JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Skal en global grønn omstilling være sosialt bærekraftig, er det grunnleggende at den er basert på rettferdig fordeling, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra protester mot kutt i drivstoffsubsidier i Lagos i Nigeria i 2012.

Skal en global grønn omstilling være sosialt bærekraftig, er det grunnleggende at den er basert på rettferdig fordeling, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra protester mot kutt i drivstoffsubsidier i Lagos i Nigeria i 2012.

Akintunde Akinleye/Reuters/NTB Scanpix

Debatt:

Hvorfor slåss fattigfolk for klimaskadelige bensinsubsidier?

Kutt i dyre subsidier på bensin vil være bra for klimaet og statskassa i mange utviklingsland. Likevel stritter fattigfolk og fagbevegelse imot. Hvorfor har forsøk på subsidiekutt ført til streiker, opprør og en diktators fall?
03.09.2019
14:07
04.09.2019 08:48

Mens vi i Norge betaler omtrent 200 % av markedspris (med moms), på grunn av avgifter til miljø og klima, er snittet ved verdens pumper knapt 80 % av markedspris. Rundt halvparten av verdens land subsidierer bensin. Den billigste bensinen finner vi i udemokratiske, oljeeksporterende land i Midtøsten, men også land som USA, Kina og India subsidierer drivstoff. Forsøk på å redusere slike subsidier møter ofte omfattende protester, ikke minst i udemokratiske regimer i det globale sør.

p

Avvikling av prissubsidier til fossilt drivstoff som bensin, diesel og parafin kan ifølge forskningsrapporter redusere klimautslipp med 6-10 %. Fra 2012 til 2016 gikk det samlede omfanget av disse subsidiene ned fra 504 til 260 milliarder US dollar. Rundt 50 land har gjennomført subsidiereformer de siste årene. Men nedgangen i det samlede omfanget skyldtes i stor grad justeringer i forhold til internasjonale oljepriser, og nå øker subsidiene igjen.

I 2014 konkluderte Global Subsidy Initative (GSI) med at det var usannsynlig å få avviklet klimauvennlige drivstoffsubsidier i Sudan. Den folkelige motstanden var for stor. I april måtte også «Darfur-slakteren», den folkerettstiltalte diktatoren Omar al-Bashir gå av etter protestene som startet med forsøk på subsidiereformer. Subsidiene på hvete, elektrisitet og drivstoff består.

Fattige dårer eller økt fattigdom

I fjor bidro transportarbeiderstreik, støttet av blant annet oljearbeidere, til å stoppe avvikling av subsidier i Brasil. I Zimbabwe har vi i år sett protester og streiker mot økte bensinpriser etter subsidieavvikling, og fagbevegelsen har ikke gitt opp kampen for å gjeninnføre subsidiene, selv om bensinprisene var gjenstand for frislipp i mai. Vi har sett slike folkelige protester mot dyrere bensin over hele verden.

p

En av de største protestene mot subsidieavvikling de siste årene, var i det oljerike Nigeria i 2012. Den kjente utviklingsøkonomen Paul Collier skrev en kommentar i avisa Business Day med tittelen «Skal Nigeria styres fra gata?» De som protesterte i Nigeria minnet ham om Tea Party-bevegelsen i USA, og det Collier kalte «Tea Party-bevegelsens dårskap»: Fattige mennesker ble lurt til å «lobbe» for grådige eliter. Det er nemlig den rikeste femdelen av befolkningen som forbruker mest fossilt drivstoff med sine generatorer og store biler, og subsidiene knyttes til dyp elite-korrupsjon. I utallige internasjonale rapporter om drivstoffsubsidier står det gjerne at «alle eksperter» er enige om at subsidiene ikke er bærekraftige – og at de hindrer fattigdomsbekjempelse.

Flere nigerianere skrev leserinnlegg og lurte på om Collier hadde snakket med de fattige som protesterte. De vet godt at de snytes, at de rike får stadig større del av kaka også fra bensinsubsidier, lovlig og ulovlig. Men deres livsgrunnlag forverres av økte bensinpriser, noe forskningen bekrefter: Fattige husholdninger taper umiddelbart og mest på subsidieavvikling.

Alt ble dyrere over natta

«Kort fortalt ble vi fattige, veldig fattige» forklarte en nigeriansk arbeider om responsene på drivstoffsubsidieavviklinger i Nigeria. 1. januar 2012 økte bensinprisene i Nigeria med 141 % over natta da bensinsubsidiene ble stoppet. All transport ble dyrere, og dermed varer og tjenester som matvarer og medisiner. Buss til skole og arbeid ble dyrere. I land med ustabil tilgang på elektrisitet, som i Nigeria, er små bedrifter i formell og uformell sektor avhengige av dieseldrevne generatorer, og økte dieselpriser fører til mer arbeidsledighet, forteller tidligere leder av Nigerian Labour Congress (NLC), Abdulwahed Omar. Også livsnødvendige matvarepriser øker.

p

I Sudan har media fokusert på tredoblingen av brødpriser, bakgrunnen er avvikling av hvete- og drivstoffsubsidier. I tillegg til å påvirke transportkostnadene, påvirker drivstoffpriser kostnadene på enda viktigere landbruksvarer gjennom priser på gjødsel og utgifter for bruk av maskiner. Matlaging for mange fattige blir dyrere når parafin- og gassprisene går opp. Per i dag kull en mer sannsynlig erstatning enn fornybar energi.

Den rikeste femdelen av befolkningen har råd til økte utgifter, mens de fattige bruker større andel av inntekten på mat, transport og drivstoff, og inflasjonen reduserer deres kjøpekraft.

Trepartsforhandlinger

Reformer av drivstoffsubsidier hører hjemme i trepartsforhandlinger mellom arbeidsgivere, fagbevegelse og myndigheter, mener fagbevegelsen i mange land. Selv den al-Bashir-kontrollerte og regimelojale fagforeningssammenslutningen i Sudan, Sudanese Workers’ Trade Union Federation (SWTUF), motsatte seg avvikling av subsidier av drivstoff og hvete. Den eneste gangen SWTUF truet med generalstreik var knyttet til al-Bashirs forsøk på å avvikle subsidier i 2013, ifølge Ibrahim Ghandour. Han var leder av SWTUF i 2004-2014.

p

SWTUF fikk gjennomslag for økt minstelønn, statlig helseforsikring for alle og direkteoverføringer til de 750 000 fattigste familiene, ifølge Ghandour. Til gjengjeld akseptert fagbevegelsen gradvis avvikling av drivstoffsubsidiene (men ikke av hvetesubsidiene). I 2017 forhandlet de igjen fram økt minstelønn, mot høyere pensjonsalder (fra 60 til 65 år) og delvis avvikling av bensinsubsidier.

Dette er også oppskriften fra IMF og andre internasjonale aktører: Å involvere de berørte, gradvis avvikling og innføring av mer «effektive og målrettede» tiltak.

Manglende tillit til myndighetene

Problemet er ikke bare at Sudan, Nigeria og Zimbabwe og andre land er i økonomisk krise og må spare penger. Dette er også er land som er udemokratiske eller er i en tillitskrise. Det kan høres vel og bra ut med mer effektive og målrettede fattigdomsbekjempende tiltak som kan kompensere for økte priser, men fagbevegelsen i disse landene har liten grunn til å stole på myndighetenes løfter.

p

I Sudan ble den nye minstelønnen fra 2017 ikke implementert som avtalt i januar 2018. Sudan hadde mistet brorparten av oljeinntektene til Sør-Sudan i 2011, men al-Bashir prioriterte egne rekker og militæret framfor fattigdomsbekjempelse.

Nigerianske fagforeningsledere mener at motstanden mot subsidier er ressurskrevende og tar energien bort fra fagforeningens kjerneoppgaver, men å forhandle bort billig bensin for høyere lønn ville vært et sjansespill. Minstelønnen som ble forhandlet fram i november 2018 kompenserer ikke for inflasjonen, og er fremdeles ikke implementert.

I mange afrikanske land går realverdien av minstelønnene nedover, og flere steder er den under fattigdomsgrensa. Da kan mer være rasjonelt å prioritere billig bensin og hindre inflasjon, enn å risikere økte priser og enda lavere reallønn. Den nigerianske arbeideren fortalte at ikke bare ble de fattige over natta, men de opplevde at «konstant streik var vår eneste måte å kanalisere vårt sinne og våre krav».

Klimadebatt i Nord – liberalisering i Sør

Klima-argumentet fikk sitt internasjonale gjennombrudd etter et G20-møte i 2009, mens press på subsidiene daterer seg tilbake til 1980-tallets strukturtilpasningsprogrammer. Mens klimahensyn er sentralt i internasjonale rapporter og diskusjoner om subsidiering av fossilt drivstoff i nord, enten det er i Det internasjonale energibyrået (IEA), IMF, OECD eller GSI, er klima en sjelden referanse i praktiske avviklingsforsøk i Sør.

p

Fagbevegelsen i flere land har kjempet mot subsidieavvikling i tiår: fra 1986 i Nigeria, 1997 i Zimbabwe og 1999 i Sudan. Subsidieavvikling var en del av innstrammingspolitikken med liberalisering og privatisering, en politikk som medførte økt fattigdom, arbeidsledighet og reduserte velferdsgoder – og som svekket fagbevegelsen. Dette oppleves pådyttet og udemokratisk.

I Nigeria oppleves subsidier som en rettighet og en av få statlige goder i det oljerike landet. IMFs tekniske forståelse av økonomisk «effektivitet» står i motsetning til den folkelige opplevelsen av sosial og økonomisk rettferdighet og politisk legitimitet. Det er derfor protestene i Sudan som begynte i 2018 og fortsatte i 2019 førte til avsettelse av en president, og at den nigerianske presidenten i 2012 måtte gjeninnføre subsidiene. «I Zimbabwe nå er debatten ikke om det grønne skiftet eller bærekraft, men om å overleve» sier Godfrey Kanyenze, forskningssjef for det zimbabwiske forskningsinstituttet Ledriz.

Ghandour, som var utenriksminister i Sudan til april 2018, forteller at man i Sudan faktisk snakket om klimahensyn i forbindelse med subsidiereformer. Men han minner om at Paris-avtalen slår fast at rike land i nord forplikter seg til å støtte fattige land i Sør – som både påvirker klima mindre og er mer utsatt for klimaendringer. Uten en slik klimasolidaritet, vil heller ikke subsidiereformer skje. Både i Zimbabwe og Nigeria uttrykker fagforeningsfolk at hovedansvaret for å gjennomføre tiltak for å få ned utslipp av klimagasser bør ligge i nord.

Et rettferdig grønt skifte

Mens det internasjonale fokuset er på forbrukssubsidier, er produksjonssubsidier fortsatt omfattende. Et eksempel er leterefusjonsordningene for oljeselskaper på norsk sokkel. Men de største subsidiene er ifølge en IMF-rapport fra mai 2019 manglende avgifter for å kompensere for klima, miljø og helsekostnader, av den typen vi delvis har i Norge med økte bompenger og miljøavgifter på bensin.

p

Til sammen utgjør de ulike formene for fossile subsidier svimlende 5,2 billioner US dollar – eller 6,5 % av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. De største subsidiene er i Kina, USA, Russland, EU og India, mens de høyeste subsidiene i forhold til folketall er i de oljerike landene i Midtøsten. I følge IMF-rapporten kunne en «effektiv pris», uten støtteordninger og med avgifter, ført til reduksjon i globale CO2-utslipp med 28 prosent, kraftig reduksjon i antall dødsfall som følge av forurensning, og at verdens skatteinntekter ville gått opp.

De fattigste i Sør kan ikke forventes å ta en slik byrde, samtidig som oljestaters statsledere flyr uten skam, de største forbrukerne opprettholder sitt forbruk og produksjonssubsidier som gagner multinasjonale oljeselskaper og oljestater fortsetter. Skal en global grønn omstilling være sosialt bærekraftig, er det grunnleggende at den er basert på demokratisk deltagelse og rettferdig fordeling, mellom nord og sør og mellom fattig og rik. For de fattigste må økte priser kompenseres med økte inntekter, og bortfall av billig drivstoff må avlastes med alternative energikilder og transportmuligheter.

Dette innlegget ble først publisert på bistandsaktuelt.no

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.09.2019
14:07
04.09.2019 08:48



Mest lest

Jordbærbonde Simen Myhrene på gården i Lier. I april var han redd for å gå konkurs, men etter noen perioder med «kaos» i våres, ser det ut til at sesongen skal gå bra for jordbærprodusenten likevel.

Jordbærbonde Simen Myhrene på gården i Lier. I april var han redd for å gå konkurs, men etter noen perioder med «kaos» i våres, ser det ut til at sesongen skal gå bra for jordbærprodusenten likevel.

Line Fausko

Jordbærbonde måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet

SNART GJELDFRI: Rita Hadi Said mistet inntekten sin på dagen da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes for fire år siden. Hun flyttet til Sverige, fikk ny energi og har fast jobb. Snart har hun nedbetalt den lange lista med gjeld fra tida uten penger.

SNART GJELDFRI: Rita Hadi Said mistet inntekten sin på dagen da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes for fire år siden. Hun flyttet til Sverige, fikk ny energi og har fast jobb. Snart har hun nedbetalt den lange lista med gjeld fra tida uten penger.

Yngvil Mortensen

Trygdeskandalen: Rita betaler ennå på gjeld hun fikk etter at Nav stanset AAP

FERIE UTEN PENGER: Tillitsvalgt i Fellesforbundet Gunn-May H. Larsen (til venstre) sier Scandic ikke har respekt for sine ansatte. I sommer har Saree Bangliam (videre fra venstre), Antonia Årsvoll, Jesusa Galapte, Somphorn Insiri og Urai Tjelta og fire andre fast ansatte stuepiker på Scandic Royal Hotel i Stavanger ikke fått feriepengene de har krav på.

FERIE UTEN PENGER: Tillitsvalgt i Fellesforbundet Gunn-May H. Larsen (til venstre) sier Scandic ikke har respekt for sine ansatte. I sommer har Saree Bangliam (videre fra venstre), Antonia Årsvoll, Jesusa Galapte, Somphorn Insiri og Urai Tjelta og fire andre fast ansatte stuepiker på Scandic Royal Hotel i Stavanger ikke fått feriepengene de har krav på.

Roy Ervin Solstad

Stuepikene fikk ikke feriepenger: – Vi jobber hardt for Scandic, og så er dette takken

MEKLING: Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri skal nå til frivillig mekling hos Riksmekleren.

MEKLING: Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri skal nå til frivillig mekling hos Riksmekleren.

Tormod Ytrehus

Fellesforbundet brøt lønnsforhandlingene. Er ikke redd for å bruke streikevåpenet

Mette Nord

Mette Nord

Jan-Erik Østlie

Sykepleiere fortjener ikke mer enn andre i lønnsoppgjøret, mener LOs største forbund

Illustrasjon

Illustrasjon

Morten Hansen

Britiske Go-Ahead tok over togstrekninger i Norge. Nå har halve ledergruppen sluttet

IKKE BARE PENGER: Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri skal de neste ukene prøve å bli enige om en hel rekke endringer i Industrioverenskomsten. Dette skjer med hjelp fra riksmekler Mats Wilhelm Ruland (til høyre)

IKKE BARE PENGER: Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri skal de neste ukene prøve å bli enige om en hel rekke endringer i Industrioverenskomsten. Dette skjer med hjelp fra riksmekler Mats Wilhelm Ruland (til høyre)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Dette mekler de om

Stein Lier-Hansen, sjef i Norsk Industri har for lengst varslet at årets tariffoppgjør må ende med et null i sentrale tillegg

Stein Lier-Hansen, sjef i Norsk Industri har for lengst varslet at årets tariffoppgjør må ende med et null i sentrale tillegg

Tormod Ytrehus

Sjefen for Norsk Industri har sagt «null» i fem lønnsoppgjør på rad. Nå gjør han det igjen

Høyre og partileder Erna Solberg har inntatt posisjonen som landets største parti, viser Opinion-målingen for august.

Høyre og partileder Erna Solberg har inntatt posisjonen som landets største parti, viser Opinion-målingen for august.

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Høyre er igjen landets største parti, men det er fortsatt flertall for regjeringsskifte

NYE KORONA-RETNINGSLINJER: Nå kan LO-ansatte som ønsker det, jobbe inntil tre dager i uken på kontoret.

