ALLMENNGJORT: Jordbruks- og gartnerinæringen har allmenngjort minstelønn.
Håvard Sæbø
«Allmenngjort minstelønn fungerer»
Arbeidstakerne nederst på lønnsstigen har fått økt lønn, og bedriftene er fornøyd med at konkurransen har blitt jevnere etter at allmenngjøring ble innført, skriver tre forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av tariffavtalen som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, skal gjelde for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen. Loven sikrer tariffestet minstelønn til arbeidstakergrupper som utfører arbeid av samme art som arbeidstakere med tariffavtaler. Dette vurderes som særlig viktig for utenlandske arbeidstakere.
Samfunnsøkonomisk analyse har i samarbeid med SSB, FAFO og NTNU evaluert ordningen på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.
Bakgrunnen for innføring av lov om allmenngjøring var Stortingets godkjenning av EØS-avtalen i 1992. Loven ble imidlertid først aktualisert i 2004 i forbindelse med utvidelsen av EU/EØS.
Utvidelsen førte til en kraftig tilstrømning av arbeidskraft til Norge fra land som Polen og Litauen, og det ble også dokumentert at en vesentlig andel innvandrere hadde lønninger langt under tariffavtalenes minstesatser.
Det første allmenngjøringsvedtaket gjaldt tre tariffavtaler innenfor bygg-, elektro- og verkstedfag på syv landbaserte petroleumsanlegg. Siden har det kommet en rekke nye vedtak.
På kort sikt kan sosial dumping gi lavere kostnader for arbeidsgivere og lavere priser, men samtidig gir lavere lønn et velferdstap for arbeidstakerne. På lengre sikt virker sosial dumping konkurransevridende ved at virksomheter med relativt lavere lønnskostnader vinner fram.
Allmenngjort: Ni bransjar har fått lovfesta minstelønn. Sjå oversikten
Konkurransevridning som følger av at enkeltvirksomheter presser det generelle lønnsnivået nedover er ikke bare uheldig for svakere stilte arbeidstakere. Også produktivtetsveksten i samfunnet påvirkes negativt. Det følger blant annet av at insentivene til å investere i produktivitetsfremmende teknologi reduseres når kostnaden for arbeidskraft er relativt lav. På lengre sikt vil lavere produktivitetsvekst påvirke den økonomiske utviklingen for hele samfunnet negativt.
For å sikre at de ansatte får de lønns- og arbeidsbetingelser som de allmenngjorte tariffavtalene krever, er det vedtatt forskrifter om informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett. En hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskriftene. Bestillere har også påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Informasjon- og påseplikten gjør at store deler av næringslivet i praksis påvirkes av allmenngjøringsloven.
Overordnet konkluderer vi med at ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler er velfungerende.
Den forrige evalueringen fra 2015 fant at allmenngjøring har økt minstelønningene og at lønnsforholdene blant arbeidsinnvandrere ville ha vært adskillig dårligere uten allmenngjøring. I evalueringen viser vi at andelen lavtlønnede gjennomgående faller etter allmenngjøring, både for innvandrere og norskfødte.
Andelen lønnstakere med lønn under den allmenngjorte satsen faller klart året etter allmenngjøring. Dette støttes også i intervju med organisasjonene, der oppfatningen gjennomgående synes å være at vedtak om allmenngjøring bidrar til redusert sosial dumping.
Våre funn indikerer også at allmenngjøring bidrar til å hindre uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Redusert sosial dumping bidrar i seg selv til likere konkurransevilkår, ettersom lønnskostnadene blir tvunget opp i virksomheter som i utgangspunktet vil benytte lavere lønninger enn tarifflønn som konkurransefortrinn. Virksomheter som tidligere drev sosial dumping og tvinges til å øke lønnskostnadene, må enten akseptere lavere profitt eller øke prisene.
I en spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med evalueringen, finner vi at et betydelig antall virksomheter opplever økte kostnader som følge av allmenngjøring. I intervjuer oppga imidlertid samtlige virksomheter at allmenngjøring overordnet har vært positivt for deres næring. Dette begrunnes gjerne med at allmenngjøring har bidratt til å skape likere konkurransevilkår. Noen rapporterer om økt lønnsomhet som følge av redusert konkurranse fra virksomheter som driver sosial dumping.
Vi finner heller ikke tegn til endringer i virksomhetsnedleggelser etter allmenngjøring. Dette indikerer at allmenngjøring tvinger fram omstilling, men uten å være så inngripende at bedrifter må legge ned.
I tillegg til å redusere sosial dumping og uheldig konkurransevridning for det norske arbeidsmarkedet, kunne vedtak om allmenngjøring tenkes å ha utilsiktede effekter. For eksempel var det en god del skepsis både i fagbevegelsen og på arbeidsgiversiden da man åpnet opp for allmenngjøring, blant annet fordi man fryktet at organisasjonsgraden ville falle.
Våre analyser tyder på at allmenngjøring generelt ikke har hatt konsekvenser for organisasjonsgraden eller tariffavtaledekningen i de allmenngjorte områdene. Dette støttes også i intervju og spørreundersøkelse, som om noe finner tegn til svakt positive effekter. Vi finner heller ingen ting som tyder på at allmenngjøring har hatt en negativ effekt på ansettelsen av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.
Sammenfattet viser evalueringen at allmenngjøring fungerer etter hensikten, gjennom å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at ordningen videreføres. Vi foreslår heller ikke større endringer, men påpeker noen mulige justeringer, blant annet bedre informasjon, flere tilsyn og strengere sanksjoner mot brudd.
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
KJØRTE I POLEN: Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.
Erlend Tro Klette
Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
OMFATTENDE: NTL NAV har beregnet at når etaten velger delegerte forhandlinger, går det med rundt 51 000 arbeidstimer til dette.
Colourbox.com
Nav sløser bort millioner i lokale forhandlinger, mener tillitsvalgte
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Postens behandling av sjåførene skaper usikkerhet
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie