JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
DYNAMOWERK: 750 arbeidere på Siemens i Berlin lager noen av verdens største motorer. Predrag Savic, Olaf Bolduan og Andreas Schmidt sitter i bedriftsrådet, valgt av de ansatte.

DYNAMOWERK: 750 arbeidere på Siemens i Berlin lager noen av verdens største motorer. Predrag Savic, Olaf Bolduan og Andreas Schmidt sitter i bedriftsrådet, valgt av de ansatte.

Håvard Sæbø

Medaljens forside

De lager noe hele verden vil kjøpe: Tyske maskiner og biler. Men når skal de tyske industriarbeiderne få lønnsøkning?



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12

Tyskerne lager kvalitet. Det vet alle. Derfor var det ikke så overraskende at Siemens fikk en stor jobb da Kina skulle legge en gassrørledning like lang som den kinesiske mur.

Oppdraget ble utført av arbeiderne på Siemens Dynamowerk i Berlin. De lager motorene som skal drive gass 4.000 kilometer fra Sentral-Asia gjennom ørken og over fjell til Kinas kyst. Der skal den mette energibehovet i Shanghai – en av verdens raskest voksende byer.

Mange kaller Kina verdens fabrikk. Og verdens fabrikk får ikke nok av tyske maskiner.

Jobben blir utført i «Siemensbyen» – Siemensstadt – i Berlin. Her har en hel bydel fått navn etter industrigiganten Siemens. I de store verkstedhallene her gjenskaper de den tyske suksessen, men får de ansatte sin del av kaka?

På et anonymt klubbkontor med inngang rett fra en av fabrikkhallene, snakker Olaf Bolduan varmt om høyere lønnskrav. I mange år har fagforbundet IG Metall bedt om nesten ingen ting i lønnsøkning. Men nå er det nye takter.

– I mange år har vi tenkt mest på å trygge arbeidsplassene. Men nå ser vi at det er rom for større lønnsøkning, sier han.

IG Metall rasler med sablene. Og det vil merkes. Vi snakker ikke om en tilfeldig klubb. Dette er verdens største fagforbund med 2,3 millioner medlemmer, og de nøyer seg ikke lenger med nulloppgjør. Det vil merkes i hele Europa.

Ettertraktet

Her i Berlin finner vi et av de store tyske industrieventyrene. Det startet i det små i 1847, for snart 170 år siden. Nå er Siemens en av gigantene i verden, med 370.000 ansatte. Bare en tredel av dem jobber i Tyskland, for Siemens spiller på den globale scenen, med ansatte i nesten alle verdens land.

Selskapet har ikke kuttet sine røtter. Fortsatt er Siemens den største industribedriften i Berlin, med 10.000 ansatte. Bydelen Siemensstadt er ikke som andre bydeler: bygd rundt skolen, kjøpesenteret eller kirka. Her er fabrikken katedralen. Og alt dreier seg om eksport av store maskiner – til stålindustrien, motorer til olje- gassindustrien, gir til vindmøller og andre store motorer. 98 prosent av alt som lages på Siemens Dynamowerk selges til utlandet.

Det er ikke bare kineserne som ringer til Tyskland. Da Snøhvit-gassen skulle bringes til land utenfor Hammerfest i Finnmark, fikk Siemens jobben med å bygge gigantiske motorer som kan kjøle ned gassen før den lastes ombord på gasskipene.

– Det var ingen andre som kunne bygge en så stor motor som de ønsket på LNG-anlegget i Hammerfest, sier klubbleder Olaf Bolduan.

Det er imidlertid ikke alt tyskere tar i som blir til gull. Gass-anlegget ved Hammerfest ble dyrt og forsinket, men fungerer nå godt.

Nummer én i Europa

Det går bra for Tyskland. Veldig bra.

Mens nabolandene sliter med høy arbeidsløshet, er den halvert i Tyskland på knappe ti år, og er snart under fem prosent. Bare ett land i EU har lavere ledighet – tilfeldigvis det tysktalende Østerrike.

Dessuten: Stadig flere tyskere er i jobb. Tyskland lå for ti år siden langt etter Norge, men der Norge de siste åra ikke har lykkes med å få en større andel i jobb, har tyskerne klart det. Resultatet er at Tyskland nærmer seg Norge, når vi ser på andelen voksne som jobber. Men den tyske metoden har også kostet. Mange av de nye jobbene har en månedslønn helt nede i 3500 kroner, og er i tillegg svært usikre.

De store økonomiske tallene er også gode for Tyskland. Den tyske staten sliter ikke med et fjell av gjeld, som i svært mange andre europeiske land. Og Tyskland drives ikke med underskudd – tvert imot. Overskuddene i handel med andre land er så store at både EU og USA er bekymret.

Tyskland oppfører seg som en millionær som bare handler på Rema, eller kanskje enda billigere: På Lidl.

Selger, men glemmer å kjøpe

Verden kjøper masse fra Tyskland, men tyskerne velger å spare i stedet for å handle fra resten av verden. Selv om tyske selskaper går med store overskudd, har ikke lønningene fulgt med. Det betyr færre tyske turister til Spania og Hellas. Og de handler mindre fra nabolandene enn de kunne ha gjort.

Mange sier at det går veldig bra med Tyskland. Men er den tyske suksessen bra for Europa?

Vi hører stadig at lønningene i Sør-Europa går ned. Men det har de også gjort i Tyskland. De siste ti åra har tyske lønninger reelt gått ned med en halv prosent hvert år, i gjennomsnitt. Det er bare i kriselandene Hellas, Spania, Portugal og Italia at det samme har skjedd. Til sammenligning har lønningene steget reelt med tre prosent årlig i Norge.

Tyskerne kan derfor selge sine maskiner med høy kvalitet til en stadig billigere penge. Det er ikke rart tyskerne utkonkurrerer hele Europa.

Dette har vært en lykke for tyske selskaper. BMW, Volkswagen og Siemens går veldig godt, men resten av Europa betaler en høy pris.

Tysk fagbevegelse har vært med på dette, og stilt lave lønnskrav i mange år. Men nå vil de ansatte ha bedre betalt.

Alle trenger tysk lønnsøkning

I flere år har vi sett tv-bilder fra de dårlige tidene i Hellas, Spania og andre land i Sør-Europa.

Dette gjør inntrykk på Olaf Bolduan, lederen for de ansattes bedriftsråd ved Siemens-fabrikken.

Han forteller at IG Metall vil gjøre en innsats for at Europa skal komme ut av den dype krisa.

– Vi har et ansvar for Europa. Derfor krever vi høyere lønn, sier han.

Pluss for alle ...

Tysk fagbevegelse vil snu den negative spiralen. I vår fremmet IG Metall et heftig lønnskrav på 5,5 prosent, med denne begrunnelsen: Pluss for oss – pluss for alle.

Nå vil de ha betalt, og hevder hele Europa vil nyte godt av gode tyske lønnsoppgjør.

Tyskerne tjener grovt på å handle med Europa og resten av verden. Tyskland går med stort overskudd. Nå vil IG metall at disse pengene skal brukes til å handle noe fra resten av verden.

Klaus Abel, nestleder i IG Metall i Berlin, mener den lave lønnsveksten i Tyskland har skapt økonomiske problemer for nabolandene:

– Vi har eksportert arbeidsløshet. Nå må vi få høyere lønnsvekst, så tyskerne kan bruke mer penger, sier han.

Resultatet i tarifforhandlingene i mai ble bedre enn før: IG Metall fikk 5,6 prosent, men over 18 måneder. Det betyr 3,4 prosent på ett år, det samme som i det norske oppgjøret. I tillegg får tyskerne 2,2 prosent 1. mai neste år, for de påfølgende åtte månedene. Det gir solid økning i kjøpekrafta.

Tysk euro-jubel

Tyske eksportbedrifter fikk i 2002 enda en fordel: Euroen overtok som valuta for de fleste EU-landene. Den tyske marken gikk i grava, og Tyskland fikk samme valuta som sine viktigste naboland.

Det betyr at alle i Vest-Europa, unntatt Storbritannia og de skandinaviske landene er låst fast i et skjebnefellesskap. Den tyske økonomien har alltid vært mer produktiv enn i nabolandene og særlig Sør-Europa. Før løste nabolandene det på følgende måte: De kunne la valutaen sin flyte og bli devaluert. Verdien av den spanske peseta og den italienske lire kunne bli dumpet, slik at varer fra Spania og Italia ble billigere.

Det går ikke lenger. Derfor blir ikke tyske biler, vaskemaskiner og kjøleskap brått mye dyrere. Tyskland har ikke en egen valuta som kan gå i været. Det har gitt store fordeler for tyske selskaper.

Står sterkt

Ute på Dynamowerk står IG Metall fortsatt sterkt. Men det er ingen selvfølge. Det blir stadig færre av de tradisjonelle arbeiderne der.

Da Olaf Bolduan begynte på Siemens i 1993 var de 2000 ansatte, derav 500 «kontoransatte». Nå, 20 år seinere, er arbeiderne på gulvet i mindretall. Bare fire av ti har blå kjeledress.

Samtidig har Siemens drevet stort med innleie av arbeidskraft. Det gjorde at IG Metall en periode følte trusselen om å havne i mindretall. Fagforeninga løste det på følgende måte: De begynte å organisere alle grupper på bedriftene. Det lyktes veldig bra: 60 prosent av alle ansatte i Siemens Dynamowerk er organisert i IG Metall. Det er høyt etter tysk målestokk.

– Vi er nok et unntak, sier Bolduan.

IG Metall har lyktes så bra at de fortsetter å kaste seg over de nyutdannede ingeniørene.

