JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Dette er ikke en roman, men en ganske ekstraordinær biografi. Forfatteren skriver følgende i sin innledning om hvorfor han har skrevet boka: «Jeg har skrevet den fordi jeg har oppnådd noe ganske ordinært, men som ikke så mange av dem som vokser opp som meg, får oppleve. Du skjønner, jeg vokste opp i fattigdom, i rustbeltet, i en stålindustriby i Ohio der jobber har forsvunnet og håp svunnet hen så lenge jeg kan huske.»

Og det har blitt en bok om en klassereise, om drømmer og håp – om et USA vi ikke hørte så mye om. I hvert fall ikke før Trump kom til makta som president. Lance skriver nemlig også: «Jeg kan ikke fortelle denne historien uten å fortelle om alle de menneskene som har vært med på å forme mitt liv. Derfor består ikke denne boka bare av mine personlige memoarer, men også familiens – en fortelling om muligheter og fremgang sett gjennom øynene til en gruppe hillbillyer fra Appalachia.»

Er du interessert i mer enn østkyst-USA, Florida og California, skal du lese denne boka. Den gir deg innsikt i et univers som er annerledes, et univers hvor ofte fortvilelsen og fortapelsen lever side om side, et univers hvor usikkerheten dominerer hverdag. Og hvor det sjelden er fest. Men stoltheten har de bevart, hillbillyene. Og godt er det.

Dypest sett handler denne reisen om den amerikanske drømmen, om mulighetene til å bli noe helt annet enn det som så ut til å være tilfellet da du vokste opp. Fortelleren, forfatteren er nemlig en mann som tror på denne drømmen, til tross for at barndommens politiske syn er hvisket ut, demokratene er byttet ut med republikanerne – han vil opp og fram. Utrolig nok kommer han inn på ett av de tre prestisjeuniversitetene i USA (Harward, Stanford, Yale) – han starter sitt jusstudium på Yale. Og blir advokat. Får seg kjæreste og etter hvert kone – han gjør en slags karriere. Men tar heldigvis aldri av, beholder sitt «amerikanske vesen» intakt – gjennom alle kampene. Og lever muligens lykkelig alle sine dager.

Det er veien fram som er interessant her, ikke målet. Livet i det amerikanske rustbeltet er ingen spøk, Vance får fram det. Statene Ohio og Kentucky får vi ikke så mye skjønnlitteratur om her til lands, så behovet er der. Her har antagelig mange det som vår mann at fantes det5 ikke en kjærlig om omsorgsfull bestefar eller bestemor, kunne det gått riktig galt. Vance har sin Mamaw og Papaw – kjære besteforeldre har mange navn.

Denne teksten balanserer fint mellom det sørgelige og det optimistiske. Den er ikke på langt nær så sytende som tittelen kunne bære bud om. Forfatterens mange refleksjoner er ikke nødvendigvis mine, men interessant nok likevel. Og skulle Donald Trump bli gjenvalgt som president i USA ved neste høve, kan denne boka være en god forklaring på hvorfor.

USA er et land med store variasjoner, et land som er under evig utdanning. Og et land vi aldri blir ferdig med å elske og å hate. Ulikhetenes og mulighetenes land, en samling stater hvor cowboyene overlevde, mens indianerne – de få som er igjen og ikke assimilert – lever i reservater. Og trodde noen at arbeiderklassen var borte, må de tro om igjen. Den kommer antagelig til å være der til evig tid.