Ole Martin Larsen

Utspillet kommer etter at slakterigiganten Danish Crown nylig varslet knallharde nedskjæringer og krav om at de ansatte skulle gå ned med 20 prosent i lønn. Bakgrunnen er at en voksende del av den danske svineproduksjonen i forveien sendes til slakting i Tyskland. Der benytter slakteriene seg av såkalte kolonnearbeidere som busses inn fra Øst-Europa og jobber for ned til 40 kroner i timen.

Lønnsnedgang avvist Forslaget om lønnedgang ble avvist blankt av slakternes fagforbund, Fødevareforbundet NNF. Forbundet mener det er en direkte krigserklæring, når svinebøndene nå truer med å skape tyske tilstander på danske slakterier. Krigserklæringen vil, om den blir fulgt opp av handling, føre til at hele det private arbeidsmarkedet blir lammet opp til lønnsoppgjøret i 2010, forutser NNF.

Ifølge en tysk undersøkelse har 27 000 tyske slakteriarbeidere mistet jobben de siste årene og blitt erstattet av kolonnearbeidere fra Polen, Bulgaria og Romania. Ifølge det tyske NNF, NGG, arbeider 15 000 av dem til rene dumpelønninger på helt ned til 1,90 til fem euro i timen, altså ca. 15-40 kroner. Tyskland har tross jevnlige kontroller ikke mulighet til å stanse lønndumpingen. Dels fordi Tyskland ikke har minstelønn på området, dels fordi kolonnearbeiderne anses å arbeide for firmaer i sine hjemland, melder Berlingske Tidende.

Danish Crown er skeptisk til utspillet fra svineprodusentene - som er den sterkeste eiergruppen i andelsselskapet Danish Crown.

20 prosent - Vi er inne i fornuftige forhandlinger med medarbeiderne om en lønnedgang på 20 prosent. Derfor finner vi det meget uheldig at man allerede nå går ut med voldsomme trusler fra Danske Svineprodusenters side. Det risikerer å ødelegge forhandlingsklimaet og dermed hindre en fornuftig avtale, uttaler Anne Villemoes, kommunikasjonsdirektør i Danish Crown.

Ifølge Søren Søndergaard, medlem av EU-Parlamentet og spisskandidat for Folkebevægelsen mot EU ved EU-valget tidlig i juni, understreker denne saken behovet for en sosial protokoll i EU som europeisk fagbevegelse har foreslått.

EU-vedtak Søndergaard mener et slikt felles EU-vedtak vil gi det enkelte land mulighet til å ta sosiale hensyn, om det er motstrid mellom det indre marked og for eksempel lønnsmottakernes rettigheter. Det vil imidlertid kreve en traktatendring, noe som kan ha lange utsikter.

Derfor, sier Søndergaard til 3Fs nyhetsbrev, er den beste løsningen på kort sikt å arbeide videre med nasjonale solidaritetsavtaler, selv om de er i strid med EU-reglene.

- Om flere land innfører slike avtaler, er det mulig å utfordre EU-systemet, sier han.