Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

I oktober 2007 åpnet prosesseringsanlegget i Nyhamna på øya Gossen, i Aukra kommune. Landanlegget er det vi kan kalle plattformen til Ormen Lange-feltet som ligger rundt 120 kilometer unna anlegget. Gassfeltet er det nest største i sitt slag i Norge og tredje størst i Europa. Ifølge Shells egne nettsider, ligger gassfeltet i et område med ekstreme vær- og havforhold. Det krevde innovativ og kreativ tenking da Nyhamna skulle bygges. Etter grundige utredninger av havbunnen, og med hjelp fra en rekke dyktige folk, ble altså visjonen om et prosesseringsanlegg på land mulig. Fra kontorvinduet sitt kan plant manager (plattformsjef) Jan Rasmussen se det meste av anlegget.

– Det er et veldig godt tilrettelagt anlegg. Det er også et pionéranlegg. Tanken på å lede gassen i ledninger fra brønnene ute i havet og helt hit, 12 mil unna, for å prosessere gassen var dristig da den ble fremstilt. I dag er vi ledende på området, og drifter verdens største brønner av sitt slag ute på Ormen Lange-feltet, sier Rasmussen.

Hver femte kopp

For det er her på land alt gjøres. Hver dag, hele døgnet, pumpes det inn gass fra Ormen Lange-feltet gjennom ledninger og inn til Nyhamna. Den første prosessen begynner i en såkalte «slug catcher». Her blir gassen separert fra kondensat, vann og frostvæske, gjennom ulike utskillingsprosesser på anlegget. Kondensatet blir lagret i en fjellhall som måler 150.000 kubikkmeter før det eksporteres bort med tankskip. Saltvannet renses og slippes ut i havet igjen, mens frostvæsken blir gjenbrukt i ledningssystemet. Gassen blir etter utskillingen ført til et tørkeanlegg før det blir presset ut i eksportledningen, og fraktet 1.200 kilometer over Nordsjøen til Storbritannia.

– Ved maks produksjon produserer vi 20 prosent av alt gassforbruket i Storbritannia. Enkelt forklart betyr det at vi her i Nyhamna sørger for gassen som varmer opp hver femte tekopp som drikkes i landet, sier Rasmussen.

Full kontroll

På anlegget jobber det til daglig rundt 200 mennesker. Vedlikehold og drift er selvsagt de viktigste arbeidsoppgavene. Men på et så toppmoderne anlegg, der brønnene ligger mange kilometer unna, skjer det meste av jobben ved hjelp av datateknologi. «Hjernen» til anlegget ligger derfor i administrasjonsbygget inne på kontrollrommet. Her jobber to mann ved kontrollpanelet gjennom hele døgnet. Et enormt ansvar hviler på skuldrene deres. Når Nettverk er på besøk er det Karl Hans Urdhals og Magne Nielsen Aarvåg som følger med at brønnene og ledningene inn til anlegget fungerer som det skal, og at eksporten via Sleipner-feltet til England går som normalt.

– Det er mye å holde oversikten over, men stort sett går det meste av seg selv, sier de to. Sammen med seg på skiftet er seks mann til. Det er fast prosedyre med åtte mann på hvert skift dag som natt. Alt styres fra kontrollrommet, blir vi fortalt. Det er også her alvorlige avvik på brønnene eller ledningene blir oppdaget. Er skadene omfattende må man ut på feltet med båt og ned med spesialutstyr med bistand fra spesialister. Slikt arbeid går selvsagt utover produksjonen. Heldigvis har det vært lite av dette. Det viser tallene til Shell.

– Dette er et veldig robust anlegg. Det er svært stabilt, og vi kan vise til oppetid stort sett opp mot 100 prosent, og det er vi stolte av, sier Jan Rasmussen.

Sikkerhet og trivsel

Landanlegget er imponerende. Området hvor prosesseringen av gassen skjer er stort, og krever at alle mann på jobb har fullt fokus på oppgavene sine. I Nyhamna er helse-, miljø og sikkerhet svært viktig. En av dem som jobber med dette er Gunhild Morstøl. Hun jobber på vedlikeholdsavdelingen og er EL & ITer. Hun er også verneombudsvara.

– Vi jobber på en arbeidsplass der mye kan skje. Er man ikke oppmerksom og følger prosedyrer eller instrukser kan ting gå galt. Derfor må vi alltid ha fokus på HMS, sier hun. Morstøl er guiden vår på anlegget. Allerede før vi får slippe ut på anlegget er det på med hjelm, briller, hansker, kjeledress og vernesko. Ingen skal sluntre unna reglene, ei heller «turistene».

– Vi har fokus på sikkerhetsrutiner og øver på evakuering flere ganger i året. Alt dette må være på plass hvis en gasslekkasje skulle oppstå og alarmen skulle gå. På hele anlegget er rømningsveier godt markert. Går alarmen skal alle komme seg i sikkerhet ved å bruke disse, sier hun. Rasmussen kan fortelle at de har satt seg som mål å bli verdens ledende landanlegg på HMS og trivsel.

– For å få til dette må vi få med oss de ansatte, slik at vi får til en felles plattform for alle. Det synes jeg vi begynner å bli gode på, og de siste besøkene vi har hatt fra Petroleumstilsynet, har vi ikke fått en eneste merknad på avvik, sier Rasmussen stolt.

30 til 40 år

Nyhamna er et topp moderne anlegg. Teknologien som benyttes er av ypperste klasse og blir stadig forbedret. Havbunnen ved Ormen Lange blir selvsagt sondert for nye gassfelt. Enn så lenge har feltet de opererer på et livsperspektiv på 30 til 40 år, kan Rasmussen opplyse. Det betyr at landanlegget i Nyhamna vil forbli en viktig arbeidsplass i mange år.

– Vi er avhengig av flinke folk både på drift, vedlikehold og kontrollsiden. Vi har noe innleie her på anlegget, men er i ferd med å øke andelen av egne ansatte til de ulike avdelingene. Jeg ønsker kontinuitet og kunnskap, og tror at med egne ansatte oppnår vi det, sier Rasmussen. De som er innleid blir likevel behandlet på lik linje som faste ansatte. Rasmussen er klar på at det aldri skal være noe A og B-lag her på Nyhamna. Alle skal føle seg som en del av et team, om de er fast ansatt eller innleid kan Rasmussen opplyse om. Han får støtte av Morstøl.

– Jeg begynte jo min karriere her som innleid. Da jeg ble fast ansatt, var navnet på bedriften på lønnslippen det eneste som endret seg. Det er et godt bevis på at alle som jobber her får likeverdige rettigheter, og det er veldig bra for omdømmet til anlegget, avslutter hun.