JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De unge taper i arabisk verden

Ungdommen var drivkraften i den arabiske våren, men står i dag som tapere i en region med verdens største ungdomsledighet.



09.03.2012
15:03
16.12.2013 18:36

– Unge i alderen 15-24 år er hardest rammet i den globale jobbkrisen. Det påpeker en ny rapport fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, som årlig tar pulsen på sysselsettingstendenser, og den tegner et temmelig dystert bilde.

På verdensplan var 12,7 % av denne aldersgruppen uten arbeid i 2011. Det svarer til 78,4 millioner par hender og er 4 millioner mer enn i 2007.

En av de hardest rammede regionene er Midtøsten og Nord-Afrika (MENA), hvor utilfredse unge i 2011 stilte seg fremst i protestene, som i flere stater førte til omveltninger og arabisk vår. I MENA-regionen lå ungdomsarbeidsløsheten i 2011 på hele 26,2 %, og det gir en tydelig pekepinn på regionens dype vanskeligheter, likesom det er en av de store utfordringene de arabiske revolusjonene akkurat nå står overfor.

Bremset vekst

«Unge mennesker føler at deres framtidsutsikter ser ytterst dystre ut, fordi deres sjanser til å få en tilfredsstillende jobb er (og fortsatt vil være) meget begrenset,» anfører rapporten som en av hovedårsakene til de arabiske opprørene.

«På tross av at de er bedre utdannet enn tidligere generasjoner, er deres jobbmuligheter begrenset, og derfor er deres sjanser til å leve en økonomisk uavhengig tilværelse meget små.»

Rapporten påpeker at den ekstreme fattigdommen er blitt kraftig redusert, samtidig som undervisning og helse har fått et løft. Men den relativt høye økonomiske veksten, som regionen har opplevd i det siste tiåret, er blitt erstattet av en kraftig bremsing, fordi de store politiske omveltningene har kastet en hel rekke land ut i økonomisk kaos. Og taperne i dette spillet blir de som også satte revolusjonene i gang i håp om et bedre liv – nemlig de unge.

«Den høye ungdomsarbeidsløsheten i regionen er sterkt bekymrende,» heter det i en pressemelding fra ILO.

Høyt utdannet – men feil utdanning

Følelsen av frustrasjon blant den arabiske verdens unge forsterkes av at deres foreldre ofte har investert mange penger i deres utdanning for å sikre dem en bedre framtid. Utdanningsnivået i MENA er steget kraftig de siste tiårene. Mange regimer har brukt den økonomiske veksten til å investere i universiteter, slik at det i 2009 var 467 universiteter i regionen mot bare 174 ti år tidligere. Men konklusjonen i dag lyder at det ble satset på kvantitet framfor kvalitet. De fleste steder ble universitetene bygd opp etter den samme stive og hierarkiske strukturen som også kjennetegnet statsapparatene, og det er kommet alvorlig i veien for kreativ tenkning og nyskaping. Og ikke minst har dette også satt sitt preg på resten av de lokale økonomiene, som dermed står overfor en hel rekke alvorlige utfordringer.

Generasjonskløft

Problemet er ikke mindre i en av de potensielt mest eksplosive deler av regionen, nemlig i Palestina. Her er utdanningsnivået høyt, og utdanningene er i større grad enn i andre deler av den arabiske verden innrettet etter arbeidsmarkedets behov. Men likevel henger jobbskapingen voldsomt etter det faktiske behovet for nye arbeidsplasser, og ikke minst må mange, nyutdannede palestinere ta jobber som de er voldsomt overkvalifiserte til – hvis de overhodet finner noe.

– Den israelske okkupasjonen og vanskelige økonomiske vilkår er naturligvis en del av forklaringen, sier den palestinske journalisten Nida Touma, som arbeider med problematikken.

– Men det er også snakk om en generasjonskløft. Stort sett hele den palestinske ledelsen er 50 år og over, og den mangler kreativitet og evne til å tilpasse seg den unge generasjonen på arbeidsmarkedet. De stoler ikke på de unge som ledere, og de er redde for endringer i en stadig mer kompleks verden, som de ikke forstår.

Mangler forståelse

Vi ber henne om å være litt mer konkret. Hun nevner begynnelsen på jasminrevolusjonen, oppstanden i Tunisia, som oppstod med de samme krav som de unge palestinere har i dag. Den unge generasjonen foreslo å støtte opprøret og de unge tunisieres reformkrav, men den palestinske ledelsen holdt på at det tunisiske regimet tilbake i 80- og 90-årene støttete palestinasaken, og at det derfor ville være utakknemlig å svikte den tunisiske lederen, Ben Ali, som jo kort etter ble styrtet.

– Årsaken til ledelsens beslutning om å forby palestinske demonstrasjoner i sympati med de tunisiske reformkravene, var frykt for at palestinere dér ville bli utvist, forklarer Nida Touma videre. – Men den slags vitner om en mangel på forståelse for reformer.