– 60-70 prosent av studentene som er i praksis her, er medlemmer hos oss, sier Bolduan.

Og IG Metall kan friste med mye. IG Metalls overenskomst sikrer også studentene seks ukers ferie.

Men hva sier ansatte som ikke vil bli medlem av fagforeninga?

– De sier at de får det samme uansett om de er medlem eller ikke, sier Bolduan.

Kanskje ikke så stor forskjell fra Norge, når det kommer til stykket.

Vokser endelig

IG Metall har ikke stor konkurranse fra andre forbund. Når IG Metall forhandler, gjelder det tariffavtalen som bestemmer lønna for 3,7 millioner ansatte i metallindustrien, som igjen står for 60 prosent av den tyske eksportmaskinen. Ikke noe annet lønnsoppgjør har så stor betydning for verdensøkonomien.

Gjennom 20 år har IG Metall mistet medlemmer, men fallet er nå snudd til oppgang. De siste to åra har medlemstallet økt. Ikke mye, men forbundet teller i dag 25.000 flere enn i 2010.

Dette har kostet: Forbundet bruker årlig 160 millioner kroner på tiltak som skal gi flere medlemmer.

– Vi har gjort flere feil

Storforbundet har i flere år sloss i motvind. Store deler av industrien har flagget ut eller blitt lagt ned. IG Metall har blitt presset fra to fronter. På fabrikkgulvet har antall innleide økt. Samtidig har det blitt færre arbeidere og flere ingeniører og designere. IG Metall sto i fare for å komme i mindretall i bedriftene.

IG Metall var mot innleie, og det betød også at de ikke brydde seg særlig om de innleide. Dette ble endret.

Nå har IG Metall 45.000 medlemmer blant innleide arbeidere til metallindustrien.

Nestleder Klaus Abel i IG Metall i Berlin forteller at forbundet gjorde mange feil, men at disse nå er rettet opp:

1.)IG Metall er mot leiearbeid, og brydde seg heller ikke nevneverdig om de innleide. Nå har forbundet snudd, og verver de innleide og har tegnet tariffavtaler med innleiebedriftene.

2.)IG Metall går inn på nye områder.

– Vi opprettet nylig en overenskomst på IKT-området, og fikk inn den første bedriften der i november, sier Abel.

3.)Forbundet besøker alle bedrifter uten bedriftsråd. Målet er å opprette nye bedriftsråd og berede grunnen for flere medlemmer.

4.)IG Metall spør medlemmene oftere hva de ønsker.

– Vi ønsker å involvere medlemmene mer. Vi spør dem hva de ønsker, sier Abel.

Den tyske fagbevegelsen har fått en knekk, men står fortsatt sterkt i industrien. Nå ruster kjempen IG Metall seg for medlemsvekst og heftigere lønnskrav.

Dette tjener de:

• Fagarbeiderne på Siemens Dynamowerk har en maksimal grunnlønn på 4.200 euro i måneden. Det er om lag 34.000 kroner.

• Lønna reguleres av IG Metalls overenskomst for Berlin og «fylket» Brandenburg.

• Ingeniører kan tjene opptil 7.300 euro – 59.000 kroner i måneden.

• I feriemåneden får de 50 prosent tillegg på lønna.

• Seks uker betalt ferie.

Siemens:

• 370.000 ansatte i 190 land og regioner.

• 290 større fabrikker rundt om i verden.

• Er stor i fire sektorer: Energi, helseutstyr, maskiner, infrastruktur som T-bane og tog.

• Hovedkontor i München.

• Omsetning: 625 milliarder kroner.

• Den norske avdelingen har 1.900 ansatte.

IG Metall:

• Verdens største fagforbund, med 2,3 millioner medlemmer.

• Organiserer i disse sektorene: Metall- og elektroindustri, stål, tekstil, trevarer og IKT.

• IG Metall er tilsluttet det tyske LO – DGB.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12



Mest lest

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

Stein Inge Stølen

«Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med en Listhaug-strategi

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Kommentar

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Roy Ervin Solstad

«Frislippet i taxinæringen har fått negative følger både for drosjesjåfører og kundene»

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

Tormod Ytrehus

Her driver vekstbedriften sin egen campingplass: – Den beste arbeidsplassen jeg har hatt

CARTONERO: Pedro trekker vognen sin rundt fra morgen til kveld. Pandemien har gjort alt vanskeligere.

CARTONERO: Pedro trekker vognen sin rundt fra morgen til kveld. Pandemien har gjort alt vanskeligere.

Juan Barrientos

Tusener av argentinere overlever på å samle papp

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes har fått Fritt Ord Honnørs pris for 2021. De får prisen for å ha gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand.

Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes har fått Fritt Ord Honnørs pris for 2021. De får prisen for å ha gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand.

Ole Palmstrøm

Utøya og daglig leder Jørgen får Fritt Ords Honnør for 2021

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også


Flere saker