Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Elva Gjøyst kommer fra Kalhovde/Hardangervidda, og renner ut i Tinnsjøen midt i bygda Atrå i Tinn kommune i Telemark. Et vakkert stykke Norge ved foten av Gaustatoppen, mellom Rjukan i vest og Austbygde i øst.

Selv om det ikke er aktivitet i elva vinterstid, begynte gårdbruker Sigmund Røysland å sysle med småkraftplaner før årtusenskiftet. Han fikk med seg naboen Olav, som kom flyttende til bygda for rundt ti år siden.

– Lønnsomheten i landbruket krymper, stikk i strid med lovnadene. Da må man tenke nytt og landet trenger kraft, tenkte Røysland. I dag er han eier av Tinnkraft AS, sammen med kompanjongene og naboene Olav Myrehaug og Olav Tov Røysland.

Del av en elv

Navnet bærer bud om en langt større virksomhet enn et småkraftanlegg på 7 GWh og en effekt på 2,3 MW, men de er stolte av navnet og kraftverket.

– Stort er det jo ikke, det er 810 meter av ei å med en fallhøyde på 57 meter, med en kraftstasjon og to turbiner i enden. Men det fungerer. Vi har hatt god bistand underveis og unngått de verste fallgruvene, mener Røysland.

To A4-sider

Den første konsesjonen fikk kraftverkseierne allerede i 2001. Tre år etter ble planene oppgradert, fra et anlegg på 4 GWh til ett på 7 GWh. Enda skulle det gå tre år før anleggsarbeidet kom i gang.

– Vi hadde planer om å få levert et nøkkelferdig anlegg, men fikk inn anbud som lå så høyt i pris at vi bare var nødt til å tenke alternativt, forteller Olav Myrehaug.

Splittet opp

Løsningen ble å splitte opp anleggsjobben, ta hovedansvar for drift selv, og leie inn entreprenører.

– På denne måten sparte vi 5-6 millioner kroner og endte opp med en totalsum på i underkant av 20, forklarer Myrehaug.

– Vi var opptatt av at utbyggingen skulle gjøres så skånsom som mulig og synes vi fikk det godt til, sier Sigmund Røysland.

Til Europa

22. mai 2008 kunne Olav og Sigmund skru på bryteren og sende energien fra kraftverket inn på strømnettet. Småkraftverket leverer strøm tilsvarende forbruket til rundt 350 husstander, men begge er klare på at strømmen ikke er lokal, den går inn på et europeisk nett.

– Vi kan styre produksjonen via PC, og vedlikeholdsjobben er overkommelig. Det hender vi må trå til og fjerne løv fra inntaket når det er vårflom, men det meste klarer seg selv, sier Sigmund Røysland.

Risiko

Med så mye gjeld er det ikke risikofritt å bygge småkraft og aksjeselskapet Tinnkraft AS ble stiftet nettopp for å unngå at eierne skulle sette gård og grunn på spill.

– Vi endte opp med investeringskostnader på 2,90 pr. kWh. Det er akseptabelt i småkraftsammenheng, mener Røysland.

– Det viste seg i praksis at det var smart å få anlegget levert så billig som mulig, sier Sigmund Røysland. Han mener at det også var helt nødvendig å knytte til seg seriøse leverandører. Det betalte seg da kraftverket opplevde småproblemer med driften for en tid tilbake.

I minus

Første driftsår gikk i pluss. Fjoråret var også et bra år. I år har bunnen gått ut av markedet. Norge har overflod på vannkraft for tiden, og strømprisen har falt som en stein. Uken før Nettverk var på besøk tjente Tinnkraft AS 3.900 kroner. Det er langt under det som trengs for å betjene renter og avdrag på gjeld.

– Vi er avhengige av at det er folk der ute som vil ha strøm. Vi hadde håpet på en strømpris på 30-35 øre pr kWh, men er foreløpig ikke bekymret, sier Olav Myrehaug.

Ingen av dem har tatt ut overskudd fra selskapet. Foreløpig går pengene til å nedbetale gjeld.

– Alt vi driver med på bygdene er av langsiktig karakter, dette også. Det er de kommende generasjonene som vil høste mest av denne satsingen, sier Sigmund Røysland.