JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Film:

«Mina og Røverne» - om utenforskap og kjærlighet

Mina og røverne
Regi: Kari Anne Moe
Norsk 2024

Filmplakaten

nina.hanssen@lomedia.no

Regissør Kari Anne Moe har gjort det igjen. Hun har skapt en film som ikke bare gir oss bakgrunn om hvordan og hvorfor Mina Hadjan starta Røverradioen. Men i filmen kommer vi også under huden og inni hode til røverne Rune, Josh og Dennis. I filmen og på Røverradioen blir deres stemme hørt.

I likhet med Mina har røverne i filmen alle følt på utenforskap, og de kjemper alle sine egne kamper. Her har vi alle noe å lære om hvordan Hadjans nærmer seg nye mennesker og vedlikeholder de gode relasjonene hun får.

Dennis har kommet ut av skapet som kvinne i en mannskropp og har opplevd mye mobbing for sin legning, mens Josh har konvertert til islam og har sittet til sammen 17 år bak murene og skal snart over på lenkesoning.

Hadjan er ekspert på å skape trygge rammer rundt seg. Hennes ærlighet, utålmodighet og ektefødte omsorg er en fin rød tråd i filmen. Og det er forholdet mellom Mina og Rune som berører oss som sitter i kinosalen mest. Samisk-norske Rune har i hele sitt liv følt seg annerledes og har mye aggresjon i seg etter å ha opplevd vold fra sin stefar og også blitt banket opp av rektor på skolen han gikk. Rune tåler ikke sitte stille og se på urettferdighet og når Russland invaderer Ukraina, bestemmer Rune seg for å bli leiesoldat på ukrainsk side. Det er krigen min, sa han og reiser fra ned fra sin familie og nyfødte sønn for å bistå med noe som er større enn ham selv.

Hver gang han kommer tilbake gjør han intervjuer på Røverradioen som etter hvert har blitt noe langt større og viktigere enn en radiostasjon. Hadjan jobber nemlig med å få samlet alle verdens fangeradiostasjoner i en organisasjon og klarer det samtidig som hun sjonglerer mellom eget familieliv med en sønn og bistår røverne som hun hjelper i gang. Men vi kan føle på den bekymringen Hadjan føler når Rune er i Ukraina. Kjærlighetsbåndet er sterkt noe regissør Moe får fram på en god måte.

Filmen varmer innerst i hjerteroten i det kalde høstværet, men skal også gjøre litt vondt innimellom. Da Rune endelig bestemmer seg for å komme hjem og bli en bedre far for sine barn, blir han drept på et makabert vis. Drapet som finner sted i Lørenskog, blir aldri oppklart. I begravelsen, som også har fått plass i dokumentaren, kjenner vi på samme sjokket og sorgen som Hadjan føler når hun får vite at Rune er borte. For alltid

Warning
Annonse
Annonse