Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Fra dag én har det blåst full storm rundt regjeringas forslag til grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa.

Tillitsvalgte har krevd statsrådsavgang, de har arrangert demonstrasjon foran Stortinget – samtidig som at arbeidsgiverne har advart om at lysene langs kysten kommer til å slukkes.

I etterkant av skattelanseringa har investeringer til 35 milliarder kroner blitt satt på vent, og over tusen ansatte har fått permitteringsvarsel.

Frykt, usikkerhet og frustrasjon har preget mange ansatte i havbruksnæringa, særlig de innenfor fiskeindustrien.

I et brev til Stortinget kommer finansminister Trygve Slagsvold Vedum med noen presiseringer, samt en nyhet som han håper vil stilne den verste stormen: Man godtar at skatten beregnes ut fra interne priser for 2023.

Hvilket betyr at man ikke direkte kobler skattegrunnlaget til prisene som oppnås laksebørsen.

Brevet til Stortinget kommer i forbindelse med Høyres forslag om at det ikke skal brukes et såkalt normprissystem i grunnrenteskatten.

– Vi har hele tiden vært tydelig på at det skal være det man faktisk har av inntekt som skal ligge til grunn for grunnrenteskatten. Det har vært en del uro rundt dette, og det har blitt brukt som begrunnelse for permitteringer. Det er ikke noen grunn til, sier Vedum til NNN-arbeideren.

«Over 100 prosent skatt»

Det største uromomentet i lakseskatten har nemlig vært hvilken pris skatten skal beregnes ut fra.

Det opprinnelige forslaget til regjeringen var å bruke prisene på laksebørsen der mye av laksen omsettes.

Men mye av laksen selges på fastpriskontrakter. Disse ligger gjerne lavere i pris per kilo fisk enn fisken som selges på børs. Med andre ord risikerte bedriftene å betale skatt på en inntekt langt over den de faktisk har, og dermed betale skatt på penger de ikke tjener. I verste fall «over hundre prosent skatt» er nevnte flere steder.

Finansminister Vedum gjør i brevet rede for at det er selskapene sine faktiske salgspriser som skal legges til grunn – og at det er denne inntekten de skal betale grunnrenteskatt av.

– For 2023 vil internprisen til selskapene være utgangspunktet, men man må kunne godtgjøre overfor et normprisråd at det er riktige inntekter, sier finansminister Vedum.

Organ skal kontrollere

Regjeringen har uttrykt skepsis til en sånn ordning tidligere, da dette kan føre til kunstig lave internpriser.

På den måten kan man flytte inntjening til andre deler av konsernene. Dermed vil man få en lavere grunnrentebeskatning.

For å unngå dette ønsker Vedum å opprette et normprisråd, som kan kontrollere om prisene bedriftene oppgir er reelle og korrekte.

Et normprisråd er nevnt som en mulighet tidligere, men Vedum bekrefter at dette er noe regjeringen ønsker seg i årene framover.

– Normprisrådet vil få veldig mye data og bred oversikt og vil fort se om internprisen er naturlig. De vil ha myndighet til å si fra om man ikke har oppgitt riktig grunnlag, sier Vedum.

Fastpriskontrakter

– Hvilken pris vil bli brukt fra 2024 av?

– Det er samme tenkning som vil ligge til grunn, men da vil normprisrådet være oppe og gå. Med erfaringa fra internprisinga fra 2023 og rådet skal man få til en rett pris. Ingen skal skatte for mye, ingen skal skatte for lite, svarer Vedum.

Som nå mener at det ikke er noen skattemessige grunner til at man ikke kan inngå fastpriskontrakter igjen.

– Selskapene kan med trygghet inngå kontrakter, vel vitende om at de blir skattet til riktig pris. Det er ingen grunn til å permittere med utgangspunkt i grunnrenteskatten, mener Vedum.

NNN forsiktige optimister

Fastpriskontraktene er særlig viktig for den delen av fiskeindustrien som driver med videreforedling i Norge. Spotprisen på børsen er lettest å oppnå på fisken som slaktes og sendes direkte videre til utenlandske bedrifter for videre foredling og produksjon.

Erlend Angelo

Det er da også i denne delen av næringa de mange permitteringsvarslene har kommet. Da statsminister Jonas Gahr Støre nylig besøkte SinkabergHansen-konsernet i Rørvik, uttalte daglig leder ifølge ilaks.no at dagens høringsforslag vil bety døden for videreforedling i Norge.

Nå håper forbundsleder i NNN, Anne Berit Aker Hansen, at Vedums pris-avklaring kan føre til et oppsving i markedet for fastpriskontrakter – og at de som er varslet permittert likevel får komme på jobb.

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen nyheten om internprisin løser opp i problemene omkring fastpriskontrakter.

Erlend Angelo

– Det er bra at regjeringen kommer bransjen i møte på det som har vært det mest kritiske punktet for oss. Det er viktig signal, sier Aker Hansen, som nå oppfordrer lokale tillitsvalgte og bedriftene til å se nærmere på grunnlaget for permitteringene.

Sjømat Norge: – Ikke gjort over natta

Arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge sier de vil bruke tiden til å se nærmere på brevet fra Vedum. De tør ikke love at permitteringene trekkes tilbake med det første.

«Vi skal nå snakke med våre medlemmer og se hvordan de vurderer denne situasjonen, men det er klart at kontrakter tar lang tid å inngå, og at dette ikke løses over natten» skriver Peder Egseth i Sjømat Norge i en epost til NNN-arbeideren.

Egseth mener det uansett er usikkert hvordan fastprismarkedet vil fungere med Vedums forslag til normprisråd.

Et nytt kontrollorgan uten mandat?

«Slik vi leser det vil normprisrådet bli et nytt kontrollorgan, men finansministeren sier ingenting om hvilket mandat de skal ha, hvilke rapporteringskrav som stilles, hvem som skal sitte i utvalget og hvilken myndighet organet skal få. Det er derfor en risiko for at organet vil overstyre prisene som brukes, og dermed vil det fortsatt være en usikker og uavklart situasjon for havbrukssektoren» skriver Egseth.

Sjømat Norge har nylig bedt om en utsettelse av grunnrenteskatten. Det avslår Vedum kontant overfor NNN-arbeideren.

Sjømat Norge mener brevet fra finansministeren til Stortinget beviser at regjeringen har gått for fort fram i grunnrentesaken.

«At regjeringen for andre gang har nødt til å komme på banen med avklaringer om sitt eget forslag, viser hvor feil det er å foreslå en tredobling av skatten på norsk havbruk, og gi forslaget tilbakevirkende kraft lenge før Stortinget har vedtatt faktisk innretningen. Slik forslaget nå ligger vil skattetrykket på enkelte havbruksselskaper kunne bli godt over 85 %. Det vil selvfølgelig få store konsekvenser for investeringer og arbeidsplasser langs kysten vår» skriver Egseth.