JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Også de som er lite bevandret i gresk og romersk mytologi har de siste årene fått høre en del om guden Narcissus – ja, om narsissismen som fenomen. Ofte godt hjulpet av virkelig figurer som Anders Behring Breivik og Donald Trump, mennesker som i all hovedsak bare er i stand til å speile seg i seg sjøl, og der ser kun ufeilbarlighet, storhet og grenseløs genialitet. Sånt blir det egoisme og sjølopptatthet av – ja, det blir konflikter og bråk også.

Men det fins altså en annen skikkelse fra den nevnte mytologien som er minst like interessant og kanskje tidstypisk som Narcissus, nemlig Ekko – nymfen som ifølge den romerske poeten Ovid snakket for mye og som av den grunn ble dømt til den harde skjebnen bare å kunne gjenta det andre sier. Sånn var der i gresk og romersk mytologi: Gudene som viste litt hybris, var litt ekstreme i sine uttrykk – og det var nok de aller fleste – fikk ofte en straff som kunne være tung og vanskelig å bære. Det gikk ofte en nemesis gjennom de mytologiske gudenes verden.Paradoksalt nok er historien om Narcissus og Ekko sånn i Ovids fortellinger at Narcissus ikke bare ble så forelsket i seg sjøl at han druknet i sitt eget speilbilde, også Ekko ble hodestups forelsket i Narcissus med de skjebnesvangre konsekvenser dette altså kunne få.

I hvert fall om vi løfter denne mytiske fortellingen over i virkelighetens verden, i vår tid sånn Lena Lindgren har gjort i sin essayistiske bok «Ekko». Lindgren er opptatt av moderne teknologi, hun har vært i Silicon Valley et steinkast fra den californiske storbyen San Francisco og bruker Narcissus og Ekko for alt hva de er verdt. Sånt blir det ikke særlig lystelig prosa av! Uten av det blir noe mindre lesverdig av den grunn. Hvem har sagt at litteratur skal være kos og hygge? Sukkertøy og sjokolade? Hvorfor ikke mate leseren med litt dystopi, litt for hjerne og hjerte som det er verdt å tenke litt gjennom? Fordi det kanskje er samfunnsrelevant, fordi det angår oss alle?

Lindgren har uansett svarene på spørsmålene ovenfor skrevet ei bok som berører, som er relevant – som forsøker å si noe om de siste årenes rivende teknologiske utvikling og hva den gjør med hverdagslivene våre. Og hun er raskt ute og forteller oss at det står noen bak alle algoritmene som ikke nødvendigvis vil oss vel. Det står gründere bak som allerede har tjent seg så søkkrike at de forsøker å investere seg til et evig liv – ja, til å knekke koden om aldri å dø. Dem om det. Walt Disney var visst nok også der.

Den mimetiske kulturen som vi mennesker i dag er så besatt av, uten at vi egentlig vil det, er ingen lek, den er som også flere enn Lindgren har pekt på blodig alvor. Den avhengigheten som det aller meste som skjer på nettet skaper, er skremmende – her kan rusmidler som alkohol og diverse narkotiske stoffer bare gå hjem å legge seg.

Er Lindgrens essay bare en lang harang med dystopiske undergangstanker? Nei, den er ikke det sjøl om det jammen ikke er så lett å se det berømte lyset i tunellen. Hun advarer mot naivitet, hun ber oss innstendig om å ta både Narcissus og Ekko på dypeste alvor. Uten å bli teknologifiendtlige. Men lett er dette ikke. For hvordan frigjøre seg fra internett? Det er ikke bare snart helt umulig å få kjøpt seg en bussbillett uten en PC eller smarttelefon i umiddelbar nærhet, du må i tillegg ofte være over middels teknologikompetent for ikke å bruke opp halve dagen på billettbestillingen også. Vi kan ikke sette den digitale verden i parentes lenger, faren er når den overtar for den analoge. Måtte det aldri skje! Og heldigvis fins det noen grunnleggende ingredienser ved mennesket som art og vesen som fortsatt hindrer en sånn total utvikling, men her er verken kapitalkreftene eller digitalistene på humanistenes parti. Dessverre.

Når jeg leser sånne bøker som den Lindgren her har skrevet, bøker som viser oss den digitale virkelighetens totale herredømme over det vi mennesker elsker aller høyest – det menneskelige, så tenker jeg på faren min som døde for snart femti år siden – lenge før dataalderen. Hva ville han gjort i vår verden? Hva ville han ha tenkt? Ville han sett på Silicon Valley og alt det som skjer der som et framskritt?

Lena Lindgren gir i boka si ikke noe svar på en skremmende utvikling i en verden som få – om noen av oss – kontrollerer. Her er tankestoff til flere selskaper, med eller uten begrensede deltakere rundt diskusjonsbordet. Og skal du henge helt med i debatten må du friske opp dine kunnskaper om Narcissus og Ekko, og den overføringsverdien den gamle antikke mytologien gir oss.

Herlig, mer av den slags!