Tom Vestreng (Dagsavisen)

Nye regler for bemanningen av ambulansen er innført tross advarsler fra fagmiljøene. Det bekymrer de tillitsvalgte.

– En svært dårlig idé, sier Eivind Engstad.

Han er hovedtillitsvalgt for ambulansepersonell ved Oslo universitetssykehus (OUS). Ambulansearbeidere og paramedisinere har utrykningskompetanse – det vil si at de har tillatelse til å kjøre med blålys og i strid med enkelte trafikkregler for å nå fram til sykehuset raskt. Ambulansepersonell består av ambulansearbeidere og paramedisinere, ofte omtalt som paramedics.

I den nye forskriften stilles det fortsatt krav til at én av personene må være utdannet ambulansepersonell, men kun en av dem må ha utrykningskompetanse. For ekstravakter og «korttidsvikariater» trenger man ikke engang å bruke autorisert helsepersonell.

– At man ikke stiller krav til at begge på ambulansen skal være utdannet ambulansepersonell vil gå ut over pasientenes sikkerhet, sier Eivind Engstad til Dagsavisen.

Ambulansepersonell er svært bekymret for de nye endringene. De får støtte fra flere fagmiljøer.

Ole Palmstrøm

Endrer kompetansekrav

Hvis det bare er en utdannet ambulansearbeider, må «makkeren» i bilen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Dette kravet gjelder fortsatt, med unntak av ekstravakter og korttidsvikariater. Autorisasjonsunntaket gjelder også hvis makkeren er andreårslærlinger og tredje års paramedisinstudenter.

Tidligere måtte begge personer i bilen ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Nå trenger bare en av dem kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.

Fra november 2021 til 1. mars 2022 var forslagene ute på høring.

Hovedtillitsvalgt for ambulansepersonell ved Oslo Universitetssykehus (Ous), Eivind Engstad.

Thomas Renngård/Ous

Les departementets svar lenger ned i saken.

Hovedtillitsvalgte Eivind Engstad er særlig bekymret for at det åpnes opp for det han mener er ubegrenset bruk av ufaglært personell som ekstravakter og vikarer.

– Dårlig grunnbemanning av ambulansetjenester er et omfattende problem i hele Norge. Det fører til høy vikarbruk, og nå åpner man for at disse ekstravaktene ikke trenger den nødvendige kompetansen. I tillegg trenger de ikke å kunne kjøre utrykning, sier Engstad.

Også Legeforeningen er bekymret. De skriver i sitt høringssvar at de er «bekymret for at transport fra skadested til sykehus ikke kan håndteres forsvarlig når kun en av personellet har kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy».

– I praksis vil dette si at for eksempel kan en Kiwi-ansatt eller snekker ta vakter på ambulansen. Kun et kort kurs, og du er «good to go», sier paramedisiner Thomas Renngård, som selv har hatt med seg ufaglærte i bilen.

– Vi rykket ut til en pasient med respirasjon (puste)-problemer. Han trengte medisinsk hjelp hele veien tilbake til sykehuset, noe bare jeg kunne gi. Men personen jeg hadde med meg hadde ikke lov til å kjøre utrykning med ambulansen, så jeg havnet i en skvis. Skulle jeg ta sjansen på å kjøre selv og komme fort fram, eller sitte bak å ta meg av pasienten, spør han retorisk.

Skeptiske

Også Arbeidstilsynet var skeptiske til endringen i sitt høringssvar. De skrev at «det er uheldig at kravene til kompetanse reduseres permanent, på grunn av arbeidsmiljøkonsekvensene dette kan medføre».

– For ambulansefaget er dette en fallitterklæring, og setter oss 20 år tilbake i tid. Det er verdt å merke seg at ambulansetjenesten i Oslo og Akershus i mange år har stilt høyere kompetansekrav enn det som har fulgt av forskrift, sier Engstad.

Han viser til at de har stilt krav om at begge i bilen skal kunne kjøre utrykning, og at minimumskravet for vikarer er at de er andreårs ambulanselærlinger eller paramedisinstudenter som har fullført andre år av fulltidsstudiet.

Engstad forteller at Ambulanseavdelingen i OUS har skriftliggjort til sine medlemmer at de ikke kommer til å senke krav for ekstravakter eller vikarer som følge av ny forskrift.

– Vi er likevel bekymret for at årlige innsparingskrav pålagt av myndighetene på sikt vil føre til at man blir nødt til å legge seg på det uforsvarlig lave nivået som den nye forskriften åpner for, rett og slett for å spare penger, sier Engstad.

Ambulanseforbundet i arbeidstakerorganisasjonen Delta har laget en plakat med hva en paramedisiner kan gjøre på ambulansene kontra en ufaglært.

Ifølge plakaten kan en ufaglært bare utføre 3 av 18 oppgaver:

• De kan vise omsorg og prate med pasienter.

• De kan behandle pasienter som er nedkjølte.

• De kan bruke bårene.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor de vil lage en forskrift med så lav standard, sier Renngård.

Dette kan de faglærte gjøre, kontra de ufaglærte. 

Ambulanseforbundet/Delta

Deler ikke bekymringen

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en epost til Dagsavisen at endringene i akuttmedisinforskriften handler om å tilpasse forskriften til dagens praksis, slik at lærlinger og praksisstudenter i ambulansefag fortsatt kan være andremann på ambulansebilen.

– Bruk av vikarer i ambulansetjenesten er nødvendig for å sikre forsvarlig bemanning ved ferieavvikling og sykefravær. Blant annet er det lang tradisjon for at medisinstudenter og sykepleierstudenter har fungert som vikarer i ambulansetjenesten. Det var viktig å videreføre ordningen med vikarer, også etter at dagens overgangsordning utløp 1. mai 2022, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).

Han er ikke enig i påstanden om at hvem som helst kan være med i ambulansen.

– Påstander om at hvem som helst kan bli andremann på bilen er grunnløse. Forslaget er basert på faglige innspill fra Helsedirektoratet. Det er avgjørende med en unntaksbestemmelse for å sikre forsvarlig drift og bemanning. Dette er unntak og ikke hovedregelen. Dersom dette blir en utstrakt praksis, som Ambulanseforbundet er bekymret for, skal vi selvfølgelig vurdere om det må strammes inn, skriver statssekretæren.

– Det er viktig å sikre at vikarbruk ikke blir et substitutt for fast ansatte. Adgangen til bruken av vikarer ytterligere skal presiseres i rundskriv eller retningslinjer, sier Bekeng, og legger til at alle høringsinnspill blir grundig vurdert.