De unge taper i arabisk verden
Ungdommen var drivkraften i den arabiske våren, men står i dag som tapere i en region med verdens største ungdomsledighet.
– Unge i alderen 15-24 år er hardest rammet i den globale jobbkrisen. Det påpeker en ny rapport fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, som årlig tar pulsen på sysselsettingstendenser, og den tegner et temmelig dystert bilde.
På verdensplan var 12,7 % av denne aldersgruppen uten arbeid i 2011. Det svarer til 78,4 millioner par hender og er 4 millioner mer enn i 2007.
En av de hardest rammede regionene er Midtøsten og Nord-Afrika (MENA), hvor utilfredse unge i 2011 stilte seg fremst i protestene, som i flere stater førte til omveltninger og arabisk vår. I MENA-regionen lå ungdomsarbeidsløsheten i 2011 på hele 26,2 %, og det gir en tydelig pekepinn på regionens dype vanskeligheter, likesom det er en av de store utfordringene de arabiske revolusjonene akkurat nå står overfor.
Bremset vekst
«Unge mennesker føler at deres framtidsutsikter ser ytterst dystre ut, fordi deres sjanser til å få en tilfredsstillende jobb er (og fortsatt vil være) meget begrenset,» anfører rapporten som en av hovedårsakene til de arabiske opprørene.
«På tross av at de er bedre utdannet enn tidligere generasjoner, er deres jobbmuligheter begrenset, og derfor er deres sjanser til å leve en økonomisk uavhengig tilværelse meget små.»
Rapporten påpeker at den ekstreme fattigdommen er blitt kraftig redusert, samtidig som undervisning og helse har fått et løft. Men den relativt høye økonomiske veksten, som regionen har opplevd i det siste tiåret, er blitt erstattet av en kraftig bremsing, fordi de store politiske omveltningene har kastet en hel rekke land ut i økonomisk kaos. Og taperne i dette spillet blir de som også satte revolusjonene i gang i håp om et bedre liv – nemlig de unge.
«Den høye ungdomsarbeidsløsheten i regionen er sterkt bekymrende,» heter det i en pressemelding fra ILO.
Høyt utdannet – men feil utdanning
Følelsen av frustrasjon blant den arabiske verdens unge forsterkes av at deres foreldre ofte har investert mange penger i deres utdanning for å sikre dem en bedre framtid. Utdanningsnivået i MENA er steget kraftig de siste tiårene. Mange regimer har brukt den økonomiske veksten til å investere i universiteter, slik at det i 2009 var 467 universiteter i regionen mot bare 174 ti år tidligere. Men konklusjonen i dag lyder at det ble satset på kvantitet framfor kvalitet. De fleste steder ble universitetene bygd opp etter den samme stive og hierarkiske strukturen som også kjennetegnet statsapparatene, og det er kommet alvorlig i veien for kreativ tenkning og nyskaping. Og ikke minst har dette også satt sitt preg på resten av de lokale økonomiene, som dermed står overfor en hel rekke alvorlige utfordringer.
Generasjonskløft
Problemet er ikke mindre i en av de potensielt mest eksplosive deler av regionen, nemlig i Palestina. Her er utdanningsnivået høyt, og utdanningene er i større grad enn i andre deler av den arabiske verden innrettet etter arbeidsmarkedets behov. Men likevel henger jobbskapingen voldsomt etter det faktiske behovet for nye arbeidsplasser, og ikke minst må mange, nyutdannede palestinere ta jobber som de er voldsomt overkvalifiserte til – hvis de overhodet finner noe.
– Den israelske okkupasjonen og vanskelige økonomiske vilkår er naturligvis en del av forklaringen, sier den palestinske journalisten Nida Touma, som arbeider med problematikken.
– Men det er også snakk om en generasjonskløft. Stort sett hele den palestinske ledelsen er 50 år og over, og den mangler kreativitet og evne til å tilpasse seg den unge generasjonen på arbeidsmarkedet. De stoler ikke på de unge som ledere, og de er redde for endringer i en stadig mer kompleks verden, som de ikke forstår.
Mangler forståelse
Vi ber henne om å være litt mer konkret. Hun nevner begynnelsen på jasminrevolusjonen, oppstanden i Tunisia, som oppstod med de samme krav som de unge palestinere har i dag. Den unge generasjonen foreslo å støtte opprøret og de unge tunisieres reformkrav, men den palestinske ledelsen holdt på at det tunisiske regimet tilbake i 80- og 90-årene støttete palestinasaken, og at det derfor ville være utakknemlig å svikte den tunisiske lederen, Ben Ali, som jo kort etter ble styrtet.
