Jan-Erik Østlie
Ni reflekterende år bak lås og slå
Andreas Ribe-Nyhus:
Fengslet
En personlig beretning om fortvilelse og håp
Cappelen Damm 2022
jan.erik@lomedia.no
Forfatteren av denne boka, Andreas Ribe-Nyhus, ble i 2010 dømt til en fengselsstraff på 15 år etter et drap han ikke benektet, men likevel mente var gjort i nødverge. Retten var ikke så lydhøre for hans forklaring, og dommen ble streng. Forfatteren var akademiker, filosof, og havnet altså bak lås og slå. Først på UIlersmo, deretter i Halden fengsel for til slutt å sone de siste to og et halvt årene på fengselsøya Bastøy mellom Horten og Åsgårdstrand.
Denne boka, som er hans første (og til nå eneste), handler om hans liv og tanker mens han sonet dommen som i praksis ble på ni år. Mesteparten av teksten er skrevet under soningen.
Ribe-Nyhus er der de aller fleste norske fanger i det som regnes som ett av verdens beste kriminalomsorger er – han har ett og annet kritikkverdig å fortelle. Det har han også sin fulle rett til å gjøre, de fleste som på en aller annen måte har hatt kontakt med kriminalomsorgen veit at den langt i fra er perfekt. Verken som soningssted eller som arbeidsplass. Skjønt, hvis valget står mellom å sone sin straff i fengsel eller jobbe der, vil nok de fleste velge det siste.
Et fengsel er et sted hvor makt utøves, et sted der hierarkiske strukturer merkes svært godt. Og sjølsagt merkes dette bedre for de som er nederst på stigen, fangene, enn for de andre. Derfor er det ingen grunn til å betvile en personlig beretning som denne, men det er samtidig viktig ikke å generalisere og hevde at Ribe-Nyhus’ virkelighetsbeskrivelse er den eneste sanne. Skjønt, fordelen med akademikeres refleksjoner rundt et langt fengselsopphold er ofte at de er litt mer nyanserte enn fortellingene til de som har et noe mindre ordforråd og utelukkende kaster skitt på alt og alle. Ribe-Nyhus’ fortelling er derfor absolutt interessant lesning.
Han maler del steder med ganske bred pensel, men gir også en del konkrete eksempler på opplevelser han har hatt (han ble løslatt i 2019). Og han gjør dette heldigvis uten at han går til angrep på navngitte personer. Noen få av de ansatte vil kanskje kjenne seg igjen, mens medfanger han omtaler nevnes bare ved fornavn. For oss lesere vil dette framstå som en fornuftig anonymisering.
Intellektuelle i norske høyrisikofengsler er i klart mindretall. Det er ikke så ille her til lands som for eksempel i USA, men det er stort sett arbeiderklasse og andre med noe mindre materielle ressurser, som blir fengslet også hos oss. I motsetning til en annen intellektuell som satt i fengsel ett år kortere enn Ribe-Nyhus, den nylig avdøde Arne Treholt, er forfatteren av denne boka ikke bare kritisk til systemet, men også til ganske mange av de fengselsansatte. Han mener svært mange av dem overser fangenes behov – ja, oppfører seg ganske arrogant og avvisende – noe som slett ikke er i tråd med hva de er utdannet til. Om Ribe-Nyhus’ beskrivelser er sånn noenlunde korrekt, er oddsene derfor dårlig for at skal kunne rehabiliteres, endre seg, under sitt fengselsopphold. I perioder, særlig den første tida i fengslet, er han da også svært langt nede. Det meste er bokstavelig totalt helgrått. Men etter hvert skjønner han at han sjøl må gripe tak i situasjonen, også den som oppleves som vond og uverdig, kanskje er ikke alt så menneskefiendtlig og destruktivt. Kanskje trenger han ikke kritisere alt og alle hele tida. Dette fører jo ikke til noe likevel. Og heldigvis kommer vendepunktet. Uten det ville dette neppe vært noe å skrive ei bok om heller. Fokuset blir mer og mer rettet mot frihetsberøvelsen, at det er den som er straffen – og ikke minst begynner han å tenke på hva han skal gjøre og hvem han vil være når han en dag har sonet ferdig. Denne vendingen i tankeprosessen, i hele følelsesregistret, gjør noe med ham. Han starter på et doktorgradsstudium i filosofi, han blir mer arbeidsom og konsentrert i sin fengselshverdag. Til slutt møter han kjærligheten også. For heller ikke den kan fanger leve foruten.
Ei lekse lærte Andreas Ribe-Nyhus i fengselet, kanskje langt grundigere enn i noen lærebok i filosofi – at friheten ikke skal tas for gitt. Og han lærte i praksis hvor verdifull friheten, den fengslede mennesker så totalt mister, tross alt er.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie