Ylva Lie Bjerke/Dagsavisen

I et intervju med Dagsavisen forteller kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug, at de har flere bud som fakturerer for mer enn 100.000 kroner i måneden.

 – Hadde de ikke vært fornøyde med Wolts modell, ville de tatt seg annet arbeid, konkluderer Kamhaug.

Uttalelsene bør ikke gå upåaktet hen, mener Espen Utne Landgraff. Han er et av fire sykkelbud som sammen med Fellesforbundet går til sak mot Wolt for å få fast ansettelse.

Bakgrunn: Sykkelbud Espen går til sak mot Wolt for å få fast jobb

– Hvor mye jobber disse som fakturerer for 100.000? Hvor mye av det går til kostnader for bil og så videre, og hvor mye kan regnes som lønn, spør Landgraff.

Frykter for sikkerheten på veiene

Landgraff forteller at han kjenner til bud som jobber 80 timer i uka, noen ganger 12–15 timer om dagen, sju dager i uka.

– Siden Wolt behandler bud som selvstendige oppdragstakere, er de ikke dekket av arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelser. Det betyr at man som bud kan jobbe akkurat så mye man vil.

Han mener også at Wolt bør spørre seg hva kostnaden ved å jobbe på den måten faktisk er, både for de enkelte budene og for samfunnet rundt.

– Om man jobber 12–15 timer om dagen, fem-seks-sju dager i uka, jobber man seg jo mer eller mindre i hjel. Det kan gå i en periode kanskje, for unge. Men da gjør man seg selv syk antakeligvis, med mye slitasjeskader. Da kan det heller ikke være mye sosialt liv igjen, eller tid til familie, om man har det.

– I tillegg er det samfunnet rundt. Om du er sjåfør eller sykkelbud og er på veien i opptil 100 timer i uka, utgjør det en stor risiko. Man kjører jo rundt i en by der det er fotgjengere, og man vil ikke klare å opprettholde det fokuset og den våkenheten som trengs for å være en trygg sjåfør i trafikken om man jobber sånn. Det er en kostnad Wolt ikke tar noe ansvar for, men skyver unna og sier at det får være opp til buda, fortsetter Landgraff.

– At Wolt skal skryte av at de har bud som fakturerer for så mye, og bruker det som argument for at budene har det strålende på en måte. De burde tenke gjennom hva det faktisk innebærer, både for budet og samfunnet ellers.

På spørsmål om de høye fakturaene kan skyldes at flere bud bruker samme brukerkonto, svarer Landgraff at han tror det forekommer, men at han ikke har noen direkte kjennskap til det.

– Ifølge Wolt sine retningslinjer er det ikke tillatt. Men det betyr ikke at det ikke skjer. Det er jo også en av de tingene som tilsier at man ikke reelt er en selvstendig oppdragstaker, som egentlig da kan sette bort jobben til andre. At de ikke har den muligheten er en indikasjon på at man reelt sett er å regne som arbeidstaker.

Ingen begrensninger

Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt, får spørsmål om hvor mange timer budene må jobbe for å kunne fakturere for 100.000 kroner i måneden. Det varierer, svarer han.

– Vi betaler per oppdrag, og oppdragene kan ta tre minutter eller 30 minutter å gjennomføre. En budpartner kan også gjøre flere leveringer samtidig, for eksempel om det er flere bestillinger fra samme restaurant til kunder i samme område. Budpartnere velger jo også selv hvilke, og hvor mange, oppdrag de tar.

Kamhaug bekrefter også at det ikke finnes noen begrensninger for mange timer hvert enkelt bud kan jobbe.

– Budpartnerne er selvstendige og kan derfor jobbe så mye eller lite som de vil. Våre budpartnere er voksne, oppegående mennesker som er i stand til å styre sin egen arbeidsdag. Det er jo nettopp det som ligger i å være selvstendig.

– Bør ikke Wolt ha et overoppsyn med tanke på budenes helse?

– Fleksibiliteten gjør at det er mulig for eksempel å jobbe mye i en periode, og legge seg opp penger for deretter å ta seg en tre-fire måneders ferie. For de som ønsker den typen fleksibilitet burde det ikke være noe i veien for å kunne styre sin egen arbeidstid og sitt eget liv som man vil.

