Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Lista er lagt for statens arbeid med den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen): De skal være best.

- Staten skal være best i klassen, som både lovgiver og stor arbeidsgiver. Skal staten lykkes må samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene styrkes, og ha "nerver til nærver", sier seniorrådgiver Paal Richard Peterson i Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).

Han orienterte torsdag deltagerne på LO Stats landskonferanse for fylkeskartellene om statens arbeid med den nye IA-avtalen.

Mange tiltak

Peterson sier noen tiltak er bestemt, men minner om at avtalen virker i over tre år til, og at det er tid til å sette inn omfattende tiltak.

- Vi er enige om å prøve å kartlegge hvilke områder som har særlige utfordringer, og så tenke ut hvilke tiltak som kan passe for dem med særlige utfordringer. Her trenger vi mange innspill, sier han.

Les også: Redd IA-avtalen stiller for høye krav

Så langt har staten lagt ut informasjon, startet med å utvikle statistikk over sykefravær, intensivert samarbeidet med hovedsammenslutningene, har arrangert IA-konferanser og har planer om mye mer.

Peterson gleder seg også over at statistikken for første kvartal i år viste nedgang i sykefraværet på 0,7 prosentpoeng.

- Fraværet har gått ned og det er gledelig at andelen av graderte sykemeldinger har gått opp. Samtidig skal sykefraværet ned med 20 prosent innen 2013. Nedgangen vi så 1. kvartal utgjør 2 prosent, så vi har 18 prosent å ta igjen, sier Peterson.

Hvorfor fravær?

At sykefraværet i Norge er veldig mye høyere enn i andre land er ikke Peterson enig i. I en vurdering av hvorfor det skulle være slik, finner han ingen forklaring som skulle tilsi at Norge har mye høyere fravær.

Han mener verken høy yrkesdeltagelse, variasjoner mellom arbeidstakergrupper, for rause ordninger eller brutalt arbeidsliv kvalifiserer til å gi mer fravær i Norge enn andre land.

Det han imidlertid ser, er at vi er lengre sykemeldt for samme skader enn for 15 år siden. Det er derfor gradert sykemelding er tatt inn som et viktig virkemiddel i den nye IA-avtalen.

- Vi skal ikke ha ned fraværet fordi det er økonomisk lønnsomt, men på grunn av hver enkelts helse. Man skal ikke bli skadelidende om man blir syk. Med den nye IA-avtalen trir jeg vi skal få fraværet ned, og vi er godt i gang. Nærværsarbeid handler om mange tiltak som fører i riktig retning, sier han.

Ulemper

- Jeg sitter med en følelse av at tillitsvalgte alt for ofte skriver under IA-avtalen og så forsvinner de. I store bedrifter, som NSB, er ikke dette noe problem. Her kommer hovedvernombudet ofte fra tillitsmannsapparatet. Det er et større problem i mindre virksomheter. Jeg håper arbeidstakerorganisasjonene tar en diskusjon rundt dette, sier Ann Kristin Hjortbakk, HR-direktør i NSB, og tidligere spesialrådgiver i Spekter.

Hun er ikke sikker på om den nye avtalen representerer en ny giv i IA-arbeidet. Men hun håper.

- Men vi må i alle fall forsøke å få en ny giv. Det er intensjonen. Jeg tror de som skrev under ser på dette som en siste mulighet til få ned sykefraværet, sier Hjortbakk.

Fra sitt ståsted i NSB ser hun flere utfordringer med den nye avtalen. Blant annet det faktum at aktiv sykemelding ikke lenger er tillat.

- Hvis en konduktører mister sikkerhetssertifiseringen på grunn av sykdom som diabetes, er han eller hun fortsatt i stand til å jobbe. Men kan ikke gjøre sin egentlige jobb. I disse tilfellene var aktiv sykemelding en god ordning. Slik er det ikke lenger, sier Hjortbakk.

I tillegg mener hun den nye avtalen skaper mer papirarbeid.

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi må søke NAV for hver enkelte person når det er snakk om samme tiltak for flere personer.

Mer personlig

NSB har fortsatt et høyt sykefravær. HR-sjefen tror bedriften må gå grundigere til verks. Hjortbakk tror kanskje arbeidsgiver må bli enda mer personlig. Spesielt når det gjelder livstilssykdommer.

- Når det kommer en lokfører eller konduktør til bedriftshelsetjenesten, som står i fare for å miste sikkerhetssertifiseringen på grunn av overvekt, så holder det ikke å si at du må gå ned i vekt eller gå en tur. Kanskje må vi stille opp med mer hjelp og veiledning, tror Hjortbakk.