Edvart Høyåsen

Tillitsvalgt ved Huntonit i Vennesla

I aldersgruppen mellom 20 og 29 år er det nå 4000 flere som sto utenfor, og totalt 16 prosent av «de unge» er nå i utenforskap.

Det bekymrer Nav-direktøren.

– Vi vet at det er mange i denne gruppa som både kan og vil jobbe, og vi må sørge for at de får muligheten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Nav-ansatt de nye tallene: – Jeg blir lei meg og håper dette er noe vi kan snu

Tidligere har regjeringen innført en ungdomsgaranti for å sikre de under 30 år tett og tilpasset oppfølging hos Nav. Det brukes også i år cirka 11 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak, og det er innført et introduksjonsprogram, for å få flere flyktninger i jobb.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret, og varsler at regjeringen snart vil legge fram en stortingsmelding, med flere tiltak for å få flere inn i arbeid og utdanning.

Nylig publiserte også SSB sine tall, som viser at det i løpet av de siste 12 månedene har blitt 24.000 flere arbeidsledige i Norge.

Utviklingen i ledighetstallene gir absolutt grunn til bekymring, så det haster med konkrete tiltak, som forhåpentligvis nå også innbefatter visse næringspolitiske tiltak.

En stor del av den økte ledigheten kan trolig tilskrives nedgangen i Norges største fastlandsnæring, som altså er byggenæringen. Lav byggeaktivitet og nedbemanninger i denne bransjen har pågått over lang tid, så økt ledighet burde derfor ikke komme helt uventet.

Debatt: Selv om man ikke har jobb, har man sin stolthet og verdighet

Ferske tall som kom fra boligprodusentene i uke 33, viser på landsbasis en ytterligere nedgang på 2 prosent i igangsatte nye boliger første halvår i 2024. Dette målt i forhold til første halvår i fjor, og nedgangen kom nå på tross av at det i også i 2023 ble bygget svært få nye boliger i Norge.

Tallene viser imidlertid store geografiske forskjeller: I Agder har det i første halvår vært en gledelig vekst i igangsettingen på 51 prosent, i forhold til samme periode i fjor. Mens eksempelvis Oslo går motsatt vei, og der var antall igangsatte boenheter 40 prosent under første halvår i 2023.

I Norge som helhet har 12 måneders igangsetting av nye boliger i senere tid ligget på under 14.000 nye boenheter, mens årlig behov er estimert til drøyt 29.000 nye boenheter.

Det bygges altså nå mindre enn halvparten av behovet. Samtidig har «dyrtid» og økte rentekostnader gjort det svært vanskelig for «de unge» å komme seg inn på boligmarkedet.

Boligbehovet i Norge har også økt som følge av krig i Europa, ved at Norge har bosatt mange flyktninger fra Ukraina. Lav byggeaktivitet skaper arbeidsledighet, samt at mangel på nye boliger også skaper boligmangel, boligprisvekst, og økte leiepriser i Norge.

Vi ser nå mange studenter «med lav betalingsevne» som sliter med å finne seg et sted å bo, mens det altså har vært nedbemanninger både i byggevareindustrien og videre i hele næringskjeden.

Husbanken kan være et viktig «finansielt instrument» for boligbyggingen, men allerede i april i år var det kommet inn flere søknader til Husbanken, enn det var midler til å betale ut i 2024. Dette i henhold til årets opprinnelige utlånsramme på cirka 30 milliarder kroner.

Ny forskning: Dette Nav-tiltaket gjør at færre blir helt uføre

På tross av at husbanken altså var «tom for penger» rundt påsketider, så lyttet ikke regjeringen til byggenæringen, som da ba om 10 milliarder ekstra i økt låneramme. I budsjettforliket mellom regjeringen og SV, ble imidlertid lånerammen økt med totalt 3 milliarder kroner.

Bra det kom tre friske milliarder til Husbanken i revidert nasjonalbudsjett i vår, men dette er bare «en dråpe i havet» hvis hensikten er å øke boligbyggingen til et bærekraftig nivå.

Forhåpentligvis vil den kommende stortingsmeldingen inneholde flere konkrete tiltak, for nå trengs det «kraftig lut».

Følgende konkrete tiltak bør nå settes inn, for å få bolignæringen på fote igjen:

* Øk utlånsrammen til husbanken kraftig, og tilby 10 års fastrentelån med eksempelvis 2 prosent rente, til alle som bygger ny bolig framover.

* Tilrettelegg for økt boligbygging gjennom raske offentlige søknadsprosesser og reguleringsplaner.

* Byggetekniske krav må holdes på et nivå som i minst mulig grad fordyrer og hindrer boligbygging.

* Renovering av eldre boliger må også prioriteres, f.eks. gjennom økt Enova-støtte til etterisolering, samt til utskifting av gamle vinduer ol.

Gjennomføring av disse tiltakene vil trolig igjen kunne skape ny optimisme og framtidstro i byggenæringen.

Tiltakene vil trolig også skape ny optimisme og framtidstro blant de mange unge mennesker, som nå sliter både med å komme inn på boligmarkedet, og med å få seg fast jobb.

Hvis derimot utenforskap «brenner seg fast blant de unge», så kan det på sikt skape store sosiale og økonomiske problemer. Både for den enkelte, og for samfunnet generelt!