JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Får innsynsretten de avtalte

Fellesforbundet har kjempet gjennom en viktig seier for innsynsretten i Arbeidsretten.

I 2010 fikk Fellesforbundet inn en ny bestemmelse for innsynsrett i Avisoverenskomsten. De skulle få innsyn i lønnsforhold for alle med arbeidsoppgaver innenfor overenskomstens omfang – både organiserte, uorganiserte og ansatte i overlappende overenskomster.

Dette var viktig for å bedre grunnlaget i forkant av lokale forhandlinger.

For små grupper

I 2011 forsøkte arbeidsgiverne å begrense den ferske innsynsretten, da klubben ved Amedia annonseproduksjon krevde innsyn i lønnsopplysninger for en liten avdeling med tre ansatte.

På det grunnlaget at det ville bli for enkelt å beregne lønna for enkeltpersoner.

– Arbeidsgiverne argumenterte også for at i for eksempel en gruppe på ti, med to uorganiserte, skulle man heller ikke kreve innsyn. En slik begrensning ville i praksis gjort innsynsretten verdiløs, forklarer sekretær Knut Øygard i Fellesforbundet.

Viktig seier

Etter forhandlinger mellom Fellesforbundet og MBL (Mediebedriftenes Landsforening), deretter LO og NHO, endte saken i Arbeidsretten.

Retten er klar i sin konklusjon: Overenskomsten åpner ikke for begrensninger for innsynsretten ut fra gruppens størrelse, og arbeidsgiver kan heller ikke kan nekte innsyn på annet grunnlag.

Dermed: Så lenge gruppen er på minst tre personer, kan man altså på Avisoverenskomsten kreve å få vite lønnssnittet.

– Dette var et viktig svar på en tolkning av overenskomsten. Selv om dette er en dom for en konkret bestemmelse i en konkret overenskomst, kan de få betydning for andre, mener Øygard.

Arbeidsretten trekker nemlig også inn personopplysningsloven, og konkluderer med at de tillitsvalgte faktisk har en «berettiget interesse» for å få utlevert lønnsopplysningene, selv om det gir grunnlag for å kunne fastslå enkeltes lønn.

– Tidligere dommer om innsynsrett har bygd på tillitsvalgtes behov for å kontrollere at overenskomsten overholdes. Nå sier Arbeidsretten at også muligheten for å føre reelle lokale forhandlinger kan være en «berettiget interesse» ifølge personopplysningsloven. Det er nytt med denne dommen, mener Øygard.

Hele dommen kan dere les her.

Annonse
Annonse