JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Når det skamløse blir skammelig

Kaja Melsom:
Den fordømte skamløsheten
Bonnier Norsk Forlag 2024

Bonnier

jan.erik@lomedia.no

Kaja Melsom er en norsk filosof som kanskje er mest kjent i offentligheten gjennom sin hyppige deltakelse i NRK P2s «Verdibørsen». Tidligere har hun også skrevet boka «Den fordømte friheten» som absolutt er i slekt med årets bok. Også den boka satte søkelyset på et følsomt samfunnsproblem, nemlig den voksende sjølopptattheten. Kanskje kan vi også kalle det narsissismen, en term oppkalt etter en gresk gud som så mye annet.

Melsom søker seg tilbake til 68-generasjonens frigjøringskamp og behov for å bryte alle tabuer, særlig foreldregenerasjonens. Sekstiåtterne skulle være friest mulig, og de dyrket en skamløshet som provoserte både foreldre og samfunnet for øvrig. Moralen ble delvis snudd på hodet, det var nå kult å være i denne skamløsheten.

I våre dager fins det en helt annen skamløshet, mener Melsom, men som likevel har en del likhetstrekk med 68-ernes. Nå skal vi følge hjertets lyst, og ikke minst bryte med hva andre måtte mene om oss. Å være A-4 er det viktig å unngå. Du må på ett eller annet vis være eksepsjonell. Ikke for samfunnets skyld, men for din egen. Ja, du ser bare deg sjøl. Og knapt nok det.

Men klarer du imidlertid ikke å leve opp til denne skamløsheten, noe slett ikke alle klarer, er du ile ute. Ja, det skamløse vender seg på en måte mot seg sjøl. Det er ikke det normløse, egoistiske, narsissistiske som er skammelig – nei, det er at du ikke kommer dit som gir den største skammen. Og det gir depresjoner, angst og følelsen av ikke å være god og bra nok. «Har vi gjort narsissistene til vår tids helter?» spør Melsom i boka.

Melsom bruker sin analyse til å påpeke at dette skamidealet som vårt samfunn etter hennes mening er i ferd med å dyrke fram, er det noen som tjener grovt på. Det være seg arbeidsgivere, teknogiganter og andre – gjerne folk med makt. På arbeidsplasser er det som kjent sjelden snakk om et en-til-en-forhold mellom leder og ansatt. For eksempel harselerer Melsom over begrepet medarbeidersamtaler. Boka har mange skarpe observasjoner fra et arbeidsliv som nok forsøker å dyrke kosen mer enn kampen – og den åpenbare motsetningen mellom arbeid og kapital. Ja, Melsom stiller tydelige spørsmålstegn ved om vi egentlig har et så mye mer humant arbeidsliv enn vi hadde på 1950-tallet. Og hva med foreldre i oppdragersituasjonen? De som forsøker å være like kule som sine unger, som ikke forstår at de er voksne og barna er nettopp barn – det handler ikke om å være likeverdige venner.  

Det sterkeste kapitlet i denne lille boka på om lag 100 sider er kapitlet «Skamløs alderdom». Her går Melsom til frontalangrep på de som forsøker å «pynte» på aldringsprosessen, de som mener at alder bare er et tall og ikke vil innse at noe av det mest alminnelige av alt er å bli gammel, at vi forfaller og at vi en gang skal dø. Absolutt alle sammen. Å fornekte dette, kan føre oss relativt galt av sted.

Det er ikke så lett å spore noe håp i denne boka om du som forfatteren er lite tilfreds med den pågående trend og utvikling. Melsom innleder sitt avslutningskapittel sånn: «Målt med dagens målestokk, det vil si innflytelse og antall følgere, må det skamløse idealet sies å ha vært en suksess. Oppfordringen om å følge lysten, leve ut sine særegenheter og gi blaffen i hva andre synes om deg, har trengt seg inn i hver pore av samfunnet. Når det kommer til substansen, altså innholdet, har ikke idealet lykkes like godt. Målet var å frigjøre alle fra 50-tallets skamkultur. I stedet har det skamløse idealet endt opp med selv å bli en superspreder av usunn skam.»

Det er ikke alle norske filosofer som etter endt utdanning tråkker rundt på Blindern og der omkring for å synliggjøre de gamle grekerne og alt det de sprenglærde kan lære oss. For så vidt ikke noe galt med at noen blir filosofilærere, men flere og flere av nåtidsfilosofene kommer seg heldigvis ut av de akademiske auditoriene og beskjeftiger seg med mer dagsaktuelle analyser av viktige samfunnsproblemer og utfordringer. Kaja Melsom er en av disse. Og hun gjør det med kløkt og forstand. Det skal vi være godt fornøyde med. Vi tåler flere bøker av denne typen.

Warning
Annonse
Annonse