JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Grunnrenteskatt

Nå starter kampen om lakseskatten: Vedum håper på forlik

Denne våren står det store slaget om lakseskatten i Stortinget. Om kort tid går høringsfristen ut, og mange kritiske innspill har allerede tikket inn.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.h.) på pressetreff med fiskeriminister Bjørnar Skjæran og Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge. Dette var like etter dialogmøtet med havbruksnæringen i november.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.h.) på pressetreff med fiskeriminister Bjørnar Skjæran og Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge. Dette var like etter dialogmøtet med havbruksnæringen i november.

Javad Parsa / NTB

Rundt 150 høringssvar har allerede strømmet inn til Finansdepartementet. Engasjementet er stort om regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk, den såkalte lakseskatten. Svarene kommer fra næringen, organisasjoner, fylker, kommuner og privatpersoner.

– Vi er fornøyd med at det har kommet mange innspill i høringsrunden. Alle som har innspill til forslaget, oppfordres til å komme med disse innen 4. januar 2023, skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedums statssekretær Lars Vangen i en e-post til Dagsavisen.

De innkomne høringssvarene viser at regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk fortsatt er kontroversielt, og at mange ønsker endringer.

Justert forslag: Vedum varsler endringer av lakseskatten

Frykter skade på norsk lakseeksport

Selv det statlige Norges sjømatråd, som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet, er kritisk til regjeringens håndtering. Rådet mener alt laksebråket kan skade norsk lakseeksport, og at det er viktig med rask handling.

– Sjømatrådet mener det er viktig at regjeringen så snart som mulig bør treffe beslutninger som reduserer usikkerheten som har oppstått som følge av forslaget om grunnrenteskatt og påfølgende presiseringer. Dagens usikkerhet har negative konsekvenser for norsk laks sin posisjon ute i markedene og både det kortsiktige og langsiktige arbeidet med å utvikle laksemarkedene, skriver Norges sjømatråds administrerende direktør Christian Chramer i høringssvaret.

Nok å gjøre

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum får dermed mer enn nok å gjøre med lakseskatten i det nye året. Alle innspillene skal grundig gjennomgås i departementet, før regjeringen tar det endelige forslaget til Stortinget. Dette skjer ikke før utpå våren. Samtidig har regjeringen sagt at lakseskatten har virkning fra 1. januar 2023. Flere høringsinstanser er kritiske til nettopp dette: At skatten innføres før Stortinget har vedtatt forslaget, og mens det ennå er uklart hvordan den skal beregnes. Interesseorganisasjonen Sjømat Norge har bedt om utsettelse av skatten, noe Vedum har sagt nei til.

Han har tidligere sagt til Dagsavisen at det som uansett ligger fast, er at grunnrenteskatten på havbruk kommer, og at den skal være på 40 prosent. Fiskeridirektoratet har innvendinger, og mener regjeringen i høringsnotatet ikke har drøftet grunnrenteskattesatsen opp mot det totale skattetrykket i næringen.

– Fiskeridirektoratet kan heller ikke se at den foreslåtte skattesatsen på 40 prosent er nærmere begrunnet, skriver direktoratet i sitt høringssvar, som blant annet er signert fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen, tidligere fiskeriminister for Høyre.

Håper på forlik

Vedum selv ønsker ikke å kommentere de enkelte høringssvarene nå, før fristen har gått ut.

– Alle høringsinnspillene vil vurderes av regjeringen før det legges fram et endelig lovforslag for Stortinget. Før det er det ikke naturlig for oss å kommentere de ulike innspillene, skriver statssekretær Vangen i e-posten til Dagsavisen.

Selv om lakseskatten er kontroversiell, håper Vedum likevel på et bredest mulig forlik med de andre partiene i Stortinget.

– Det som er viktig for regjeringen er at det blir et ordentlig bunnfradrag, med en variert struktur, og at partiene i Stortinget kan skrive seg sammen om noen grunnprinsipper. Det hadde vært bra, men vi må jo legge fram det vi mener er rett. Men en bred løsning i Stortinget er alltid av det gode, understreket finansministeren overfor Dagsavisen i november. Han sa dette like etter dialogmøtet han inviterte havbruksnæringen til, der fem store oppdrettsselskaper lot være å komme. På møtet avklarte han overfor næringens representanter at det er reelle inntekter som skal ligge til grunn for beskatning, og at regjeringen vurderer å opprette et uavhengig organ for å fastsette normpriser som grunnlag for skatt.

– Mindre endringer

Like før nyttår gjorde Vedum det klart at om regjeringens lakseskatt-forslag endres i løpet av våren, så er det snakk om mindre endringer.

– Høringen vil først og fremst handle om mindre endringer i skatten for å sørge for at lokalsamfunnene sitter igjen med mer, sikre at det er de reelle inntektene som beskattes. Vi må også innrette det slik at de aller minste selskapene i stor grad skjermes for skatten, sa Vedum til NTB.

Han har også sagt til Dagsavisen at mener at grunnen til at lakseskatten er så kontroversiell, er at sterke økonomiske interesser er i sving når Norge for først gang innfører grunnrenteskatt på havbruk og oppdrettsnæring.

– Det er klassisk interessekamp. Men det blir grunnrenteskatt, sa Vedum til Dagsavisen.

Warning
Annonse
Annonse