De unge palestinerne har ikke glemt reformkravene. Nida Touma ser det som et problem at store deler av den palestinske økonomien er dominert av små eller mellomstore, familieeide virksomheter, som hovedsakelig søker ufaglært arbeidskraft og administrative medarbeidere på laveste nivå.

Dessuten har palestinerne til felles med resten av den arabiske verden at de hører til de yngste befolkningene i verden. Hele 36 % av palestinerne er under 14 år, noe som betyr at behovet for nye arbeidsplasser vil stige sterkt i årene som kommer.

Jordanske reformer

Tar man den korte turen fra palestinerne på Vestbredden til nabolandet Jordan, finner man et sted der det rent faktisk blir gjort noe. Og det skjer, selv om Jordans økonomiske problemer er voldsomme. Men igjen melder spørsmålet seg om det er nok, og om det kommer i tide?

Tidligere på året sparket kong Abdallah landets regjering og innsatte en ny med beskjed om å gjennomføre reformer, og ikke minst skape ny sysselsetting for å møte en voksende sosial utilfredshet.

Den jordanske arbeidsløsheten har vært svakt fallende gjennom de senere årene, men stiger nå igjen som følge av den økonomiske utmattelsen som all uroen i Midtøsten har medført. Det siste tallet sier 12,5 %. Ifølge ILO-rapporten ligger ungdomsarbeidsløsheten på 27 %, som er noe over det regionale gjennomsnittet.

Høy ungdomsledighet

Blant unge menn er 23 % uten arbeid, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 45 %.

Men den jordanske utfordringen tegner seg for alvor ved et blikk på andre økonomiske nøkkeltall. Veksten i landets økonomi er falt fra vel 8 % i 2007 til omkring 3 %, og i samme periode er arbeidsstyrken vokst med 11 %, så den i 2009 rundet 2 millioner.

– Blant annet vil det bli avgjørende hvordan den nye regjeringen makter å skape nye arbeidsplasser for kvinner. Kun 23,3 % av de jordanske kvinnene er aktive på arbeidsmarkedet, sier dr. Salim Haddad, som forsker i økonomi og utvikling ved University of Jordan i hovedstaden Amman.

Blant de konkrete tiltakene fra regjeringens side er opprettelsen av egne økonomiske soner, hvor private virksomheter er fritatt for en rekke skatter og avgifter, dels for å øke deres internasjonale konkurransedyktighet, og dels for å stimulere en vekst som vil skape arbeidsplasser.

Det offentlige går også inn og subsidierer lønninger i en kortere eller lengre periode hvis en virksomhet til gjengjeld påtar seg å ta inn ny arbeidskraft. Og ikke minst sørger det såkalte Injaz-programmet for en konstant samordning av undervisningen i fagskoler og på universiteter med arbeidsmarkedets behov.

Men tross dette har de unge jordanerne i 24. marsbevegelsen ikke nedtonet sitt reformkrav. De ønsker representativt parlamentarisk styre, effektiv bekjempelse av korrupsjon, skattereform og en hel del andre merkesaker, som tilsammen skal gi de unge en framtidstro, som akkurat nå er vanskelig å få øye på.

– Det har jordanerne til felles med resten av Midtøsten og Nord-Afrika, sier Larbi Sadiki, som forsker på Midtøstens politiske forhold ved det engelske Exeter University.

Kan gjenoppta protestene

Også ILO bekrefter at ungdomsarbeidsløsheten har mange felles trekk over hele regionen, selv om det er lokale forskjeller. I Tunisia er ungdommen generelt bedre utdannet enn i Egypt, og Tunisia har også gjort mer enn de fleste andre land i regionen for å bekjempe diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet. Men dårlig lønn og elendige pensjonsforhold er et fellestrekk, og i tilfelle arbeidsløshet faller man raskt ned i fattigdom. Derfor er jobbskaping og jobbsikkerhet en av de arabiske revolusjonenes aller største utfordringer, og det vil ventelig ikke kunne realiseres omgående.

– Om det overhodet vil skje, vil kun tiden vise, slutter Salim Haddad. – Og det er nok dét mer enn noe annet, som vil være suksesskriteriet for omveltningene. For hvis de unge i den arabiske verden ikke får den forbedringen i egne levevilkår som de har håpet på, vil de også være de første til å gjenoppta protestene, som vi har sett i Egypt i de første månedene av 2012.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

09.03.2012
15:03
16.12.2013 18:36



Mest lest

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Hanna Skotheim

88.000 uføre får ekstra penger i februar

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

Leif Martin Kirknes

Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»

Pernille Vestengen

Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa

Brian Cliff Olguin

June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge

Debatt

Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre.

Foto: Magasinet

Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet

Magasinet for fagorganiserte

«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen

Kommentar

Colourbox

«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen


Flere saker