JAN-ERIK ØSTLIE

jan-erik@lomedia.no

For 11 år siden kom det ut ei praktfull bok om den norske utvandringen til Amerika mellom 1860 og 1960. Praktfull bok av flere grunner.

For det første er det en bok i glanset kvalitetspapir, i fullformat og med bilder som kan ta pusten fra de fleste profesjonelle fotografer. Ikke bare når det gjelder den dokumentariske verdien, men den tekniske kvaliteten er også veldig høy. De aller fleste er i svart-hvitt – og de har fått den størrelsen de trenger. Og fortjener.

Bokas skapere er overbevist om en ting: At det er fire steder de norske utvandrerne til Amerika valgte å reise til. De fire er Seattle på vestkysten, Brooklyn, den fargerike bydelen i New York, verdensmetropolen Chicago – og det kanskje norskeste av alt: Minneapolis i staten Minnesota. Mer norsk-amerikansk blir det ikke, mener Djupedal/Hybertsen.

De to står for henholdsvis tekst og bilder/ide og bilder. Her får vi høre og se om reisen til Amerika, om hvordan det var å rydde seg en plass i det nye landet, der alle skulle tru at nokon kunne bu, det norske Amerika – som vi alt har vært inne på – og om byggingen av Amerika. Vi er tross alt i mulighetenes land. I hvert fall om vi skal holde oss til retorikken.

Om jeg skal ripe litt i lakken, må det være fraværet av historien om the native americans – urbefolkningen. Den hører vi altfor lite om. Det er uhørt å skrive historien om tilblivelsen av Amerika – USA – uten å nevne den uretten den amerikanske urbefolkningen, indianerne, ble utsatt for. Det skjer dessverre igjen og igjen i bokverk etter bokverk, men blir ikke noe bedre av den grunn. Forfatterne av denne boka bruker isteden mye trykksverte på gullrushet til Klondike – i canadisk territorium. Viktig nok, men et helt annet aspekt av historien.

Fotografen Anders Beer Wilse (1865-1949) har tatt svært mange av de flotte bildene i denne boka. Han har også fått en liten tekst hvor det framgår hvem han var og hvilken plass han fortjener i kunst- og kulturhistorien vår. Et svært godt valg av bokas forfattere.

Summa summarum har dette blitt en bok alle som er interesserte i denne historien kan glede seg over. Den er tidløs og tankevekkende – den går ikke i dybden, men viser oss nødvendigheten av utvandringen – både for utvandrerne sjøl og for det landet de strandet i.

Det er kanskje først og fremst et oppslagsverk, og derfor neppe siste gangen jeg åpner denne boka.