JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Vi mangler ikke utvandrerhistorier i bokform her til lands – fortellinger om de utallige nordmenn som helt siden første delen av 1800-tallet utvandret til USA – det forgjettede landet. De kom fra hele Europa, men også fra Norge og dalstroka innafor. Siv Ringdal, etnologen med doktorgrad i kulturhistorie, har imidlertid med sakprosaboka «På høye hæler i Amerika» skrevet en noe annen historie om utvandringen. Her følger hun nemlig unge kvinner fra Agder som i store mengder i etterkrigstiden søkte seg et nytt liv i New York. De aller fleste slo seg ned i bydelen Brooklyn. Hvorfor i all verden gjorde de det?

Tja, det er ikke akkurat det spørsmålet Ringdal er aller mest opptatt av – hun er langt mer interessert i å beskrive hvordan de hadde det – ja, hva de fikk ut av oppholdet. Og det er i tillegg blitt ei bok om hvordan New York sånn kulturhistorisk så ut på den tiden. For som vi alle veit – USA er et land som inneholder det aller meste. Livet på østkysten (hvor New York ligger), livet i California langt i vest – og ikke minst livet på prærien i Midtvesten, er tre helt forskjellige ting. Men i Ringdals bok er vi i Brooklyn. Punktum finale. Glem alt annet.

Og hit kommer det altså en gjeng med ugifte sørlandsdamer på jakt etter en jobb å leve av, eventyr og ei framtid. Sistnevnte innebærer sjølsagt en mann som etter hvert kan forsørge dem – å gå gjennom livet ugift var minst like skammelig da som nå. Og de aller fleste av disse kvinnene kom fra pietistiske miljøer – vi snakker om bibelbelte der nede i sør og sørvest. Brooklyn var langt friere, her hadde nylonstrømper og høyhælede sko sust inn på varemarkedet – New York var moteindustriens Mekka. Og ikke minst: Hit var de nye elektriske produktene kommet. Ikke bare maskiner som kunne barbere hårete damelegger og armhuler, men også vaskemaskiner som gjorde husarbeidet langt lettere for damene. For det var de som gjorde det – enten de var gifte eller ugifte. Likestilling i heimen? No way.

De fleste av disse agder-damene hadde liten eller ingen utdanning. Og dårlige engelskkunnskaper. Jobbene de kunne få var dermed begrenset – det ble stort sett å jobbe i butikk eller passe den amerikanske middelklassens hjem og unger. Men jobb fikk de som regel. Og livet deres ble endret for alltid. Etterkrigstidens USA generelt, og kanskje New York spesielt, var ei tid for store endringer. Konsumsamfunnet skjøt fart, og den amerikanske moralismen skulle knesettes en gang for alle. Det hvite, renslige Amerika var i støpeskjeen – damene hadde vær så god bare å innordne seg. Mange av damene dro aldri hjem til Norge igjen – bare på besøk og ferier – mens andre reiste hjem. Skjønt, de aller fleste fant seg menn som de giftet seg med. Gjerne av norsk avstamming de også.

Ringdal har skrevet denne boka på bakgrunn av samtaler med flere av disse kvinnene. De siteres hyppig på en blanding av sørlandsdialekt ispedd noen engelske fraser. Det er fornøyelig lesning. Men forfatteren har også stor innsikt i kulturhistorien både i Norge og i New York på denne tida. Teksten snor seg elegant mellom mer allmenne betraktninger og beskrivelser og damenes sjølopplevde fortellinger.

Dessuten er boka full av bilder – de aller fleste fra private arkiver. Få blinkskudd hva fotografiske kvalitet angår, men helt unike bilder i et kulturhistorisk perspektiv. Klisjeen om at «bilder sier mer enn tusen ord» er temmelig dekkende her.

Denne boka er ei kulturhistorisk perle. Siden forfatteren har skrevet to bøker tidligere om beslektede emner, skjønner jeg at det bare er å logge seg inn på det lokale bibliotekets hjemmesider og søke opp disse også.