JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De unge taper i arabisk verden

Ungdommen var drivkraften i den arabiske våren, men står i dag som tapere i en region med verdens største ungdomsledighet.



09.03.2012
15:03
16.12.2013 18:36

– Unge i alderen 15-24 år er hardest rammet i den globale jobbkrisen. Det påpeker en ny rapport fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, som årlig tar pulsen på sysselsettingstendenser, og den tegner et temmelig dystert bilde.

På verdensplan var 12,7 % av denne aldersgruppen uten arbeid i 2011. Det svarer til 78,4 millioner par hender og er 4 millioner mer enn i 2007.

En av de hardest rammede regionene er Midtøsten og Nord-Afrika (MENA), hvor utilfredse unge i 2011 stilte seg fremst i protestene, som i flere stater førte til omveltninger og arabisk vår. I MENA-regionen lå ungdomsarbeidsløsheten i 2011 på hele 26,2 %, og det gir en tydelig pekepinn på regionens dype vanskeligheter, likesom det er en av de store utfordringene de arabiske revolusjonene akkurat nå står overfor.

Bremset vekst

«Unge mennesker føler at deres framtidsutsikter ser ytterst dystre ut, fordi deres sjanser til å få en tilfredsstillende jobb er (og fortsatt vil være) meget begrenset,» anfører rapporten som en av hovedårsakene til de arabiske opprørene.

«På tross av at de er bedre utdannet enn tidligere generasjoner, er deres jobbmuligheter begrenset, og derfor er deres sjanser til å leve en økonomisk uavhengig tilværelse meget små.»

Rapporten påpeker at den ekstreme fattigdommen er blitt kraftig redusert, samtidig som undervisning og helse har fått et løft. Men den relativt høye økonomiske veksten, som regionen har opplevd i det siste tiåret, er blitt erstattet av en kraftig bremsing, fordi de store politiske omveltningene har kastet en hel rekke land ut i økonomisk kaos. Og taperne i dette spillet blir de som også satte revolusjonene i gang i håp om et bedre liv – nemlig de unge.

«Den høye ungdomsarbeidsløsheten i regionen er sterkt bekymrende,» heter det i en pressemelding fra ILO.

Høyt utdannet – men feil utdanning

Følelsen av frustrasjon blant den arabiske verdens unge forsterkes av at deres foreldre ofte har investert mange penger i deres utdanning for å sikre dem en bedre framtid. Utdanningsnivået i MENA er steget kraftig de siste tiårene. Mange regimer har brukt den økonomiske veksten til å investere i universiteter, slik at det i 2009 var 467 universiteter i regionen mot bare 174 ti år tidligere. Men konklusjonen i dag lyder at det ble satset på kvantitet framfor kvalitet. De fleste steder ble universitetene bygd opp etter den samme stive og hierarkiske strukturen som også kjennetegnet statsapparatene, og det er kommet alvorlig i veien for kreativ tenkning og nyskaping. Og ikke minst har dette også satt sitt preg på resten av de lokale økonomiene, som dermed står overfor en hel rekke alvorlige utfordringer.

Generasjonskløft

Problemet er ikke mindre i en av de potensielt mest eksplosive deler av regionen, nemlig i Palestina. Her er utdanningsnivået høyt, og utdanningene er i større grad enn i andre deler av den arabiske verden innrettet etter arbeidsmarkedets behov. Men likevel henger jobbskapingen voldsomt etter det faktiske behovet for nye arbeidsplasser, og ikke minst må mange, nyutdannede palestinere ta jobber som de er voldsomt overkvalifiserte til – hvis de overhodet finner noe.

– Den israelske okkupasjonen og vanskelige økonomiske vilkår er naturligvis en del av forklaringen, sier den palestinske journalisten Nida Touma, som arbeider med problematikken.

– Men det er også snakk om en generasjonskløft. Stort sett hele den palestinske ledelsen er 50 år og over, og den mangler kreativitet og evne til å tilpasse seg den unge generasjonen på arbeidsmarkedet. De stoler ikke på de unge som ledere, og de er redde for endringer i en stadig mer kompleks verden, som de ikke forstår.

Mangler forståelse

Vi ber henne om å være litt mer konkret. Hun nevner begynnelsen på jasminrevolusjonen, oppstanden i Tunisia, som oppstod med de samme krav som de unge palestinere har i dag. Den unge generasjonen foreslo å støtte opprøret og de unge tunisieres reformkrav, men den palestinske ledelsen holdt på at det tunisiske regimet tilbake i 80- og 90-årene støttete palestinasaken, og at det derfor ville være utakknemlig å svikte den tunisiske lederen, Ben Ali, som jo kort etter ble styrtet.

– Årsaken til ledelsens beslutning om å forby palestinske demonstrasjoner i sympati med de tunisiske reformkravene, var frykt for at palestinere dér ville bli utvist, forklarer Nida Touma videre. – Men den slags vitner om en mangel på forståelse for reformer.

De unge palestinerne har ikke glemt reformkravene. Nida Touma ser det som et problem at store deler av den palestinske økonomien er dominert av små eller mellomstore, familieeide virksomheter, som hovedsakelig søker ufaglært arbeidskraft og administrative medarbeidere på laveste nivå.

Dessuten har palestinerne til felles med resten av den arabiske verden at de hører til de yngste befolkningene i verden. Hele 36 % av palestinerne er under 14 år, noe som betyr at behovet for nye arbeidsplasser vil stige sterkt i årene som kommer.

