Lønnsoppgjøret 2023
Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022
Mandag gikk startskuddet for lønnsoppgjøret 2023, da Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin første rapport om hvordan lønnsveksten blei i 2022.
Prisene steig mer enn lønna i alle forhandlingsområdene fra 2021 til 2022. Illustrasjonsbilder.
Erlend Angelo, Martin Slørdal Guttormsen, Colourbox
herman@lomedia.no
Fra 2021 til 2022 økte lønningene i snitt med 4,1 prosent i de store forhandlingsområdene. Det er over ramma som blei vedtatt i frontfaget.
Samtidig steig prisene med 5,8 prosent.
Det betyr en kraftig reallønnsnedgang. Prisene steig mer enn lønna i alle forhandlingsområdene fra 2021 til 2022.
Det sier de foreløpige beregningene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som danner grunnlaget for mellomoppgjøret i 2023.
Høy prisevekst
I 2023 vil prisene øke med 4,8 prosent, spår TBU.
Dette er et av de viktigste talla fra TBU, fordi det bestemmer hvordan lønnskrava blir fra fagbevegelsen.
Det er stor usikkerhet knytta til tallet på grunn av krigen i Ukraina, skriver TBU i en pressemelding.
Den nye strømstøtta som blei lagt fram forrige uke, vil dempe prisveksten med 0,1 prosent, spår TBU-leder Geir Axelsen.
13. mars kommer TBU med et nytt anslag for prisveksten i 2023.
Oversikt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Stor forskjell
Det var stor forskjell i lønnsveksten for ulike grupper i industrien.
Industriarbeiderne fikk kun 3,5 prosent lønnsvekst, mens industrifunksjonærene fikk 5,0 prosent.
Det store gapet skal skal være på grunn av høye bonuser for funksjonærene, skriver TBU i en pressemelding.
Frontfaget gikk i 2022 0,3 prosentpoeng over ramma som blei vedtatt. Ramma var var 3,7 prosent, resultatet blei 4 prosent.
For industriovernskomsten - Verksted, som står for rundt 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 beregna til 3,7 prosent.
Kritisk til bonuser
– Basert på anslaget for prisvekst i 2022, skulle dette gitt økt kjøpekraft, skriver Fellesforbundet-leder Jørn Eggum i en tekstmelding.
Men han understreker at på grunn av prisveksten av industriarbeiderne mindre å rutte med nå enn de hadde i 2020.
Jørn Eggum sammen med Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen.
Håvard Sæbø
– Samtidig som vi har forholdt oss til ramma, er det noen som stikker av med mye høyere lønnsvekst, skriver Eggum.
Han peker på ansatte i helsevesenet i Spekter-området, statsansatte og folk i finansnæringa. De «sprenger» ramma for oppgjøret, mener Eggum.
Fellesforbundet-lederen er også svært kritisk til de høye bonusene til funksjonærene i industrien.
– Bonus er et uvesen som utfordrer avtaleverk og oppslutninga om kollektiv lønnsdannelse. Vi forventer at også ledere og funksjonærer forholder seg til rammene i lønnsoppgjøret.
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Mellomoppgjør
Tirsdag 21. februar møtes representantskapet i LO, og skal vedta LOs grunnleggende krav til lønnsoppgjøret.
Det store spørsmålet er om LO kommer til kreve lønnsvekst over prisveksten i årets lønnsoppgjør.
27. mars starter forhandlingene mellom LO, YS på arbeidstakersida og NHO på arbeidsgiversida.
Mye delt: Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023
Mye lest: Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten
Fakta om Teknisk beregningsutvalg (TBU)
• Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger hvert år fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
• Spesielt viktig er anslaget for årets prisvekst, siden den vil påvirke hvordan reallønnen utvikler seg.
• TBU består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. Det ledes av SSB-direktør Geir Axelsen.
• Som regel legger TBU fram to årlige rapporter. Første rapport kommer foran lønnsoppgjøret med oversikt over lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og utviklingen i konkurranseevnen. Rapporten utgis i to versjoner, i februar og mars.
• En ny rapport avgis i juni, der lønnsoppgjørene oppsummeres, og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen legges fram.
Flere saker
Fakta om Teknisk beregningsutvalg (TBU)
• Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger hvert år fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
• Spesielt viktig er anslaget for årets prisvekst, siden den vil påvirke hvordan reallønnen utvikler seg.
• TBU består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. Det ledes av SSB-direktør Geir Axelsen.
• Som regel legger TBU fram to årlige rapporter. Første rapport kommer foran lønnsoppgjøret med oversikt over lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og utviklingen i konkurranseevnen. Rapporten utgis i to versjoner, i februar og mars.
• En ny rapport avgis i juni, der lønnsoppgjørene oppsummeres, og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen legges fram.
