– Det ville vært en styrke om jordbruket hadde opptrådt samlet i den krevende situasjonen næringen befinner seg i, sier Bondelagets leder Nils T. Bjørke til NTB.

Han understreker at han selvsagt respekterer Småbrukarlagets beslutning og opplyser at Bondelagets egne forhandlere tvilte seg fram til å fortsette forhandlingene.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt fredag ettermiddag forhandlingene med staten om årets jordbruksoppgjør. Bondelaget valgte under tvil å fortsette forhandlingene.

Uten fullmakt

Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen, sier han ikke har fullmakt fra sine medlemmer til å forhandle fram større inntektsforskjeller mellom jordbruket og de grupper man sammenligner seg med.

– Men det er dette som vil bli resultatet av årets forhandlinger og derfor bryter vi, sier Teigen til NTB.

Han konstaterer at det er stor avstand mellom krav og tilbud i årets forhandlinger.

– Jordbruket la fram et krav med ramme på 1.865 millioner mens statens tilbud var på 750 millioner. Det er en differanse på 1.115 millioner, sier Teigen.

Han mener regjeringen bryter med sin egen politiske plattform der det står at den vil «videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode.»

Mye står på spill

Bondelaget har valgt en annen innfallsvinkel.

– Vi velger å fortsette for å se hva som er mulig å få på plass av sentrale spørsmål i en sluttfase. Det er mange viktige spørsmål for næringen som står på spill, sier Nils T. Bjørke.

Han understreker at ingenting er avgjort og at forhandlingene fortsatt har to utveier: avtale eller brudd.

Da partene møttes fredag ettermiddag var det klart at regjeringen hadde hevet sitt tilbud med 200 millioner kroner, men det var ikke nok for Småbrukarlaget som mener tilbudet måtte ha ligget godt over de 200 millionene for at småbrukerne kunne ha fortsatt forhandlingene.

Hovedavtalen

Den første avtalen mellom staten og jordbrukets organer ble inngått i 1950 og kalles gjerne Hovedavtalen. Den regulerer prosessen i jordbruksforhandlingene som skal avgjøre prisen på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen.

Hvis partene ikke makter å bli enige, vil årets jordbruksoppgjør bli vedtatt av Stortinget. Det har skjedd tidligere, men ingen av partene har i de senere år sett seg tjent med en slik løsning. (ANB-NTB)