JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva er lykke?

Hilde Vinje:
Én svale gjør ingen sommer
Filosofi om lykke
Res Publica 2022

Res Publica

jan.erik@lomedia.no

Ett av den greske antikkens mest kjente filosofiske verker heter «Den nikomatiske etikk» og er skrevet av Aristoteles (384-322 før vår tidsregning). At en ung filosof som Hilde Vinje løfter fram denne flotte filosofen, og dette verket, er en stor glede for en gammel filosofistudent. Forhåpentligvis en glede også for mange andre.

I dette gamle verket stammer det etter hvert så kjente ordtaket «én svale gjør ingen sommer» (egentlig var det «vår» hos Aristoteles, men skitt au). Og det er nettopp denne setningen Vinje bruker for alt hva den er verdt i sin drøftelse av hva lykke er.

Det viser vel også at de gamle grekerne, både før og etter Sokrates, var minst like opptatt av hva lykke er som vi moderne mennesker. Kanskje var de vår kulturs første influensere?

Grekerne, i hvert fall filosofene, hadde imidlertid en noe annen definisjon av begrepet lykke enn det som er gjengs i 2023. Vi ser gjerne på lykke som en følelse av ganske flyktig art, noe som kommer, men ofte forsvinner nesten like fort som den kom. Lykken omtales gjerne som mer eller mindre korte øyeblikkhendelser. Og skulle du være så gal og tro at lykken varer evig, blir du raskt anklaget for hybris – overmot, også et gresk uttrykk.

Dette er ingen spesielt vanskelig fagfilosofisk bok, men det er heller ingen sjølhjelpsbok som førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder, Hilde Vinje, født i 1989, har skrevet.

Men tilbake til Aristoteles, kanskje den mest innflytelsesrike av de greske filosofene (som riktignok var født i Makedonia) og som også en tid var Aleksander den stores rådgiver. Hva hadde katolisismen i middelalderen vært uten Aristoteles, hva hadde Thomas Aquinas gjort uten aristotelisk tenkning? Aristoteles er grunnleggeren av det teleologiske verdenssynet – at alt som lever har en hensikt, et mål som skal oppfylle en nedlagt bestemmelse og at det gjør sitt ytterste for å virkeliggjøre denne hensikten. Dessuten er Aristoteles kjent for sitt utsagn om den gyldne middelvei, altså ikke for lite, men heller ikke for mye. Kåre Willoch kunne ikke sagt det mer presist – det gjelder å sette tæring etter næring, det gjelder å unngå ytterpunktene – ekstremene.

Skjønt, det dukker ikke opp norske eller andre politikere i Vinjes lille bok på under 100 sider. Det er lykken, som er hennes anliggende. Med basis i Aristoteles’ tankegods gir hun oss nye perspektiver på hva lykke kan være. Aristoteles la som flere av de andre greske tenkerne vekt på det gammelmodige begrepet dygd, som ikke må forveksles med dyd. Dygd har ingenting med moral eller moralisme å gjøre, det er mer snakk om en egenskap eller ferdighet som vi mennesker enten har eller kan tilegne oss. Dygden er viktig om lykke skal oppnås, ifølge Aristoteles. For i motsetning til moderne tenkning, mente den antikke filosofen at lykke bare kan oppnås sent i livet, det er slett ingen flyktig følelse eller en øyeblikkets happening, her handler det om varighet. Det handler om å stå livet ut. Lykke er for Aristoteles ingen ungdomsgreie, for å oppnå lykke kreves et langt liv. Og ikke et hvilket som helst liv, det handler om hvordan vi lever dette livet. Aristoteles bruker begrepet Eudaimonia. Skal denne lykken nås, kreves en energeia, en virkeliggjørelse – nettopp av denne hensiktsmessigheten, teleologien, som gjennomsyrer hele Aristoteles’ tenkning. Om denne lykken er mulig å nå, sier Aristoteles mye mindre om – i hvert fall via Vinjes bok.

Det Aristoteles derimot skriver mye om er vennskapet, for eksempel at alle former for vennskap finnes i fellesskapet. Som greske filosofer flest var han svært skeptisk til individer som ikke søkte fellesskapet, men isolerte seg og ville være seg sjøl godt nok. Begrepet idiot er også gresk og betyr et sånt asosialt menneske som skyr fellesskapet. Mange av hans tanker om fellesskapet ville være som musikk i ørene på mang en fagforeningsaktivist. Vinje skriver at Aristoteles’ vennskapsbegrep favner mye bredere enn vårt. Vinje skriver: «For ham (Aristoteles) handler det ikke først og fremst om å dyrke fram en personlig relasjon med noen utvalgte få. I stedet handler vennskap grunnleggende sett om å inngå i et fellesskap. Siden mennesket er et sosialt vesen, kan det dessuten bare utfolde sin menneskelige natur og bli lykkelig i samspill med andre. Det forklarer også hvorfor vår egen lykke eller ulykke blir farget av menneskene rundt oss. Ikke en gang døden kan sette en endelig stopper for det.»

Sakprosaboka «Én svale gjør ingen sommer» er et flott forsøk på å vise hvor relevant de greske filosofene fortsatt er sjøl om flere av dem levde for over 2400 år siden. Hvor lykkelig du blir av å vie ditt liv til lesing av filosofi, kan sikkert diskuteres, men det vil overraske meg om ikke Hilde Vinje vil mene at det er verdt forsøket. At hun ville hatt Aristoteles med på laget her, er jeg temmelig sikker på.

Annonse
Annonse