JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ALLMENNGJORT: Jordbruks- og gartnerinæringen har allmenngjort minstelønn.

ALLMENNGJORT: Jordbruks- og gartnerinæringen har allmenngjort minstelønn.

Håvard Sæbø

«Allmenngjort minstelønn fungerer»

Arbeidstakerne nederst på lønnsstigen har fått økt lønn, og bedriftene er fornøyd med at konkurransen har blitt jevnere etter at allmenngjøring ble innført, skriver tre forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse.
07.01.2022
10:45
07.01.2022 12:08
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Allmenngjøring av tariffavtaler er et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av tariffavtalen som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, skal gjelde for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen. Loven sikrer tariffestet minstelønn til arbeidstakergrupper som utfører arbeid av samme art som arbeidstakere med tariffavtaler. Dette vurderes som særlig viktig for utenlandske arbeidstakere.

Samfunnsøkonomisk analyse har i samarbeid med SSB, FAFO og NTNU evaluert ordningen på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.

Bakgrunnen for innføring av lov om allmenngjøring var Stortingets godkjenning av EØS-avtalen i 1992. Loven ble imidlertid først aktualisert i 2004 i forbindelse med utvidelsen av EU/EØS.

Utvidelsen førte til en kraftig tilstrømning av arbeidskraft til Norge fra land som Polen og Litauen, og det ble også dokumentert at en vesentlig andel innvandrere hadde lønninger langt under tariffavtalenes minstesatser.

Det første allmenngjøringsvedtaket gjaldt tre tariffavtaler innenfor bygg-, elektro- og verkstedfag på syv landbaserte petroleumsanlegg. Siden har det kommet en rekke nye vedtak.

På kort sikt kan sosial dumping gi lavere kostnader for arbeidsgivere og lavere priser, men samtidig gir lavere lønn et velferdstap for arbeidstakerne. På lengre sikt virker sosial dumping konkurransevridende ved at virksomheter med relativt lavere lønnskostnader vinner fram.

Allmenngjort: Ni bransjar har fått lovfesta minstelønn. Sjå oversikten

Konkurransevridning som følger av at enkeltvirksomheter presser det generelle lønnsnivået nedover er ikke bare uheldig for svakere stilte arbeidstakere. Også produktivtetsveksten i samfunnet påvirkes negativt. Det følger blant annet av at insentivene til å investere i produktivitetsfremmende teknologi reduseres når kostnaden for arbeidskraft er relativt lav. På lengre sikt vil lavere produktivitetsvekst påvirke den økonomiske utviklingen for hele samfunnet negativt.

For å sikre at de ansatte får de lønns- og arbeidsbetingelser som de allmenngjorte tariffavtalene krever, er det vedtatt forskrifter om informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett. En hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskriftene. Bestillere har også påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Informasjon- og påseplikten gjør at store deler av næringslivet i praksis påvirkes av allmenngjøringsloven.

Overordnet konkluderer vi med at ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler er velfungerende.

Den forrige evalueringen fra 2015 fant at allmenngjøring har økt minstelønningene og at lønnsforholdene blant arbeidsinnvandrere ville ha vært adskillig dårligere uten allmenngjøring. I evalueringen viser vi at andelen lavtlønnede gjennomgående faller etter allmenngjøring, både for innvandrere og norskfødte.

Andelen lønnstakere med lønn under den allmenngjorte satsen faller klart året etter allmenngjøring. Dette støttes også i intervju med organisasjonene, der oppfatningen gjennomgående synes å være at vedtak om allmenngjøring bidrar til redusert sosial dumping.

Våre funn indikerer også at allmenngjøring bidrar til å hindre uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Redusert sosial dumping bidrar i seg selv til likere konkurransevilkår, ettersom lønnskostnadene blir tvunget opp i virksomheter som i utgangspunktet vil benytte lavere lønninger enn tarifflønn som konkurransefortrinn. Virksomheter som tidligere drev sosial dumping og tvinges til å øke lønnskostnadene, må enten akseptere lavere profitt eller øke prisene.

I en spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med evalueringen, finner vi at et betydelig antall virksomheter opplever økte kostnader som følge av allmenngjøring. I intervjuer oppga imidlertid samtlige virksomheter at allmenngjøring overordnet har vært positivt for deres næring. Dette begrunnes gjerne med at allmenngjøring har bidratt til å skape likere konkurransevilkår. Noen rapporterer om økt lønnsomhet som følge av redusert konkurranse fra virksomheter som driver sosial dumping.

Vi finner heller ikke tegn til endringer i virksomhetsnedleggelser etter allmenngjøring. Dette indikerer at allmenngjøring tvinger fram omstilling, men uten å være så inngripende at bedrifter må legge ned.

I tillegg til å redusere sosial dumping og uheldig konkurransevridning for det norske arbeidsmarkedet, kunne vedtak om allmenngjøring tenkes å ha utilsiktede effekter. For eksempel var det en god del skepsis både i fagbevegelsen og på arbeidsgiversiden da man åpnet opp for allmenngjøring, blant annet fordi man fryktet at organisasjonsgraden ville falle.

Våre analyser tyder på at allmenngjøring generelt ikke har hatt konsekvenser for organisasjonsgraden eller tariffavtaledekningen i de allmenngjorte områdene. Dette støttes også i intervju og spørreundersøkelse, som om noe finner tegn til svakt positive effekter. Vi finner heller ingen ting som tyder på at allmenngjøring har hatt en negativ effekt på ansettelsen av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.

Sammenfattet viser evalueringen at allmenngjøring fungerer etter hensikten, gjennom å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at ordningen videreføres. Vi foreslår heller ikke større endringer, men påpeker noen mulige justeringer, blant annet bedre informasjon, flere tilsyn og strengere sanksjoner mot brudd.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.01.2022
10:45
07.01.2022 12:08



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»