JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Ti korte fortellinger skjuler seg bak samlingen «A for Agnes», skrevet av Majken van Bruggen. Dette er forfatterens fjerde bok siden 2008, de tre foregående har vært romaner.

De ti fortellingene har flere ting til felles. De er alle sett og fortalt fra barnets perspektiv uten å være barne- eller ungdomslitteratur, de tar alle barnets parti og de er skrevet i en kontekst der livet langt fra er lett. Vi er alle sårbare mennesker i en komplisert verden – fortellingene bærer preg av det. På godt og ondt:

Tittel-fortellingen som åpner hele samlingen er en sterk story om jenta som ikke har noen venner på skolen inntil rabulistiske Elin dukker opp som ny i klassen. Sammen utforsker de livet utenfor klasserommet. De møter to gutter, et par år eldre enn seg, og blir innviet i noen av livets mysterier. Venninner blir de også. To jenter på ungdomsskolen som ikke er vant til å bli sett, finner hverandre. Og livet får endelig mening.

Enda sterkere er kanskje den andre fortellingen «Julaften». En ny navnløs jente som blir med moren sin på julehandel. Hun har bare moren, og den ganske tafatte moren bare henne. Penger er det lite av. En sår historie, vel verdt å reflektere over spesielt i disse førjulstider.

De fleste av fortellingene i denne boka kretser rundt temaer som omsorgssvikt, skilsmisser, arbeidsløshet og alkoholmisbruk. Ikke verdens mest lystige tematikk, men dog så realistisk. Forfatteren forteller sine små, poengterte historier i et nøkternt og likevel bildeskapende språk. Og med en iboende omsorg for også de mest utsatte. Vi er langt unna Holmenkollåsen og Hollywood.

Dette er en samling fortellinger det bare tar et par timer å lese, men flere uker – ja, kanskje måneder, å glemme. Her er lite tomprat, men mye nær hverdagsrealisme. Tekstene er like såre som livet sjøl.