Arbeidslivskriminalitet
Justisministeren vurderer endringer i lov om lønnstyveri
Det avslører justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen (Ap).
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
gry.wold@dagsavisen.no
De siste ukene har Dagsavisen skrevet flere saker om lønnstyveri, som har en lav oppklaringsprosent i forhold til at det er den hyppigst rapporterte typen saker innenfor a-krim.
Både LO og Økokrim har påpekt at lovteksten gjør det vanskelig å få kriminelle arbeidsgivere dømt etter Straffelovens § 395 og 396, ettersom det blant annet stilles krav om at misligholdet er gjort med forsett.
– Det er naturlig at en ny lovbestemmelse evalueres etter noen år og at loven justeres hvis den ikke fungerer etter hensikten, opplyser justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til Dagsavisen.
– Dette jobber vi med, og vil komme tilbake med mer informasjon i forbindelse med lanseringen av den nye handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Lønnstyveri ble straffbart i 2022 og antall anmeldelser siden da har økt fra 36 til 383 i 2024, ifølge tall fra Klassekampen.
Lønnstyveri
Lønnstyveri er en straffbar handling i Norge, definert i Straffeloven § 395 og 396, som innebærer at en arbeidsgiver utilbørlig misligholder sin plikt til å utbetale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring til en arbeidstaker
§ 395. Lønnstyveri
Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år
§ 396. Grovt lønnstyveri
Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig
Straffen for lønnstyveri er bot eller fengsel inntil 2 år, og grovt lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 år
Skal ikke lønne seg
Hun svarer Dagsavisen i e-post etter at flere instanser roper varsku om at lønnstyveri er et stort samfunnsproblem, koblet til annen kriminalitet der bakmennene ofte er konkursryttere som vet å tjene penger i et segment der de ikke blir straffet.
– Det skal ikke lønne seg å bryte loven, og Arbeiderpartiregjeringen slår hardt ned på arbeidslivskriminalitet, svarer Aas-Hansen.
– Utnyttelse av arbeidstakere er uakseptabelt, og rammer både folk og samfunnet som helhet. Arbeiderpartiregjeringens mål er et trygt og seriøst arbeidsliv, som både gir trygghet for folks jobb, og et løft for de seriøse bedriftene som overholder Norges lover.
Hun sier at Justis- og beredskapsdepartementet er godt kjent med utfordringene som blant annet LO løfter, som også en rekke interesseorganisasjoner i næringslivet og fagforeninger har påpekt ved flere anledninger; det er vanskelig å få bukt med lønnstyveriene.
– Det omfatter politiets kapasitet i straffesaksbehandlingen, utfordringer med bevis i mange lønnstyveri-saker, og mangler i mange selskapers dokumentasjon på arbeidsforhold og arbeidstid, for å nevne noe, mener hun.
– Dermed handler det om mye mer enn arbeidsdelingen mellom tilsyn og politi, eller lønnstyveribestemmelsene i straffeloven.
Nå: 0 stillingsannonser