Noa Cecilie Sæther

Dagsavisen

– Det er jo helt sykt at det skal være sånn at man må jobbe ved siden av studiene, fordi jeg vet at det tar mye energi, sier Henriette Linja, masterstudent i økonomi og administrasjon ved OsloMet.

Rekordhøye 117.099 søkere har nå fått tilbud om studieplass til høsten. Når studentene ankommer campus i august, går de en trang økonomi i vente.

For studieåret 2026/2027 ligger basislånet for fulltidsstudenter på 15.488 kroner i måneden. Det vil si en økning på 2,1 prosent i studiestøtten siden i fjor. Prisene er forventet å øke med 3,5 prosent.

Grunnet dårlig råd jobber studenter nå mer enn noen gang, og bruker rekordlite tid på studier. Det får konsekvenser, forteller studentene.

– På min forrige jobb jobbet jeg ganske mye mer, og det var egentlig ganske slitsomt. Det går utover studiene – ikke bare prestasjonen, men også det sosiale. Det er veldig synd at man ikke bare kan få tid til å være student også, mener Henriette Linja.

Henriette Linja er masterstudent i økonomi og administrasjon. 

Noa Cecilie Sæther / Dagsavisen

Aktuelt: Oslo er verdens dyreste studentby

– Helt forferdelig

68 prosent av heltidsstudenter jobber ved siden av studiene, en økning på 4 prosent siden i fjor. Jobb står i gjennomsnitt for halvparten av inntektene til studenter, mens stipend og lån utgjør 35 prosent, skriver SSB.

Gjertrud Lygre Vistnes begynte å studere i 2021, i det hun beskriver som trangere økonomiske tider.

På den tiden jobbet hun fem dager i uken, ved siden av obligatorisk oppmøte på studiene hver dag.

– Det tok knekken på meg. Så det er jo skikkelig kjipt når man blir tvunget til det, sier hun.

Siden den tid har studiestøtten økt med 44.000 kroner, og Vistnes har begynt å jobbe mindre.

Hun har også vært heldig med bosituasjonen, og sitter nå igjen med 3000 kroner i måneden fra studiestøtten etter betalt husleie.

Ikke alle er like heldige, tror hun.

Gjertrud Lygre Vistnes studerer for å bli grunnskolelærer for 1. til 7. trinn på OsloMet. 

Noa Cecilie Sæther / Dagsavisen

Også Henriette Linja opplevde mer glede av å være student da hun begynte å jobbe mindre, og fikk mer tid til studier, forteller hun.

– Før syntes jeg det var veldig tungt å sette meg ned, så jeg gjorde det veldig lite. Det ble veldig mye skippertak. Nå har jeg blitt flinkere til å gjøre mindre av det, og funnet gleden i det jeg studerer, når jeg har bedre tid til å faktisk sette meg inn i det, sier hun.

– Føles som et nederlag

I studentbudsjettet for 2025 fant NSO at en aleneboende fulltidsstudent går 5450 kroner i minus hver måned. Dette er før man har brukt penger på kultur, reiser, briller, alkohol eller mer enn én lege- og tannlegetime i året. 

Budsjettet tar utgangspunkt i tall fra SIFOs referansebudsjett og SSB, og gir et bilde på studentenes økonomiske situasjon. Tall for studieåret 2026/2027 kommer i august.

Boutgifter utgjør nesten halvparten av levekostnadene i studentenes budsjett, og leieprisene er fremdeles i stadig økning.

I april-juni i år ser vi en leieprisøkning på 5,1 prosent siden samme periode i fjor, ifølge Hybel.no.

I Oslo er økningen på 5 prosent, og i Bergen 12 prosent.

Gjennomsnittsprisen for et rom i bofellesskap i Oslo ligger nå på over 8000 kroner.

En ny undersøkelse fra NSO viser at sju av ti studenter får økonomisk hjelp fra familien i løpet av et studieår. Over en tredel får hjelp én eller flere ganger i måneden.

Masterstudenten Henriette Linja ble boende hjemme halve studietiden for å spare penger, og sammen med litt hjelp hjemmefra klarte hun å spare nok penger til å kjøpe egen leilighet.

– Mamma betaler for mobilregningen, jeg kommer på middag ganske mange ganger i måneden, og mamma betaler for ferie. Så i tillegg til at jeg har fått hjelp til bolig, får jeg også hjelp til andre småting, forteller hun.

Leder i NSO, Eva Franko Aas mener at tallene bekymrer, og rokker ved prinsippet om lik rett til utdanning.

– Det synes jeg er skumle tall. Både fordi det viser at vi må øke studiestøtten, og fordi man skal kunne utdanne seg uansett hva foreldrene driver med, eller hvor stor lommeboken deres er, mener Aas.

Selv var hun én av dem som måtte ringe hjem til familien og spørre om penger.

– Jeg husker hvor tungt det var. Det føltes som et nederlag at «nå får jeg det ikke til». Det at så mange studenter gjør det samme er veldig skummelt.

– Begynner å haste

I fjor økte studiestøtten med 10 prosent, i det Arbeiderpartiet kalte en «historisk satsing». Selv om det var et skritt i riktig retning, trenger man fremdeles et ordentlig løft for studentene, mener Aas.

Studentorganisasjonen har lenge krevd at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), helst til 1,5 G.

– Det begynner å haste for veldig mange studenter. Så det må skje så fort som mulig, og i dette statsbudsjettet. Regjeringen bør vise at de satser på studentene når vi trenger det. At de satser på fremtidens arbeidsmarked, fremtidens sykepleiere og alle andre, mener Aas.

Desember 2025 ba Stortinget Regjeringen fremme forslag om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Dette skulle gjennomføres i løpet av 2026, men gjenstår å bli virkelighet.

– Jeg er enig i at studentene i større grad må henge med i lønnsveksten. Derfor skal vi knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Innretning på dette kommer vi tilbake til når statsbudsjettet legges fram i oktober, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Dagsavisen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). 

Martin Heggem Wiik / Dagsavisen

Dette kommer i tillegg til økningen i studiestøtten de siste årene, poengterer Aasland.

I fjor økte regjeringen også frikortgrensen fra 70.000 til 100.000 kroner, slik at studenter med deltidsjobb skal kunne beholde mer av egne penger.

– Regjeringen satser også stort på bygging av rimelige studentboliger. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for studentøkonomien. Aldri før er det bygget så mange studentboliger på ett år som i fjor, sier Aasland.

– Påvirker veldig mange deler av livet

Leder i NSO, Eva Franko Aas erfarer at økonomi fremdeles er en betydelig stressfaktor for studenter.

– Personlig økonomi påvirker veldig mange deler av livet. Det å alltid være stresset for om du kan betale neste leie, eller hvor du skal bo, påvirker hvordan du presterer på studiene, og hvordan du har det i hverdagen. Hvis du ikke har råd til å dra til legen, sier det seg selv at du får lavere livskvalitet, mener Aas.

Økonomistudent Henriette Linja derfor har noen tips til studenter som skal få økonomien til å gå rundt:

– Jeg synes at det funker veldig godt å ha et budsjett, så man vet hvor mye man bruker på de ulike tingene. Og så er det viktig å ha forsikring, fordi man vet aldri hva som skjer, sier hun.