JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Res Publica

Ensomhetskrisa i vår tid

Noreena Hertz:
Ensomhetens århundre
Hvordan finne sammen i en verden som splitter oss
Oversatt av Lene Stokseth
Res Publica 2020



11.11.2020
21:03
11.11.2020 21:05

jan.erik@lomedia.no

Det er virkelig et tankevekkende verk den britiske økonomen Noreena Hertz har skrevet om ensomheten i vårt århundre. Men hva er egentlig ensomhet? Er du ensom når du er aleine? Fysisk? Eller mentalt? Ja, kanskje, men heller ikke nødvendigvis. Hertz skriver blant annet dette henimot slutten av boka: «Ensomhet er ikke bare en subjektiv sinnstilstand. Det er også en kollektiv tilstand som tærer hardt på oss som enkeltpersoner og på samfunnet som helhet, det koster millioner av mennesker livet hvert eneste år, det tapper den globale økonomien for flere milliarder og utgjør en potensiell trussel mot tolerant og inkluderende demokrati.»

Med andre ord: Ensomhet er også et samfunnsproblem – eller for å bruke tidas moteord: Ensomhet er en utfordring, ikke bare for enkeltindivider, men også for fellesskapet.

Denne boka var påbegynt før koronaviruset invaderte våre liv, men ironisk nok måtte det livet som viruset har påført oss – et liv med sosial avstand og hjemmekontor for den arbeidende delen av verdens befolkning – inkluderes i teksten. For kanskje er vi i 2020 mer ensomme enn noensinne – hvem veit?

Hertz reflekterer blant annet i boka over godt voksne japanske kvinner som begår småkriminalitet for å havne i fengsel sånn at de kan slippe den ensomheten de ellers føler i sine liv. For den som har over middels innsikt i hva det vil si å være fengslet, så er dette nesten ikke til å tro. Det er i beste fall skremmende.

Et mer positivt og kreativt perspektiv Hertz trekker fram er menneskers trang til å gi sine medmennesker omsorg – og at dette kan være til hjelp og nytte som en medisin mot ensomhet – ja, det forebygger på sett og vis ensomhet, mener forfatteren. Gleden over å gi, gleden over å spre oppmerksomhet på andre – gleden over å være til gagn og nytte gjør deg til del av et fellesskap, til en del av noe mer enn deg sjøl. Et sånt perspektiv er vakkert, syns jeg. For jeg tror det dypest sett er sånn at den største kjærlighet ikke er å få, men å gi. For gir du, får du alltid noe igjen. Alltid. Og du føler deg verdifull.

Hertz siterer i boka også visdomsordene til den sveitsiske psykiateren Carl Jung som sier: «Ensomhet kommer ikke av at en ikke har noen mennesker omkring seg, men snarere av at en ikke kan meddele dem ting som en synes er viktige, eller at en anser tanker for viktige, som de andre holder for usannsynlige.»

Det fins nok dem som mener dette er et typisk psykologutsagn – nærmest en slags kunstnermyte. Jeg tror disse er på bærtur. Å være ensom ER langt mer enn å være fysisk alene.

Denne boka er imidlertid først og fremst ei bok om samfunnet vårt, ikke en diagnose om enkeltmennesker fra en doktor. Her framsettes det en temmelig direkte kritikk av vårt moderne samfunn, og særlig den eksplosive utviklingen når det gjelder vårt forbruk av sosiale medier og skjermer i ulike størrelser. Her bør vi nok etter den britiske forfatterens ta rev i seilene alle sammen, gammel som ung – rik som fattig. Og helst snarest mulig – i morra kan være for seint.

Det kanskje mest interessant ved denne boka er at hun legger så stor vekt på arbeidslivet og hva som foregår der. For mange kan nemlig arbeidsplassen være det beste botemiddelet mot ensomhet. Men da må arbeidsplassen legge til rette for det, da må du bli møtt av et arbeidsmiljø, fysisk som psykisk, som tar vel imot deg, gir deg respekt, oppmerksomhet og tillit. Tydelige moderne tendenser i arbeidslivet som åpne kontorlandskap blant funksjonærer og en utstrakt automatisering i industrien og andre steder, er tiltak Hertz ikke akkurat mener reduserer faren for utenforskap og ensomhetsfølelse. Begge deler er bygd på arbeidsgivernes premisser.

Og hva med roboter? Ikke bare på arbeidsplassen, men roboter som er «lekemennesker» - som du kan møte og pleie en slags liksomomgang med. Dette er et fenomen som ser ut til å ha kommet for å bli, som har blitt en større og større industri. Forfatteren advarer mot mye av den fremmedgjortheten som disse fører med seg. Hun skriver for eksempel: «Faren er at en verden der vi har begynt å vise maskiner hengivenhet i stedet for mennesker, og maskinene har overtatt rollen som omsorgspersoner, også er en verden som er fullstendig uforenlig med inkluderende demokrati, gjensidig påvirkning, medfølelse og omsorg.»

I tråd med den betydningen Hertz gir arbeidslivet når det gjelder fenomenet ensomhet, kobler hun også dette til ett av sine løsningsforslag da hun skriver: «Hvis folk skal føle seg mindre isolert og sviktet, er det fremdeles mer vi må gjøre. For som vi har sett, handler ikke ensomhet bare om å føle at ingen bryr seg om en, men også om å føle seg usynlig. Derfor må en del av løsningen på dette århundrets ensomhetskrise være å sørge for at folk blir sett og hørt. Her har utvilsomt fagforeninger en viktig rolle å spille i å forsterke arbeidernes stemmer, også stemmene til arbeidere i oppdragsøkonomien og på hjemmekontorene som risikerer å være utenfor arbeidsgivernes øye og sinn. Det avgjørende er at arbeidere av alle slag har frihet til å organisere seg, og at fagforeningene i større grad taler deres sak.»

Dette låter jo nesten som den vakreste arbeidersang sett fra mange av byggene rundt Youngstorget i Oslo.

Og skulle du ønske en litt mer skjønnlitterær løsning, kan du kanskje også hente inspirasjon fra poeten Haldis Moren Vesaas og hennes «Tung tids tale» som hun skrev under den andre verdenskrigen og i sin helhet går sånn:

Det heiter ikkje: eg – no lenger.

Heretter heiter det: vi.

Eig du lykka så er ho ikkje lenger

berre di.

Alt det som bror din kan ta imot

av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,

må du ta på deg.

Det er mange ikring deg som frys,

ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,

barm slår varmt imot barm.

Det hjelper da litt, nokre få forfrosne

at du er varm!

Noreena Hertz har skrevet ei bok som setter fingeren på noe veldig vesentlig, som er på høy tid og som avføder tusenvis av tanker. Og den er et glimrende eksempel på at bøker og litteratur også kan forebygge ensomhet. For det er nemlig sånn at gode bøker kan du utveksle tanker med, de kan du føre dialoger med. Ja, på sitt beste kan du føle det sånn at bøkene og litteraturen ser deg – eller for å snu litt om på den franske filosofen Descartes: Jeg leser, ergo er jeg.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.11.2020
21:03
11.11.2020 21:05



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei


Flere saker