Debatt: Øivind Wallentinsen, leder Rogaland Elektromontørforening

I snart 300 dager har nå 5 fagorganiserte i selskapet Traftec streiket for at tariffavtalen, Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) skal gjøres gjeldene ved bedriftens Rogalandsavdeling. Retten til å organiserte seg, til å opptre samlet overfor en arbeidsgiver, er viktig i et demokratisk samfunn, arbeidstakerorganisering utjevner asymmetrisk makt og skaper grunnlag for deltakelse i utviklingen av egen bedrift. Organisering og gode rammebetingelser som beskytter ansattes rett til å forhandle og fremme sine interesser i større og mindre spørsmål nasjonalt og på virksomhetsnivå er en av grunnpilarene i et demokrati. Det gir bedre arbeidshelse og trivsel, og det gir innovasjon og utvikling.

Selv om et organisert arbeidsliv er til fordel også for arbeidsgivere, er det mange som foretrekker makt framfor utvikling. I stedet for kompetanse og industriell utvikling foretrekker disse reduserte kostnader og avmektige ansatte. At disse har blitt flere og mer villige til å stå fram med fagforeningsfiendtlige holdninger, kan henge sammen med at Norge i snart 6 år har hatt en regjering som har bidratt til å undergrave det organiserte arbeidslivet.

hp

Hovedeier i Traftec, selskapet som nekter ansatte tariffavtale, er Roadworks AS, som igjen eies av Norvestor, som er et equity-fond, lokalisert på skatteparadisøya Guernsey. Til tross for dette, skriver Roadworks på hjemmesiden sin at de vil respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, vil sørge for egnede arbeidsforhold for ansatte og kunder. Roadworks skal, fortsatt i følge samme dokument, styres slik at «Like muligheter skal gis uavhengig av kjønn, seksuell legning, alder, rase, hudfarge, etnisitet, tro,
fagforeningstilhørighet eller funksjonshemming. Selskapet har verken direkte eller indirekte innført begrensninger på ansattes frihet til etablering av eller tilslutning til fagforeninger eller lovlige streiker.» De samme retningslinjene slår også fast at; «alle ansatte (herunder styremedlemmer, ledere osv.) i Selskapet er pålagt å gjøre seg kjent med og overholde denne ESG policyen».

Det er åpenbart at ledelsen i Traftec i denne saken med overlegg bryter med hovedeiers skriftlige retningslinjer når de nekter ansatte tariffavtale. Roadworks burde, som hovedaksjonær ha interesse av å sørge for at Traftec følger deres retningslinjer for god selskapsskikk, i dette tilfellet godta ansattes krav om tariffavtale. Når det ikke har skjedd etter over 200 dager med streik, er det nærliggende å anta at styret i Roadworks har vedtatt retningslinjer som de ikke har til hensikt å påse etterfølges, eller hva har eventuelt Roadworks gjort eller planer om å gjøre for at datterselskapet Traftec følger Roadworks prinsipper for god selskapsstyring! Det er på høy tid at styreleder Christian Fredrik Holme Sontum kommer på banen og gjør de nødvendige grep!

En foruroligende side ved Traftec-konflikten er at offentlig eide selskaper som Statens vegvesen og nettselskaper er Roadworks viktigste kunder. Selv om tilgjengelige policydokumenter til Statens vegvesen tilsynelatende ikke er opptatt av arbeidstakerrettigheter hos sine underleverandører, burde det ikke være slik. Offentlig eide selskaper finansiert av fellesskapet, har selvsagt et særskilt ansvar for at ansatte hos underleverandører blant annet har rett til å organisere seg og kreve kollektive avtaler. Alt annet ville være oppsiktsvekkende. Statens Vegvesen har derfor blitt kontaktet, men hevder hardnakket at de mangler juridisk grunnlag for å stille krav til underleverandører, eventuelt si opp kontrakter når saker som Traftec-streiken dukker opp.

ph

Mens streiken trekker ut, svekkes tilliten til «Den nordiske modellen». Streiken har vært fulgt opp i spørretimen i Stortinget, uten resultat. De streikende har mottatt sympatierklæringer fra partiene på venstresida, uten at vi har kommet nærmere en løsning. Flertallet på Stortinget ser ikke ut til å være i stand til, eller villig til å sørge for rammebetingelser som sikrer modellens videre eksistens ute på virksomhetsnivå. Synkende oppslutning om arbeidstakerorganisasjonene svekker modellen, da burde det være åpenbart at man ikke kan godta at arbeidsgivere kan nekte sine ansatte tariffavtale, i alle fall ikke om man ønsker at «modellen» videreføres.