Jordanske reformer

Tar man den korte turen fra palestinerne på Vestbredden til nabolandet Jordan, finner man et sted der det rent faktisk blir gjort noe. Og det skjer, selv om Jordans økonomiske problemer er voldsomme. Men igjen melder spørsmålet seg om det er nok, og om det kommer i tide?

Tidligere på året sparket kong Abdallah landets regjering og innsatte en ny med beskjed om å gjennomføre reformer, og ikke minst skape ny sysselsetting for å møte en voksende sosial utilfredshet.

Den jordanske arbeidsløsheten har vært svakt fallende gjennom de senere årene, men stiger nå igjen som følge av den økonomiske utmattelsen som all uroen i Midtøsten har medført. Det siste tallet sier 12,5 %. Ifølge ILO-rapporten ligger ungdomsarbeidsløsheten på 27 %, som er noe over det regionale gjennomsnittet.

Høy ungdomsledighet

Blant unge menn er 23 % uten arbeid, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 45 %.

Men den jordanske utfordringen tegner seg for alvor ved et blikk på andre økonomiske nøkkeltall. Veksten i landets økonomi er falt fra vel 8 % i 2007 til omkring 3 %, og i samme periode er arbeidsstyrken vokst med 11 %, så den i 2009 rundet 2 millioner.

– Blant annet vil det bli avgjørende hvordan den nye regjeringen makter å skape nye arbeidsplasser for kvinner. Kun 23,3 % av de jordanske kvinnene er aktive på arbeidsmarkedet, sier dr. Salim Haddad, som forsker i økonomi og utvikling ved University of Jordan i hovedstaden Amman.

Blant de konkrete tiltakene fra regjeringens side er opprettelsen av egne økonomiske soner, hvor private virksomheter er fritatt for en rekke skatter og avgifter, dels for å øke deres internasjonale konkurransedyktighet, og dels for å stimulere en vekst som vil skape arbeidsplasser.

Det offentlige går også inn og subsidierer lønninger i en kortere eller lengre periode hvis en virksomhet til gjengjeld påtar seg å ta inn ny arbeidskraft. Og ikke minst sørger det såkalte Injaz-programmet for en konstant samordning av undervisningen i fagskoler og på universiteter med arbeidsmarkedets behov.

Men tross dette har de unge jordanerne i 24. marsbevegelsen ikke nedtonet sitt reformkrav. De ønsker representativt parlamentarisk styre, effektiv bekjempelse av korrupsjon, skattereform og en hel del andre merkesaker, som tilsammen skal gi de unge en framtidstro, som akkurat nå er vanskelig å få øye på.

– Det har jordanerne til felles med resten av Midtøsten og Nord-Afrika, sier Larbi Sadiki, som forsker på Midtøstens politiske forhold ved det engelske Exeter University.

Kan gjenoppta protestene

Også ILO bekrefter at ungdomsarbeidsløsheten har mange felles trekk over hele regionen, selv om det er lokale forskjeller. I Tunisia er ungdommen generelt bedre utdannet enn i Egypt, og Tunisia har også gjort mer enn de fleste andre land i regionen for å bekjempe diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet. Men dårlig lønn og elendige pensjonsforhold er et fellestrekk, og i tilfelle arbeidsløshet faller man raskt ned i fattigdom. Derfor er jobbskaping og jobbsikkerhet en av de arabiske revolusjonenes aller største utfordringer, og det vil ventelig ikke kunne realiseres omgående.

– Om det overhodet vil skje, vil kun tiden vise, slutter Salim Haddad. – Og det er nok dét mer enn noe annet, som vil være suksesskriteriet for omveltningene. For hvis de unge i den arabiske verden ikke får den forbedringen i egne levevilkår som de har håpet på, vil de også være de første til å gjenoppta protestene, som vi har sett i Egypt i de første månedene av 2012.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

09.03.2012
15:03
16.12.2013 18:36



Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Martin Guttormsen Slørdal

Bjørn (64) har aldri fått en så stor lønnsøkning

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

Martin Guttormsen Slørdal

Da Skatteetaten ringte, ble Morten positivt overrasket

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Støtte til strømsparing går til de rikeste

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

TOPPSJEF: Peter Hebblethwaite, administrerende direktør i rederiet P&O Ferries, er kåret til verdens verste sjef av Den internasjonale faglige samorganisasjonen.

TOPPSJEF: Peter Hebblethwaite, administrerende direktør i rederiet P&O Ferries, er kåret til verdens verste sjef av Den internasjonale faglige samorganisasjonen.

House of Commons / Pa Photos / NTB

Sparket 800 ansatte via Zoom. Nå er han kåret til verdens verste sjef

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble feilaktig utvist fra Norge etter å ha tatt noen søppelsekker

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

Herman Bjørnson Hagen

Oljestans er uansvarlig, mener LO. – Et riktig skritt på veien, mener Fagforbundet

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Colourbox

Politimann kan havne i fengsel etter at han stjal fra jobben

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Mimmi Kvisvik ber om at statens satser for økonomisk sosialhjelp heves.

Mimmi Kvisvik ber om at statens satser for økonomisk sosialhjelp heves.

Hanna Skotheim

FO-lederen vil gjøre det enklere å få sosialhjelp: – Ingen skal leve under fattigdomsgrensa

Knut Viggen

Strømstøtte til bedriftene minner mest om Lotto, mener NHO-organisasjon

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)

Vinmonopolet fyller 100 år. Det kan vi takke fiskespisende franskmenn for


Flere saker