JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det stunder igjen mot presidentvalg i USA. Om lag midt i den presidentperioden vi nå er inne i, i 2022, ga Thomas Seltzer ut sin første bok. Seltzer er nok mer kjent som programleder i NRK og bassist i gruppa Turboneger enn som en del av det høyt renommerte forlaget Oktober sin forfatterstall. Men er det noe han bør kunne ha greie på, så er det USA. Han har da også laget prisbelønnete reportasjer for NRK derfra. Og ikke å forglemme: Han er født i USA, og bodde der de første årene av sitt liv. Han omtaler landet som «mitt USA».

Vi har gjennom fjernsynet lært oss at Seltzer er en ganske ordrik mann som aldri er redd for å bruke ord og uttrykk som ikke nødvendigvis står i pensumlista på søndagsskolen. Han tar gjerne litt ekstra i når han mener forholdene krever det. Og nå mener han forholdene er ganske kritiske. I hans elskede USA. Det bruker han langt over 500 sider i boka «Amerikansk Karmageddon» for å understreke.

Det er sjølsagt fenomenet Donald Trump som satte det hele i gang. Skjønt, Seltzer ruller opp mye av USAs historie som startet lenge før Trump var påtenkt. Problemer er jo tross alt ikke av ny dato i dette enorme landet som er mer fargerikt enn de fleste land det er naturlig å sammenligne det med. Sjøl om Seltzer nok er i overkant nostalgisk, underslår han ikke at hans USA har vært ute ei vinternatt tidligere også. Kriger i øst og vest, slavehandel og indianerkriger, børskrakk og sexskandaler. Likevel: Trumps æra er temmelig unik. Det er denne mannen som blir symbolet på galskapen som nå rir landet.

Men vel så mye fokuserer Seltzer også på alle Trumps tilhengere. Med undring ser han at de tilsynelatende blir flere og flere, og mer og mer rabiate. Ja, de stormer jo til slutt Kongressbygningen i Washington D.C, men det er imidlertid etter at denne boka kom ut. Og godt er det. Ellers ville den antagelig blitt dobbelt så omfangsrik.

Seltzer viser i denne boka at han kan sin USA-historie. Og ikke bare den som de fleste som ønsker det kan lese om i skolebøkene. Han har reist rundt på dette kontinentet med bil – fra stat til stat, og snakket med folk på gata. Sånt blir de fleste klokere av. For som kjent: Det heter United States of America, men denne unionen består av svært forskjellige deler. Østkysten og vestkysten kan knapt sammenlignes, heller ikke statene i sør og Midtvesten hvor cowboykulturen fortsatt eksisterer både på og ved siden av de store præriene, er sammenlignbare. Seltzer tar oss lesere med til de fleste av landets stater som har betydning. Etter endt lesning er det nesten som du har bodd der borte i et år eller to. Han pøser ut kunnskap, likt og ulikt, smått og stort. I en stil som aldri levner noen tvil om at han er sikker i sin sak. Den som ikke lærer noe her, er tungnem og bør kanskje tar et par skolefag om igjen. Boka er fullpakket av fakta, refleksjoner, av og til spekulasjoner og anekdoter. Noen av sistnevnte er også svært fornøyelige.

Seltzer sliter imidlertid som tv-fjes med at han ofte kan ta litt vel stor plass. Begrensningens kunst er ikke hans fremste egenskap. Sånn har boka blitt også. Han blir rett og slett litt for mye personlig til stede der han burde latt språket tale for seg sjøl. En del av de mest private kommentarene kunne vært luket bort. Personlig har jeg ingen problemer med sjangerbrudd, med egenopplevde innskudd mitt i et såkalt objektivt og saklig resonnement. Men hos Seltzer tar det av og til litt overhånd. Litt mer subtil språkføring hadde budskapet ikke tapt seg på. Samtidig så spriter det jo opp noen steder også. Seltzer liker å framstå som en rebell, som en turboneger – det stiller noen krav til stilistisk framføring. Det er ikke skolestil han skriver.

Boka er som nevnt for lang, han kunne sagt det samme uten så mange sider. Men om du ikke lider av lesevegring sånn dessverre flere og flere i vår digitale verden gjør, ikke minst ungdommen, er det til tider en fest og lese denne boka. Kanskje ikke om du er trumptilhenger, men dem er det vel heller ikke så veldig mange av i Norge.