Wolt-bud opplever å tjene mindre enn før: – Trist at vi sitter igjen med så lite

– En konto er knyttet til en person

Kamhaug deler heller ikke Landgraffs bekymring for sikkerheten til budene og samfunnet rundt, dersom budene jobber mange timer om dagen. Han spør seg også hvor budene som «jobber seg i hjel» er.

– Vi kjenner ikke til noen tilfeller der sykkel- eller bilbud har vært satt for ulykker eller har skadet seg fordi de er trøtte. Oppdragene er korte og det er mye inn og ut av bil, og av og på sykkel. Personlig er jeg mer bekymret for varme og trøtte kontorister i køen på E18 en fredag ettermiddag.

Når det gjelder hvorvidt flere går sammen om samme budkonto, forteller Kamhaug at det ikke er anledning til det. Men det betyr heller ikke at budene ikke reelt sett er selvstendige oppdragstakere.

– En konto er knyttet til en person. Det er imidlertid mulig å ha «vikar» om det skulle være behov for det. Da er vi nødt til å ha informasjon om vedkommende, som også må fylle kravene til alder og eventuelt arbeidstillatelse i Norge. I de fleste tilfeller vil det være like enkelt å opprette en separat bruker for «vikaren». Da kan vi også sikre oss at vedkommende får fullt betalt for oppdraget. Vi har måter å avsløre om flere bruker samme konto, og i de tilfellene vil vi gjøre undersøkelser og eventuelt suspendere kontoer med mistenkelig aktivitet.

Utenlandske budbiler

Den siste tiden har sykkelbudet Landgraff og flere av hans kolleger sett en økning i utenlandsregistrerte biler med Wolt-klistremerker på.

– Man ser mange biler rundt om i gatene med skilter fra for eksempel Romania eller Bulgaria, som kjører for Wolt. Jeg har tatt bilder av det selv. Det er en påfallende økning av biler fra land i Øst-Europa. Det er det mange som har lagt merke til. Vi vet at det er en del som kjører opp fra disse landene og jobber i Norge. Da kan det kanskje være grupper som deler på biler, men jeg er usikker på hvordan de organiserer det.

Landgraff spør seg om disse bilene som brukes er godkjente til å kjøre på norske veier, og godkjent for å drive næringsvirksomhet her.

– Om det jobber arbeidsinnvandrere for Wolt er det bare bra, men det må gjøres på lovlige måter, som ivaretar sikkerheten til arbeiderne så de ikke blir utsatt for sosial dumping. Meg bekjent tar ikke Wolt noe ansvar for dette.

Kommunikasjonssjef Kamhaug sier at han også har hørt at flere utenlandsregistrerte biler kjører for Wolt, men at det er opp til politi å sikre at bilene er godkjente for bruk.

– Vi setter krav til at kjøretøy og budpartner overholder norsk lov og trafikkregler. Utenlandske statsborgere som ikke har fast bopel i Norge har anledning til å kjøre utenlandsregistrerte biler her. Sånn sett er det ingen forskjell på en rumenskregistrert personbil som brukes til å levere pizza og en polskregistrert varebil brukt av en snekker. Det er politi og veimyndigheters oppdrag å sikre at de overholder nødvendig standard for å kjøre på norske veier.

Wolt-krangelen går i Sverige, Danmark og Storbritannia

Wolt er lei

Kamhaug sier han er lei av det han mener er et forsøk fra Landgraff på å fremstille budene som stakkarslige folk «som ikke forstår hva det innebærer å være selvstendig oppdragstaker».

– Her tar han helt feil, dette er nemlig hardtarbeidende, street-smarte folk som kjenner sin egen verdi, og setter pris på den fleksibiliteten og friheten som ligger i å være selvstendig.

– Landgraff har valgt i flere år å kritisere Wolt offentlig. Dette er vel tredje sommeren på rad vi må svare på de samme påstandene. Han har selv jobbet og vært tillitsvalgt i Foodora, men valgte å slutte der for å være budpartner i Wolt. Foodora opererer med akkurat samme modell som Wolt, så mye av kritikken som han kommer med er like relevant der, så vel alle selskap som benytter seg av de titusenvis av selvstendige i Norge innenfor alle typer bransjer.