Kenneth Stensrud

Dagsavisen

I 2016, under Erna Solbergs regjering, ble renholdsarbeidet i Forsvaret lagt ut på anbud.

Det førte til at en privat aktør fikk ansvaret for å holde rundt en million kvadratmeter med byggmasse i forsvarssektoren rent.

Det førte også til store protester fra en rekke fagforbund og tillitsvalgte. 

Det endte med at renholdet ble tilbakeført til Forsvaret etter regjeringsskiftet i 2021, da de rødgrønne fikk politisk flertall.

Les også: Nå er alle renholderne tilbake i Forsvaret: – Har vært kjempelange år

Nå har forskningsorganisasjonen Fafo sett nærmere på hvordan tilbakeføringen av renholdet fra private aktører til Forsvaret har gått.

De slår fast at konkurranseutsettingen svekket både beredskap, sikkerhet og arbeidsvilkår, mens tilbakeføringen har gitt bedre kvalitet, mer kontroll og bedre ivaretakelse av de ansatte.

Fafos forskningsprosjekt har blitt finansiert av Norsk Tjenestemannslag (NTL), som var svært kritiske til at renholdsarbeidet ble lagt ut på anbud. 

1. nestleder Ellen Dalen er glad for at konkurranseutsettingen har blitt reversert.

Ole Palmstrøm

– Notatet til Fafo synliggjør at det er bedre for renholderne å være tilbake i offentlig sektor.

– Vi er glade for at den sittende regjeringen har tatt ansvar og fått dette på plass igjen, sier hun.

Mistet offentlig pensjonsordning

Fafo slår fast at konkurranseutsettingen førte til at flere renholdere kom i en sårbar situasjon.

Arbeidshverdagen deres ble beskrevet som travlere, med betydelig økt arbeidsmengde, dårligere jobbsikkerhet og et tøffere arbeidsmiljø.

Det fikk også konsekvenser for renholdernes pensjon.

LO, NTL og NAF gikk til sak på vegne av en gruppe renholdere, med krav om at de skulle få beholde pensjonsordningen de hadde hatt i Forsvarsbygg. Saken gikk helt til Høyesterett, og endte med at renholderne mistet sine offentlige pensjonsfordeler ved overgangen til den private leverandøren som vant anbudet. 

For enkelte renholdere var tapene i millionklassen, ifølge Fafo.

Slipper være redd for anbud

Renholderne er nå tilbake i offentlig tjenestepensjon.

En av dem er Saga Helene Frafjord Pedersen, som forteller at jobben nå føles tryggere enn før.

– Nå slipper vi å gå rundt og være redde for anbudsrunder og at man blir kastet til forskjellige private aktører, sier hun til Dagsavisen.

Saga Helene Frafjord Pedersen var renholder i privat sektor. Nå jobber hun for Forsvarsbygg. Det merkes, forteller hun.

August Tekrø / NTL

Frykter regjeringsskifte

21-åringen jobber som renholder på Karljohansvern i Horten. Tidligere var hun ansatt i det private.

Forskjellen er ifølge henne merkbar.

– I den private sektoren er man bare en renholder. Da vi gikk over til Forsvarsbygg ble vi en del av resten av Forsvaret. Vi ble alle kollegaer.

– Nå føler jeg meg ivaretatt av alle på et helt annet nivå, sier hun.

Ellen Dalen i NTL frykter en ny runde konkurranseutsetting ved et eventuelt regjeringsskifte.

Det samme gjør flere av de tilbakeførte renholderne, ifølge Fafo. Det inkluderer Pedersen.

– Vi vet at høyresiden er opptatt av å privatisere offentlige tjenester. Samtidig ville det vært svært oppsiktsvekkende hvis de velger å utsette de samme renholderne for enda en runde med dette, sier Dalen.

Venstre ville ha omkamp

I Venstres alternative forslag til statsbudsjettet for 2025, foreslo partiet å konkurranseutsette renholdstjenester i Forsvaret på nytt, skrev FriFagbevegelse om i fjor.

– Dette er ingen stor sak for oss, men et eksempel på at det er mulig å få løst samme tjenester til en lavere kostnad dersom det er konkurranse om oppgavene, sier Thomas Tangen, Venstres kommunikasjonssjef, til Dagsavisen nå.

Høyre vil unngå uro

Hos Høyre er tonen en annen. 

Hårek Elvenes, partiets forsvarspolitiske talsperson, sier de neppe kommer til å be om nok en runde med konkurranseutsetting av renholdet i Forsvaret, dersom de kommer i regjering igjen.

– Det er lite sannsynlig. Uro rundt organiseringen av renholdet i Forsvaret bør nå unngås. Forsvaret står foran viktige og svært krevende oppgaver de kommende årene. 

– Det vi derimot er svært opptatt av, er å komme raskere i gang med styrkingen av Forsvaret, snu utviklingen der deler av Forsvaret i år øver mindre enn i fjor og legge til rette for å øke produksjonskapasiteten for våpen, ammunisjon og annet strategisk viktig materiell i Norge, sier han til Dagsavisen.

– Ikke det som avgjør Norges sikkerhet

Heller ikke Frp, som generelt sett er svært positive til konkurranseutsetting, ønsker å ta en omkamp i denne saken. 

Morten Wold, Frps forsvarspolitiske talsperson, forklarer at de – i likhet med Høyre – i stedet vil prioritere å styrke Norges forsvarsevne. 

– Diskusjoner om interne støttefunksjoner er ikke det som avgjør Norges sikkerhet. Det som avgjør, er om vi har et sterkt Forsvar som kan møte de truslene vi ser i vår tid. Det er det Frp vil bruke vår politiske kraft på, sier han.

Arbeiderpartiet levner ingen tvil om hva de mener, og stiller som garantist for at renholdsarbeidet i Forsvaret ikke skal legges ut på anbud igjen dersom de beholder makten.

– Vi mener renholdet ikke skal være noe som blir satt ut på anbud hvert fjerde år. Renholderne er viktige for Forsvarets oppdrag og arbeid, og et viktig element for at sikkerheten ivaretas på en god måte, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.