Får innsynsretten de avtalte
Fellesforbundet har kjempet gjennom en viktig seier for innsynsretten i Arbeidsretten.
I 2010 fikk Fellesforbundet inn en ny bestemmelse for innsynsrett i Avisoverenskomsten. De skulle få innsyn i lønnsforhold for alle med arbeidsoppgaver innenfor overenskomstens omfang – både organiserte, uorganiserte og ansatte i overlappende overenskomster.
Dette var viktig for å bedre grunnlaget i forkant av lokale forhandlinger.
For små grupper
I 2011 forsøkte arbeidsgiverne å begrense den ferske innsynsretten, da klubben ved Amedia annonseproduksjon krevde innsyn i lønnsopplysninger for en liten avdeling med tre ansatte.
På det grunnlaget at det ville bli for enkelt å beregne lønna for enkeltpersoner.
– Arbeidsgiverne argumenterte også for at i for eksempel en gruppe på ti, med to uorganiserte, skulle man heller ikke kreve innsyn. En slik begrensning ville i praksis gjort innsynsretten verdiløs, forklarer sekretær Knut Øygard i Fellesforbundet.
Viktig seier
Etter forhandlinger mellom Fellesforbundet og MBL (Mediebedriftenes Landsforening), deretter LO og NHO, endte saken i Arbeidsretten.
Retten er klar i sin konklusjon: Overenskomsten åpner ikke for begrensninger for innsynsretten ut fra gruppens størrelse, og arbeidsgiver kan heller ikke kan nekte innsyn på annet grunnlag.
Dermed: Så lenge gruppen er på minst tre personer, kan man altså på Avisoverenskomsten kreve å få vite lønnssnittet.
– Dette var et viktig svar på en tolkning av overenskomsten. Selv om dette er en dom for en konkret bestemmelse i en konkret overenskomst, kan de få betydning for andre, mener Øygard.
Arbeidsretten trekker nemlig også inn personopplysningsloven, og konkluderer med at de tillitsvalgte faktisk har en «berettiget interesse» for å få utlevert lønnsopplysningene, selv om det gir grunnlag for å kunne fastslå enkeltes lønn.
– Tidligere dommer om innsynsrett har bygd på tillitsvalgtes behov for å kontrollere at overenskomsten overholdes. Nå sier Arbeidsretten at også muligheten for å føre reelle lokale forhandlinger kan være en «berettiget interesse» ifølge personopplysningsloven. Det er nytt med denne dommen, mener Øygard.
Hele dommen kan dere les her.