JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Marianne Marthinsen er nok først og fremst kjent som tidligere stortingspolitiker for Arbeiderpartiet der hun i hovedsak tok seg av partiets finanspolitikk. Åpenbare interne stridigheter, blant annet om makt og posisjoner, førte henne ut av stortingsalen og den aktive partipolitikken. I 2021 debuterte hun med en roman. Og jammen fiksa hun det også.

«Selveiersanger» er en mer poetisk enn politisk tittel. Spør du om hva det betyr, og prøver deg på google, blir du likevel svar skyldig. Det spiller mindre rolle. Denne romanen handler om Tonje, datter av Bjørg Andersen. Tonje har ikke hatt verdens mest enkle oppvekst, men likevel alltid vært skoleflink. Det fører henne til Blindern og av alt Meteorologisk Institutt – hun vil bli meteorolog – værmelder. Først forelsker hun seg i lærern, det vil si en mye eldre foreleser, og vi får en nokså klassisk beskrivelse av et metoo-opplegg. Deretter møter hun Jørgen Wibe, en hobbyfallskjermhopper som egentlig er jurist av yrke. De er heller ikke jevngamle, men dette utvikler seg likevel til ekteskap som i all hovedsak er på like premisser. Tonje havner likevel inn i en overklassefamilie der det akademiske liv leves relativt uanstrengt. På sett og vis er dette en akademikerroman sjøl om heller ikke dette gjør noe. Akademikere er også mennesker!

Tonje er imidlertid ei arbeiderklassejente, oppvokst på Grünerløkka i Oslo, dette henger ved henne hele tida. Hun glemmer aldri hvor hun kommer fra. Svigerfamilien får hun aldri helt taket på, det er snarere de som prøver å få taket på henne. Jørgen har vært gift tidligere med ei kjent skuespillerinne som han har en sønn med. Etter hvert får også Tonje og Jørgen et barn, datteren Jenny.

Men dette er ikke bare en akademikerroman, det er framfor alt en ekteskapsroman. De fins det mange av, og det er lite overraskende i det. De fleste er innom ekteskapet i løpet av et liv, sjøl om det ikke står like sterkt i våre dager som tidligere, og svært mange bryter seg ut av det. Livet er som kjent langt, sjøl om kunsten er enda lengre.

Og her er vi ved denne romanens tema. Ekteskapet. Det som samfunnet ofte forventer at skal være lykkelig, det som feires i flere dager til ende også i vår kultur, men som så ofte går til helvete etter en del år – det råtner ikke sjelden på rot. Ekteskapet mellom Tonje og Jørgen gjør også det. Så blir som alltid spørsmålet should I stay or should I go. Mange vil nok definitivt kjenne seg igjen i denne romanen.

Og gjenkjennelsen er kanskje det sterkeste her ved siden av den nokså usentimentale beskrivelsen av et ekteskap i oppløsning. Er det så noen nye ingredienser som ødelegger idyllen, ting vi skal være ekstra oppmerksomme på i våre egne samliv? Nei, det er de samme forslitte problemene vi har hørt og lest om før, om ikke å bli sett og hørt, om litt ulike seksuelle behov, om intriger blant andre familiemedlemmer og hvem man skal heie på når venners forhold knirker – ja, det er den tradisjonelle slitasjen som kjærligheten har så vanskelig for å forebygge og takle.

Marianne Marthinsen finner altså ikke opp kruttet med denne romanen, men hun holder i høyeste grad kruttet tørt, hun fyrer ofte av på de riktige stedene – det blir temperatur og dårlig stemning. Det er en tvers igjennom realistisk ekteskapsroman dette, der Tonje – hovedpersonen – kommer desidert best fra det. Sympatien er på hennes side. Jeg slutter meg til litteraturkritiker Marta Norheim i NRK: Marianne Marthinsen kommer nok med flere skjønnlitterære tekster i tida framover.