Spørsmålet er egentlig om de har noe alternativ? For det er et ubestridelig faktum at verdens rike nasjoner blir stadig gråere. I neste utgave av LO-Aktuelt kan dere lese mer om det. Men kort fortalt er det at antallet yrkesaktive som skal holde hjulene i gang, blir stadig færre i forhold til alle eldre som skal ha pensjon, pleie, trygd og omsorg.

Det er et ”trusselbilde” som er velkjent. Like mye diskusjon har det ikke vært rundt formuen til de mange som om noen få år går over i pensjonistenes rekker. Mange er der allerede. Lav avgangsalder, god pensjon, nedbetalt bolig, hytte og bil – kombinert med en pen sum i banken er et godt utgangspunkt for noen fine tiår fram mot den siste reisen. Legger du til at helsa også er rimelig bra til de runder 80+, er det ingen grunn til å henge med hodet over at yrkeskarrieren er over.

Høyst sannsynlig vil vi i årene framover oppleve en kombinasjon av lavere lønnstillegg, høyere rente og trolig økt avgiftstrykk. Det betyr at hverdagen blir enda mer krevende for unge mennesker i etableringsfasen, mens eldre med penger i banken kan nyte godt av renteinntekter. I motsetning til sine foreldre og besteforeldre vil de heller ikke kunne se fram mot en relativt tidlig avgang fra arbeidslivet. Ikke har samfunnet råd til å gi dem en tidlig pensjon og vi trenger arbeidskraften. Det de kan håpe på er en brukbar arv, når den tid en gang kommer.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem sa i sin siste årstale at det er behov for å øke beskatningen av bolig. Han har naturligvis helt rett i det. Det er her nordmenn samler sin formue; det er her vi kan få en tilnærmet rettferdig beskatning og det er her vi kan hente ut nødvendige økonomiske ressurser som kan finansiere velferdsstaten eller brukes til andre former for verdiskapning. Økt skatt på arbeid vil derimot ramme de unge som sliter med å få hverdagen til å gå i hop. Et annet virkemiddel er å øke arveagiften.

I dag er det lite som tyder på at politikerne våger å foreta slike nødvendige skattegrep. Men tør de det ikke i dag vil det sitte enda lengre inne når stadig flere av deres velgere befinner seg i denne grå og ressurssterke gruppen mennesker som vil prege framtida.

Nå må det understrekes at dette er et generelt bilde av framtida. Det vil naturligvis både være fattige gamle og velstående unge også fram mot 2050. Men, det gjør vel ikke utfordringen noe mindre?