JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Graver fram glemt historie

Engasjementet i Jernbaneforbundet var sterkt fra første dag under borgerkrigen i Spania. Protokoller fra møter og artikler i Jernbanemanden forteller at medlemmene var svært oppmerksomme på trusselen fra fascismen.


08.06.2010
13:40
16.12.2013 13:30

oystein@lomedia.no

Krigen startet 17. juli 1936 med et militært opprør mot den demokratisk valgte regjeringen. Bare noen uker senere, 6. september, holdt Oslo distrikts stasjonspersonale ekstraordinært årsmøte for å diskutere støtte til Spaniahjelpen.

Organisasjonen oppsto spontant, og ble en forløper til Norsk Folkehjelp.

– Vedtaket ble 200 kroner, en stor sum for en liten forening den gang, forteller Tore Mentyjærvi.

Samme år bevilget Norsk Jernbaneforbund sentralt 5000 kroner til saken. Andre foreninger ga uttrykk for en sterk vilje, og beklaget at en slunken kasse bare ga mulighet til beskjedne bidrag.

Leter

Mentyjærvi går gjennom NJFs blad Jernbanemanden og forbundets protokoller og beretninger fra årene 1936–39 for å følge debatten.

Andre kilder må brukes for å finne ut om engasjementet førte til at medlemmer reiste til Spania for å slutte seg til de internasjonale brigadene som kjempet mot Franco.

Både verving og deltakelse ble forbudt, og måtte foregå i det skjulte.

– Jeg prøver å slå fast hvor mange jernbanefolk som dro og hvordan det gikk med dem. Først skal jeg se på aktiviteten i forbundet, forteller Mentyjærvi.

Målet er å systematisere funnene og få dem publisert.

– Jeg gjør dette på fritida og lover ingenting når det gjelder omfang eller publiseringsdato, men ambisjonen er å gi ut et hefte eller en liten bok, eventuelt en serie artikler. Neste år er det 75 år siden utbruddet, og det kunne passe å ha noe klart til da, sier Mentyjærvi, til daglig leder i Salgspersonalets Fagforening (SPF).

Reiste ut

Mange kvinner engasjerte seg i innsamlingsarbeidet. Noen dro også til Spania for å delta i humanitært arbeid.

Nestleder i SPF, Bente Sandaker, samler fakta om deres bidrag. Hun favner bredere enn bare NJF-medlemmer.

– Bakteppet er det samme. Det er spennende å se på norske kvinners innsats for å hjelpe til den demokratisk valgte regjeringen, forteller Sandaker.

Engasjementet var omfattende. Kjente samfunnsdebattanter deltok i innsamlingsarbeidet.

Det ble finansiert et norsk-svensk sykehus i Alcoy, der norske sykepleiere jobbet.

Journalister som Gerda Grepp og Lise Lindbæk rapporterte fra fronten. Flere lyrikere skrev dikt. Og mens utenriksminister Koht sto for nonintervensjon, var datteren hans sterkt engasjert i støttearbeidet.

Innsatsen holdt fram etter at de internasjonale brigadene ble oppløst og sendt hjem.

– Republikkens regjering gjorde et desperat forsøk på å stanse støtten fra Tyskland og Italia til opprørerne. De vedtok at alle utenlandske tropper skulle ut av landet, til ingen nytte. NJF bevilget midler til å hjelpe veteranene da de kom tilbake, sier Bente Sandaker.

Forpliktende

Begge understreker at engasjementet var stort i hele fagbevegelsen. I NJFs protokoller er det henvist til en rekke skriv og vedtak fra andre forbund i LO. Hvor omfattende dette ble, er ikke klart.

– Ingen andre forbund har kartlagt sine aktiviteter i forhold til den spanske borgerkrigen. Men industriarbeiderne i Odda reiste midler til en ambulanse ved hjelp av ekstrakontingent. De som nektet å bidra ble ekskludert, forteller Mentyjærvi.

En del slik informasjon er hentet fra boka ”Tusen dager”, utgitt av forfatterne Jo Stein Moen og Rolf Sæther som Mentyjærvi har et samarbeid med.

Han har blant annet stilt ut samlingen sin av effekter og våpen fra borgerkrigen, og fremført sanger fra perioden under deres foredrag.

Også i NJF ble det tatt inn ekstrakontingent, øremerket hjelpearbeidet.

– Fagbevegelsen var klar på at dette var en kamp mot fascismen og alt den sto for. De så at under et slikt styre har individet ingen verdi.

Blokade

Humanitær bistand var tillatt. Å samle inn til våpen eller reise til Spania for å delta i kampene ble ulovlig fra februar 1937.

Da vedtok Folkeforbundet, forløperen til FN, etter initiativ fra Englands statsminister Neville Chamberlain, at ingen utenforstående skulle blande seg inn.

Regjeringen Nygaardsvold, med utenriksminister Halvdan Koht som pådriver, valgte å støtte Folkeforbundets nonintervensjon, og fikk et enstemmig Storting med seg:

”Det skal være forbudt her i riket å la sig hverve til krigstjeneste for noen av partene i borgerkrigen (…).”

Da hadde Hitler og Mussolini gitt Franco solid støtte.

– Den spanske marinen nektet å frakte tropper fra de afrikanske områdene over til selve Spania i 1936. Da trådte Tyskland til med flytransport. Hitlers luftbro var avgjørende for resultatet. Her deltok også norske piloter. De var riktignok ikke mange, under ti nordmenn alt i alt bisto Franco, men det er utrivelig å tenke på at de gjorde mye for å sikre opprørerne seieren, sier Mentyjærvi.

Et land som ga mye hjelp til regjeringen var Sovjetunionen. Det kostet.

– KGBs forgjenger GRU fikk operere fritt, og stalinistene fikk uforholdsmessig stor innflytelse. Brigadene sloss for en demokratisk valgt regjering med bred støtte i befolkningen. Den gjennomførte blant annet jordreformer. Derfor blir ettermælet til de frivillige merkelig, når det nærmest virker som om Franco gjorde opprør mot et kommunistisk regime, mener Mentyjærvi.

De som kjempet for å gjeninnføre monarkiet var også en mangfoldig samling av adel, kirkelige konservative og militære. Diktatoren Francisco Franco blir deres øverste leder, ”ansvarlig bare for Gud og historien” og innfører den romerske hilsenen med høyre arm løftet.

Politisk skille

Den norske regjeringens ikke-innblandingspolitikk provoserte fagbevegelsen, NJF inkludert.

I all hovedsak bidro blokaden til at støtten fra Italia og Tyskland kunne fortsette, mens den lovlig valgte regjeringen ikke kunne få hjelp utenfra.

I 1938 hadde NJF landsmøte, og da innsamlingen kom opp som sak, ble det også vedtatt en klar uttalelse – enstemmig:

”I ly av nonintervensjonskomiteens bestemmelser kan Franco – understøttet av de fascistiske makter Tyskland og Italia – legge hele byer i ruiner og myrde tusenvis av uskyldige kvinner, barn og oldinger. Landsmøtet krever at nonintervensjonspolitikken ophører, og at Spania får adgang til å skaffe sig våben for å slå fascismen tilbake.”

Stasjonspersonalets landsråd foreslo å bevilge 2000 kroner. Det ble vedtatt ved akklamasjon.

– Engasjementet fra grasrota, som ga så sterkt utslag på landsmøtet, kan nok skyldes frykten for fascismen som bredte seg i Europa. I Spania kom det til åpen konfrontasjon. På republikkens side deltok også hjemløse tyskere og italienere, folk som ikke hadde noe land å vende tilbake til, sier Mentyjærvi.

Et tema han er interessert i å se nærmere på er uenigheten mellom de partitro og radikale krefter, også i stor grad innenfor arbeiderpartiet, som ville sende våpen.

Forfatteren Arnulf Øverland harselerte med innsamlingen til ambulanser – burde det ikke like gjerne sendes likkister?

– Hvorfor kan vi ikke hjelpe Madrid med å forsvare seg mot luftangrep, spurte Øverland, ifølge boken ”Tusen dager”.

Konsekvenser

Spania var ruinert i 1939, og hadde lite å bidra med under 2. verdenskrig, noe som fikk en rasende Hitler til å karakterisere Franco som upålitelig.

Da Franco i 1944 så hvilken vei krigslykken gikk og proklamerte, for å berge sitt eget skinn, at Spania aldri hadde vært fascistisk, karakteriserte Hitler ham som frekk. Offisielt var Spania nøytralt.

– Landet sendte ”Den blå divisjon”, oppkalt etter fascistpartiets blå skjorter, til Østfronten for å kjempe mot Sovjetunionen. Ifølge regimet besto den kun av frivillige. Hvor frivillig deltakelsen var, er det grunn til å stille spørsmålstegn ved, sier Mentyjærvi.

Franco klarte å mobilisere drøyt 18 000 mann. Offiserer og befal var profesjonelle soldater, mange med erfaring fra borgerkrigen. Ofte ble rekruttene vervet under press.

Da divisjonen ble satt inn under beleiringen av Leningrad i 1942-43 og opplevde store tap, sendte Franco vernepliktige som forsterkninger.

– Hadde Spania unngått å bli utarmet av borgerkrigen og hatt ressurser til å yte fullverdig støtte til Hitlers styrker, kunne europeisk historie sett helt annerledes ut. Man kan si at de som slåss for republikken og mot Francos fascister tapte borgerkrigen, men de hjalp allikevel i høy grad til med å vinne andre verdenskrig før den i det hele tatt hadde begynt, sier Tore Mentyjærvi.

Hvis medlemmer i NJF har opplysninger som kan bidra i arbeidet, vil han gjerne bli kontaktet. Mobilnummeret er 916 53 471, epostadressen: to-ment@online.no

Kilder:

Rolf Sæther, Jo Stein Moen: Tusen dager. Gyldendal 2009 Store norske leksikon

1931: Venstreseier ved valgene. Fra monarki til demokratisk republikk. Gjennomførte jordreformer.

1933–34: Konservativ regjering. Reformvedtak settes til side.

1935–36: Sterk sosial og politisk uro.

1936: En samling av sosialister og radikale republikanere vinner valget. Følges av konfrontasjoner. Militæroppstand i Marokko og på Kanariøyene innleder borgerkrigen. Får avgjørende støtte fra Tyskland og Italia, samt Portugal.

1937: Folkeforbundet vedtar nonintervensjon. Norge følger opp, forbudt å verve seg og sende våpen.

1939: Borgerkrigen slutter med seier for opprørerne. Falangen blir eneste tillatte parti.

1939–45: Formelt nøytralt under 2. verdenskrig. Sender store tropper til Østfronten.

1973: Franco utnevner ny regjeringssjef etter seg selv.

1975: Franco dør. Juan Carlos utnevnes til konge.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.06.2010
13:40
16.12.2013 13:30



Mest lest

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Paul S. Amundsen

Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Colourbox

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

Alf Ragnar Olsen

Staten har sagt at pengene er brukt opp – nå har de tre dager på seg til å unngå streik i staten

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

Tri Nguyen Dinh

Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning

Imagebroker/Martin Siepmann

Full ordkrig: Wizz Air-sjefen kaller fagbevegelsen barnslig

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Ole Palmstrøm

Innleide Øyvind krever samme bonuser som fast ansatte i bedriften

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Disse får ikke stemme i uravstemning

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Håvard Sæbø

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

Ole Palmstrøm

Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

Roy Ervin Solstad

Lønnsoppgjøret: I dag får ikke taxisjåfører betalt en krone når de venter på kunder

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

– Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen


Flere saker