– Årsaken til ledelsens beslutning om å forby palestinske demonstrasjoner i sympati med de tunisiske reformkravene, var frykt for at palestinere dér ville bli utvist, forklarer Nida Touma videre. – Men den slags vitner om en mangel på forståelse for reformer.
De unge palestinerne har ikke glemt reformkravene. Nida Touma ser det som et problem at store deler av den palestinske økonomien er dominert av små eller mellomstore, familieeide virksomheter, som hovedsakelig søker ufaglært arbeidskraft og administrative medarbeidere på laveste nivå.
Dessuten har palestinerne til felles med resten av den arabiske verden at de hører til de yngste befolkningene i verden. Hele 36 % av palestinerne er under 14 år, noe som betyr at behovet for nye arbeidsplasser vil stige sterkt i årene som kommer.
Jordanske reformer
Tar man den korte turen fra palestinerne på Vestbredden til nabolandet Jordan, finner man et sted der det rent faktisk blir gjort noe. Og det skjer, selv om Jordans økonomiske problemer er voldsomme. Men igjen melder spørsmålet seg om det er nok, og om det kommer i tide?
Tidligere på året sparket kong Abdallah landets regjering og innsatte en ny med beskjed om å gjennomføre reformer, og ikke minst skape ny sysselsetting for å møte en voksende sosial utilfredshet.
Den jordanske arbeidsløsheten har vært svakt fallende gjennom de senere årene, men stiger nå igjen som følge av den økonomiske utmattelsen som all uroen i Midtøsten har medført. Det siste tallet sier 12,5 %. Ifølge ILO-rapporten ligger ungdomsarbeidsløsheten på 27 %, som er noe over det regionale gjennomsnittet.
Høy ungdomsledighet
Blant unge menn er 23 % uten arbeid, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 45 %.
Men den jordanske utfordringen tegner seg for alvor ved et blikk på andre økonomiske nøkkeltall. Veksten i landets økonomi er falt fra vel 8 % i 2007 til omkring 3 %, og i samme periode er arbeidsstyrken vokst med 11 %, så den i 2009 rundet 2 millioner.
– Blant annet vil det bli avgjørende hvordan den nye regjeringen makter å skape nye arbeidsplasser for kvinner. Kun 23,3 % av de jordanske kvinnene er aktive på arbeidsmarkedet, sier dr. Salim Haddad, som forsker i økonomi og utvikling ved University of Jordan i hovedstaden Amman.
Blant de konkrete tiltakene fra regjeringens side er opprettelsen av egne økonomiske soner, hvor private virksomheter er fritatt for en rekke skatter og avgifter, dels for å øke deres internasjonale konkurransedyktighet, og dels for å stimulere en vekst som vil skape arbeidsplasser.
Det offentlige går også inn og subsidierer lønninger i en kortere eller lengre periode hvis en virksomhet til gjengjeld påtar seg å ta inn ny arbeidskraft. Og ikke minst sørger det såkalte Injaz-programmet for en konstant samordning av undervisningen i fagskoler og på universiteter med arbeidsmarkedets behov.
Men tross dette har de unge jordanerne i 24. marsbevegelsen ikke nedtonet sitt reformkrav. De ønsker representativt parlamentarisk styre, effektiv bekjempelse av korrupsjon, skattereform og en hel del andre merkesaker, som tilsammen skal gi de unge en framtidstro, som akkurat nå er vanskelig å få øye på.
– Det har jordanerne til felles med resten av Midtøsten og Nord-Afrika, sier Larbi Sadiki, som forsker på Midtøstens politiske forhold ved det engelske Exeter University.
Kan gjenoppta protestene
Også ILO bekrefter at ungdomsarbeidsløsheten har mange felles trekk over hele regionen, selv om det er lokale forskjeller. I Tunisia er ungdommen generelt bedre utdannet enn i Egypt, og Tunisia har også gjort mer enn de fleste andre land i regionen for å bekjempe diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet. Men dårlig lønn og elendige pensjonsforhold er et fellestrekk, og i tilfelle arbeidsløshet faller man raskt ned i fattigdom. Derfor er jobbskaping og jobbsikkerhet en av de arabiske revolusjonenes aller største utfordringer, og det vil ventelig ikke kunne realiseres omgående.
– Om det overhodet vil skje, vil kun tiden vise, slutter Salim Haddad. – Og det er nok dét mer enn noe annet, som vil være suksesskriteriet for omveltningene. For hvis de unge i den arabiske verden ikke får den forbedringen i egne levevilkår som de har håpet på, vil de også være de første til å gjenoppta protestene, som vi har sett i Egypt i de første månedene av 2012.
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard