Hennika Lillo-Stenberg

Dagsavisen

– Vi jobber på en annen måte enn helsepersonell. Elvene slipper å bestille time, eller møte en stengt dør. Vi ser barn og unge i ulike situasjoner og i samspill med andre. Vi kan avdekke og løse problemer uten at elevene må tørre å be om hjelp, sier Marit Selfors Isaksen fra Fellesorganisasjonen (FO).

Presset på de som skal være der for elevene som sliter, øker. Samtidig oppgir flere kommuner at de sliter med å få tak i fagfolk. 

Dagsavisen skrev nylig om en undersøkelse der tre av fire helsesykepleiere svarte at de ikke klarer å følge opp barn, ungdom og familier som sliter.

Må utsette oppgaver

Lederen av Landsforeningen for helsesykepleiere Ann Karin Swang uttalte til Dagsavisen at presset på helsesykepleiere er for stort, og at det har pågått over altfor lang tid.

I samme undersøkelse svarte 42 prosent at de vurderer å slutte i jobben, og 67 prosent sier at de har måttet utsette eller avlyse lovpålagte oppgaver på grunn av underbemanning.

Ann Karin Swang pekte på at helsesykepleierne har fått en mengde nye lovpålagte oppgaver siden bemanningsnormen ble satt i 2010. Etter at samfunnet åpnet opp, opplevde helsesykepleiere over hele landet at barn og ungdom strømmet på.

– Når tilbudet til barn og unge kuttes, øker problemene et annet sted. Vår fremste oppgave er å jobbe helsefremmende og forebyggende.

– Når vi ikke får gjort jobben vår blir det milevis av køer til spesialisthelsetjenesten, fordi barn og unge har utviklet mer alvorlige problemer da de sto uten et tilbud. Vi ønsker ikke at det skal kuttes i oppgavene vi utfører for barn og unge, men det er bare 24 timer i døgnet, og lovpålagte tjenester blir allerede prioritert bort, sa Swang til Dagsavisen.

Har ikke oversikt

En Sintef-rapport fra 2020, viste at det mangler over 2000 helsesykepleiere for barn og unge i Norge.

Samtidig oppga rundt 40 prosent av landets kommuner og bydeler i 2022 at de sliter med å rekruttere nye helsesykepleiere, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet. 57 prosent av kommunene oppga at de sliter med å skaffe nok psykologer.

FO organiserer barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer som jobber som miljøterapeuter i skolen. De mener flere miljøterapeuter i skolen kan bidra til å dempe presset på helsesykepleierne.

Problemet er bare at det ikke er lovpålagt å ansette miljøterapeuter i skolen, på tross av at alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

– Vi vet ikke sikkert hvor mange skoler som har miljøterapeuter, og det er veldig tilfeldig hvilke skoler som har det. Dette illustrer et problem, og vi har etterlyst en oversikt. Fra våre tillitsvalgte og de som jobber i skolen signaliseres det at det trengs flere, for mange skoler har ikke denne kompetansen. Vi mener at alle skoler må få tilgang på miljøterapeuter, sier Marit Selfors Isaksen fra FO.

Les også: Sånne som Lars blir enda mer attraktive i framtida

Vil styrke laget

De mener at det trengs både helsesykepleiere, skolepsykologer og miljøterapeuter i skolen. Hun understreker at de på ingen måte er ute etter å drive profesjonskamp, men ønsker å løfte behovet for et bredt lag rundt eleven.

– Det er profesjoner som er nødvendig for at læreren skal kunne gjøre jobben sin, og for at elevene skal være i stand til å ta imot læring. Mange av oppgavene til helsesykepleiere er ikke knyttet til det psykososiale, og ikke bare helse.

Miljøterapeuter er utdannet barnevernspedagoger, vernepleiere eller sosionomer og har spisskompetanse på skolemiljø, klassedynamikk, mobbing, hjemmesituasjonen og omsorgssvikt, påpeker Isaksen.

– Altfor mange barn lever i lavinntektsfamilier og miljøterapeutene kan være med å identifisere disse barna og bistå med aktuelle tiltak. Vi kan samarbeide med foreldrene og resten av miljøet rundt eleven. Disse oppgavene er det naturlig at miljøterapeutene bidrar med, sier hun.

Marit Selfors Isaksen sier de i mange år har kjempet for at opplæringsloven også skal ta høyde for at det er behov for flere profesjoner i skolen, ikke bare lærere.

– Likevel virker det ikke som at man har tatt innover seg behovet som er i skolen, sier hun.

Ikke lovfestet plass

Elin Valle Mørk er utdannet barnevernspedagog, og jobber som miljøterapeut på en barneskole i Skien. Hun elsker jobben sin, men i 2019 sto hun og 21 andre kolleger i fare for å miste den.

Fordi det ikke er lovpålagt med miljøterapeuter i skolen, vurderte kommunen å kutte ut alle stillingene da budsjettet var trangt.

– Vi fikk til slutt beholde jobbene våre, og jeg tror vi er trygge i år også. Men vi har måttet kjempe for å bli i mange runder, og det er en påkjenning. Det er uforutsigbart og lurer alltid i skyggene. Samtidig er Skien kommune tydelige på at vi er svært viktige for dem, sier hun.

Før stortingsvalget i 2021 spurte fagbladet Fontene partienes førstekandidater om de ville kjempe for at miljøterapeuter i skolen skal bli lovfestet.

Bare SV og Rødt hadde flere førstekandidater som svarte ja på dette spørsmålet. Arbeiderpartiet hadde kun én. Flere partier svarte at de ikke ville lovfeste miljøterapeuter, men mente likevel at skoler bør oppfordres til å ansette dem.

Samme år opprettet vernepleier Trond Helgheim Spurkeland et opprop om at miljøterapeuter i skolen skulle bli lovpålagt. Det fikk etter hvert litt over 10.000 underskrifter.

Elin Valle Mørk mener det er svært viktig, så ikke flere miljøterapeuter risikerer å bli kuttet ut når kommunebudsjettene skal forhandles.

– Vi har hele tiden støttet lovkrav om miljøterapeuter i skolen. Nå er vi også åpne for å gå se på andre løsninger gjennom tillitsreformen. Ofte er lovfesting svaret, men finnes det andre måter å utforme lovverket eller forskrift på, så er vi interessert i å se på det. Vårt krav til kunnskapsminister Tonje Brenna er at hun må sikre tverrfaglig kompetanse i skolen, sier Marit Selfors Isaksen i FO.

Hjelper i ferier

Elin Valle Mørk hjelper enkeltelever alene og i grupper, jobber opp mot barnevernet, PPT-tjenesten, BUP og andre hjelpeinstanser. Som miljøterapeut bruker de også tid på å hjelpe barna med overgangen fra barnehage til skole, og fra barneskolen til ungdomsskolen.

I feriene hjelper hun barn og familier med å finne gratis aktiviteter, og arrangerer også aktiviteter og sosiale treff selv både i skoletiden og i ferier. På skolen hun jobber på, har hun skrivebord sammen med lærerne og opplever et svært god faglig samarbeid med dem.

– Vi kjenner alle elevene, og jobber helhetlig rundt barnet og familien. Vi har kompetanse på for eksempel barnevernet, og kan hjelpe til med å ufarliggjøre tiltak og tilbud fra dem, og gi informasjon som trygger foreldrene. Vi kan følge barna til BUP, og bli med på første samtale.

I Skien kommune har de over flere år utarbeidet en utfyllende stillingsbeskrivelse for å sørge for at miljøterapeutenes kompetanse blir brukt på best mulig vis.

– Selv om vår rolle ikke er lovfestet, så utfører vi mange lovfestede oppgaver. Vi vil ikke erstatte helsesykepleiere, skolepsykologer eller lærerne, men våre roller utfyller hverandre. Det er altfor få helsesykepleiere på skolen, og vi savner dem veldig, sier hun.

Mørk peker på at det kan være fordeler med å ha ulike roller.

– For noen er det lettere å snakke med meg fordi de kjenner meg godt. Andre fortrekker å ha en samtale med helsesykepleier som de bare treffer en gang i uka. En helsesykepleier kan i tillegg henvise til skolepsykolog, og skolepsykologen er svært viktig i foreldreveiledningssamtaler, sier hun, og legger til:

– Vår jobb er å sørge for at barn og ungdom får hjelp i førstelinja, før problemet blir så stort at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Aktuell: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022