NYE KORONA-RETNINGSLINJER: Nå kan LO-ansatte som ønsker det, jobbe inntil tre dager i uken på kontoret.

Tormod Ytrehus

Nå myker LO opp hjemmekontor-reglene

Arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

Jordbærplukkere får under minstelønn: – Ødelegger Norges omdømme, mener Høyre-topp

Jussprofessor Finn Arnesen

Jussprofessor Finn Arnesen

Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Han har gransket Nav-skandalen: – Få som har grunn til å være stolte

MENTOR: Avtroppende hovedtillitsvalgt Gunnar Andreas Kildal (tv) sammen med arvtakeren Kurt Robin Røbergeng ved Ferroglobe Mangan i Mo i Rana.

MENTOR: Avtroppende hovedtillitsvalgt Gunnar Andreas Kildal (tv) sammen med arvtakeren Kurt Robin Røbergeng ved Ferroglobe Mangan i Mo i Rana.

Tonje Vonstad/ TV Klipp

De eldste tar sluttpakke for at de yngste skal ha arbeid: – Gunnar (65) har vært min mentor, sier Kurt Robin (30)

Rina Mariann Hansen reagerer både på det Støre sa og måten han ordla seg på i intervjuet med NRK.

Rina Mariann Hansen reagerer både på det Støre sa og måten han ordla seg på i intervjuet med NRK.

Jan-Erik Østlie

Ap-topp reagerer kraftig på uttalelsene til Støre i NRK-intervju

Sperrebånd og merke om at setet ikke er i bruk på en buss som passerer Oslo Børs i Oslo. Koronaveileder for kollektivtransporten sier at kun halvparten av passasjerkapasiteten kan benyttes i dagene og ukene fremover.

Sperrebånd og merke om at setet ikke er i bruk på en buss som passerer Oslo Børs i Oslo. Koronaveileder for kollektivtransporten sier at kun halvparten av passasjerkapasiteten kan benyttes i dagene og ukene fremover.

Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Helsedirektøren: – Sannsynlig med hjemmekontor ut året

Debatt:

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

«Vi har av ulike grunner kommet uheldig ut av en rekke lønnsoppgjør»

En hel næring må lide for Hurtigrutens dårlige rutiner, sier leder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen.

En hel næring må lide for Hurtigrutens dårlige rutiner, sier leder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen.

Hurtigruten / Bilde innfelt: Tri Nguyen Dinh

Hurtigrutens ledelse setter arbeidsplasser i fare, mener Sjømannsforbundet: – De ansatte er fortvilte

VENTER MED PENGEKRAV: Både forskuttering av sykepenger og endring i offshorebilaget står på agendaen når den frivillige meklingen starter onsdag. - Når det gjelder det økonomiske har vi ikke fremmet noe krav ennå. Det gjør vi når tiden er inne for det, sier leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum (midt i bildet).

VENTER MED PENGEKRAV: Både forskuttering av sykepenger og endring i offshorebilaget står på agendaen når den frivillige meklingen starter onsdag. - Når det gjelder det økonomiske har vi ikke fremmet noe krav ennå. Det gjør vi når tiden er inne for det, sier leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum (midt i bildet).

Tormod Ytrehus

Fellesforbundet vil vente med pengekravet når meklingen med Norsk Industri starter onsdag

Hans Christian Holte (55) er ny Nav-direktør.

Hans Christian Holte (55) er ny Nav-direktør.

Werner Juvik

Hans Christian Holte er ny Nav-sjef: – Det er nok en fordel at jeg sover godt om natta

PÅ HØRING I STORTINGET: Elisabeth Steen, leder i NTL NAV (til venstre), deltok sammen med NTL-leder Kjersti Barsok under høringene i forbindelse med Nav-skandalen

PÅ HØRING I STORTINGET: Elisabeth Steen, leder i NTL NAV (til venstre), deltok sammen med NTL-leder Kjersti Barsok under høringene i forbindelse med Nav-skandalen

Ole Palmstrøm

Trygdeskandalen kan settes i sammenheng med kuttene i Nav, mener NTL-tillitsvalgt