har sagt de har en åpen og søkende holdning til dette.

– Det er viktig å holde stø kurs og ikke bruke ITF i en bredere utenrikspolitisk sammenheng. Skulle så skje vil det virke ødeleggende for ITFs arbeid, advarer han.

– Økt politisk tyngde til ITF og et utvidet nedslagsfelt som omfatter antisemittisme, er sammenfallende med israelske interesser. Imidlertid har man fra israelsk side gitt uttrykk for at det ikke må rokkes ved Holocaust som det sentrale hovedfokus for ITFs arbeid, sier han. Men i 2011 skal Nederland overta og de har støttet hele reformpakken som Vraalsen har foreslått.

Moderne reformprosess

Han minner om at ITF i dag ikke har noen rettslig status som internasjonal organisasjon opprettet ved traktat.

Det er erklæringen fra 2000 og tolkningen av denne som fortsatt gjelder.

Organisasjonsstrukturen har vært ad hoc preget og uoversiktlig, da det var ment å fungere delvis som et politisk forum, delvis som et nettverk for samarbeid mellom fagfolk og også som et sted der folk kan søke prosjektstøtte.

– Norge ønsket å utvikle en mer effektiv, målrettet og framtidsrettet organisasjon, sier han.

Blant annet ble det innført krav om at arbeidsgruppene skal levere skriftelige rapporter med analyser og anbefalinger som skulle følges opp politisk i plenumsmøtet.

Dessuten foreslo Vraalsen en bredt sammensatt komité, som skal se på fremveksten av antisemittisme særlig knyttet til fornektelse og relativisering av Holocaust, og komme med forslag til hvordan denne trenden skal bekjempes.

Tredje forslag var å få vedtatt styringsdokumenter for å sikre en effektiv, transparent forvaltning.

– Vi har hatt bilaterale besøk i 14 av de 27 medlemslandene i ITF. Land som Sverige, Tyskland, USA. Nederland og Østerrike har aktivt støttet den norske reformagendaen, forteller han.

Trekke lærdom av Holocaust

Tidligere hadde ITF mest fokus på erindringsarbeid i forhold til jødenes skjebne under 2. verdenskrig.

– Vi har fokusert på Holocaust, men har også sett på hvordan innsikten om årsakene og virkningene av Holocaust kan brukes for å hindre andre lignende forbrytelser mot menneskeheten. Norge vil at ITF skal være noe mer enn bare å forvalte den historiske kunnskapen om Holocaust. Vi ønsker at medlemslandene også skal rette blikket mot dagens politiske utfordringer knyttet til folkemord, etnisk rensing, rasisme og antisemittisme. Hensikten kan ikke bare være å erindre Holocaust, men å forstå og trekke lærdommer for fremtiden, sier Vraalsen.

Romanifolket

– Vi er også tilfredse med at vi har klart å løfte fram situasjonen til Romanifolket, som også ble utsatt for folkemord under 2. verdenskrig. Denne minoritetsgruppen blir daglig utsatt. Enkelte land har satt ned kommisjoner for å se på hva slags overgrep romanifolket har blitt utsatt for og det er et fremskritt, forteller han.

– Vi har også det siste året sendt ut flere pressemeldinger og vært mer synlig. Vi ville være et politisk talerør også i arbeidet for å fremme toleranse, forteller Vraalsen.

Antisemittisme

Etter norsk initiativ har også ITF opprettet en bredt sammensatt komité som skal se på hvordan man kan bekjempe fremveksten av antisemittisme.

– Siden definisjonen av antisemittisme er omstridt og politisk sensitiv, er dette et felt hvor man må gå varsomt fram. Det er derfor bestemt at komiteen i første omgang skal konsentrere seg om å vurdere omfanget av og tiltak mot fornektelse og trivialisering av Holocaust, forteller han.

10-års jubileum

I januar var utenriksminister Jonas Gahr Støre, sammen med Sveriges utenriksminister Carl Bildt, vert for et symposium i Stockholm for å markere at det er 10 år siden erklæringen fra Stockholms internasjonale forum om Holocaust ble vedtatt.

Erklæringen forplikter medlemslandene til å styrke innsatsen for å fremme undervisning, erindring og forskning om Holocaust.

– Hovedlinjene i Norges reformforslag har bred aksept fra medlemslandene men hvordan dette skal følges opp er opp til Israel. For oss er det viktig å holde stø kurs mot realiseringen av målsetningene i Stockholmserklæringen, avslutter han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.03.2010
17:53
16.12.2013 12:45



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

Privat

Verneombud fikk stoppet opptak av videomøter: – Kan være en felle, sier advokat

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Bjørn A. Grimstad

Anleggsarbeidere får ny lønn: Minstelønna økes med 9,50 kroner per time

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Håvard Sæbø

Streikende bussjåfører må klare seg med 3900 kroner i uka

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

Bjørn A. Grimstad

Bussjåfør Marit streiker: – Vi har måttet gi opp lønnsøkning for å få lov til å gå på do

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Werner Juvik

Jan-Olav varslet om skandalen. Så ble han omplassert av sjefen

STREIKEN I 1998:  Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

STREIKEN I 1998: Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

NTB/Bjørn Halfdansen

Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant


Flere saker